Følèr at vi har feilet som foreldre.

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har ei datter på 7 måneder.

Hun var veldig ønsket og planlagt. Vi trodde at vi var godt forberedt. Vi har begge faste jobber, hus, bil og klarer oss fint økonomisk. Vi er i begge i tidlig 30-årene. 

Dette er vanskeligere enn vi trodde. Hun sover så lite, kan hende til sammen 4 timer på natten, mye oppvåkninger. Og på dagen sover hun Max 20 til 30 minutter nupper. Hun er nesten alltid ulykkelig. Vi prøver å innføre rutiner anngående mat ( jeg ammer, kan hende ammer for mye, for hun liker ikke å spise), soving.  Jeg går ut på trilletur med henne hver dag. Hun hater å ligge i vogn, bæresele kan gå i noen minutter, men så hyling. Vi prøver å underholde henne, men hun blir fort lei uansett hva vi gjør.

Jeg har vært på barselgruppe. Der alle andre mødre ser så freshe ut, med deres babyer som smiler og ser så lykkelige ut. Her kommer da jeg...Forsøker å holde meg våken, glad hvis jeg har på meg nogenlunde rene klær, med en baby som hyler og er ikke fornøyd. ...

Hvorfor får jeg det ikke til? 

Anonymkode: e0b36...44d

[Anonym bruker]

Babyer er så ulike... Og noen babyer er mye vanskeligere enn andre! Uten at det betyr at de fortsetter å være vanskelige når de blir litt eldre. Eller at foreldrene gjør noe feil.

Som førstegangs er det nok enklere å føle seg mislykket, men mest sannsynlig gjør dere ingenting feil.

Det blir bedre, jeg lover 

Anonymkode: e295f...ace

[Anonym bruker]

Du får det ikke til fordi datteren din åpenbart plages av noe. Hvis du ikke har vært til lege enda drar du dit sporenstreks. Be om henvisning til barnelege. Ikke gi deg før du får et ordentlig svar. 

Stakkars liten, hun er sikkert helt utslitt av smerter. 

Anonymkode: 3f903...7e6

[Anonym bruker]

7 mnd.. Da kan du la henne sitte litt i vogna.  La henne se litt. Helt vanlig at hun ikke vil ligge i vogna. Begynner å bli stor 😊 spiser hun mat? Blir mere mett og sover bedre med brød og grøt i magen. 😊 

Anonymkode: f06d5...e06

[Anonym bruker]

Uff, så vanskelig! Jeg tenker at det nok ligger "noe" til grunn, og at det "noe" gjerne kan være helsemessig. Har dere vært hos barnelege? 

Når barnet dier bør det være frivillig, og såfremt det dier av egen fri vilje tror jeg ikke du ammer for mye. 

Når det er sagt, jeg har vært omtrent der du er nå (minus dårlig nattessøvn) og det var omtrent i den tiden det begynte å gå seg til for oss. Det hadde litt med den bakenforliggende årsaken (gørs) men også at vi som foreldre lærte noen nye triks i den tiden. Jeg leste meg opp på Circle of Security og begynte å trene meg på anerkjennende kommunikasjon blant annet. Kunnskap er gull. 

Hvis barnet ikke liker vogn ville jeg droppet vogn rett og slett. Finn ut hva som fungerer for dere. Vi er flere som har barn som ikke følger "norsk standard" (uten at det trenger å være noe galt med dem av den grunn). 

Stor klem. 

Anonymkode: 49b5f...66c

[Anonym bruker]

Høres ut som vårt første barn. Vår hadde mange låsninger i rygg og nakke, og hatet derfor å ligge alene, ligge i vogn, kjøre bil osv. Anbefaler dere å la en manuellterapeut eller kiropraktor se på henne, finn noen som er spesialist på barn. Vi var flere runder med lege, barneavdeling på sykehus osv uten å få noe hjelp. Det var kiropraktoren som reddet oss! 

Anonymkode: 1fa23...829

[litekreativtbrukernavn]

Klem til deg! Var like overveldet selv med førstemann... Ikke sov han, ammet hver time, mye syk etterhvert (var «ørebarn»). Alle så ut som om de taklet det fint, mens jeg selv bare prøvde å overleve.

Fikk hjelp for barseldepresjon på helsestasjonen. 

En ting kan jeg love deg -Det blir bedre 💜 Etterhvert sover de, og kan kommunisere, og ting løsner mer og mer.

Tro meg, ingen klarer alt selv om det ser sånn ut 😉💜 

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg har faktisk ikke tenkt at det kan være noe helsemessige årsaker bak det. Jeg og min mann har nok bare kommet i den tanken at vi er udugelige foreldre. Og at det er derfor hun er slik. Men jeg skal bestille en time hos legen. Jeg vil jo ikke at hun skal ha det vondt! Kan hun ha hatt det vondt lenge, og vi ikke har oppdaget det? 

Hun elsker pupp. Så ammingen går greit. Hun er ikke så glad i grøt, får inn en skje her og nå. Gir henne most frukt og grønnsaker. Det er litt mer populært. 

Anonymkode: e0b36...44d

[Anonym bruker]

Kjenner meg så utrolig igjen. 

Om det er noen trøst så landet livet for oss etterhvert uten at vi gjorde noe "magisk" eller at vi fant noe falt med gutten vår. 

Han er nå en glad, sosial, klok, omsorgsfull og fantastisk 6-åring og jeg har for lengst sluttet å føle meg fullstendig mislykket som mor.

Kanskje finner dere noe konkret som kan hjelpe, men ikke slit dere ut på å lete etter det. Finn noen som kan hjelpe og støtte dere mens livet er som det er nå og vit at det går over! 

 

Anonymkode: cffd8...210

[LME1001]

Ta henne til kiropraktor.

[Anonym bruker]

Sånn var det med min første også. 9 år nå og fortsatt like sint og krevende. De 6 siste årene har jeg tenkt det samme hver dag; - jeg tror ikke jeg orker en dag til...

Anonymkode: 89372...7b3

[Anonym bruker]

Du/dere har ikke feilet, men babyer er veldig forskjellige og muligens sliter deres baby med noe som gjør henne ekstra urolig og utilpass. Jeg har to barn og den ene slet veldig med søvn og uro, sov bare korte dupper, gråt mye og var sjelden fornøyd og likte ikke å ligge i vogn. Jeg var så sliten og ulykkelig og så lei av alle velmente råd som liksom indikerte at vi gjorde noe feil. Den andre babyen vår var rolig og tilfreds, sov så og si hele natten med unntak av litt pupp i 03 tida fra første stund og tok lange, gode soveøkter på 2-4 timer. Hun likte å ligge i vogna og sov godt i bilen. Det var ganske tilfredsstillende å kunne bevise at vi "fikk det til" vi også, vi hadde ikke gjort ting så galt med hun første. Det skulle etterhvert vise seg at den urolige/søvnløse var plaget av refluks og også hadde ADHD. Mener ikke å skremme deg altså, det er bare min historie og behøver ikke å bety at din baby har noen diagnoser. Hun er liten ennå og mange sliter med søvn og uro når de er små, men jeg tolker innlegget ditt som at søvn, uro og gråt er et ganske stort problem hos dere og ville nok tatt det opp med lege og fått en grundig sjekk om det kan være noen forklaringer. Ønsker dere lykke til!

Anonymkode: 950c2...1a4

[Anonym bruker]

Det er som å lese om meg selv og vårt mellomste barn. Nesten skremmende likt. Vår hadde i tillegg kolikk og taklet ikke å kjøre bil det første året av sitt liv. Holdt på å bli gal, kanskje jeg til og med var gal et lite øyeblikk av hans første år.. Lurt å ta en tur til legen, sjekke for evt låsninger osv. Min feilte ingenting, var bare ekstremt krevende. Les litt om High need baby, kjenner du igjen noe? 

Hvis det er noen trøst blir det så unedelig mye bedre. Min gutt er nå 9 år og er den roligste, mest empatiske og smarteste niåringen jeg vet om. Sovet godt hele natten siden han var to år, sier de mest forunderlige ting og overrasker oss daglig. 

Ikke sammenlign deg med de andre. Senk skuldrene og tenk at dere er gode nok. La ting gå etter barnets tempo, ikke fordi alle andre gjør sånn og sånn. Dere må være fullstendig utslitte, ikke slit dere ut med å være perfekte på andre områder eller tenke på alt dere «burde» gjøre. Tenk at det er unntakstilstand og at det blir bedre. 

Jeg har tre barn og det nærheten jeg har til mitt mellomste (mest krevende) barn er spesiell. Han har vært så tett på og krevd så mye av meg at det er noe som er annerledes. Elsker barna mine og de er spesielle på hvert sitt vis, men det som var så krevende at jeg holdt på å miste forstanden av den gang er i dag et fint minne. Det blir bedre.

Anonymkode: 62806...562

[Anonym bruker]

Tror dessverre det du beskriver HI er like vanlig som alle disse som sover godt, har nysminkede og uthvilte mødre osv. 
Det går over. Vår yngste fant det passende å begynne å sove da han var tre. Han sover fortsatt veldig lite (er fem nå).
Det går seg til. Og du er like vellykket (eller mislykket) som alle andre foreldre. 
Stå på, det går over. 
Men jeg ville nok tatt en tur til osteopat og/eller kiropraktor jeg også, bare for å sjekke. Men ikke tro at du får sove mer verken av det eller grøt..... den fella har folk gått i før. Uten å være mislykket, men sliten, det er noe annet.

Anonymkode: 48933...04f

[Anonym bruker]

Så vondt for dere. Enige med de andre. Sjekk om det er noe fysisk galt. Hadde du en tøff fødsel? 

Ellers kan du lese litt om «high need babies». Hadde en slik selv. Det løsnet mye da han var 15-18 måneder, for da lærte han å snakke. Slike babyer kan være begavede og smarte. Kanskje er din baby også sensitiv for lyder, lys og mange inntrykk. Da kan det hjelpe å skjerme henne litt og ikke minst gi masse kroppskontakt. Det er egentlig ikke naturlig for en baby å ligge i en vogn. 

Anonymkode: 702e3...0e6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som vårt første barn. Vår hadde mange låsninger i rygg og nakke, og hatet derfor å ligge alene, ligge i vogn, kjøre bil osv. Anbefaler dere å la en manuellterapeut eller kiropraktor se på henne, finn noen som er spesialist på barn. Vi var flere runder med lege, barneavdeling på sykehus osv uten å få noe hjelp. Det var kiropraktoren som reddet oss! 

Anonymkode: 1fa23...829

Dette. 

Kiropraktor reddet oss også💜

Anonymkode: 47afb...d0e

[Anonym bruker]

Hi her.

Takker for svar.

Jeg gråter her. Så jeg er ikke udugelig? 

Min mann hjelper meg mye. Han tar mye ansvar her, og selvsagt er like utslitt som meg. 

Vi skal ta henne til lege denne uka. Kan hende er det noe fysisk forklaring. Vi ser jo at noe er galt. Hun skulle ha sovet mer, hun skulle ha spist mer. Men av og til så blir det for mye. Vi har grått mye sammen, min mann og meg. Vi har til og med snakket om at det er bedre at hun bor hos noen andre. En forferdelig tanke. Vi har nok slitt med depresjon begge. 

Anonymkode: e0b36...44d

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Takker for svar.

Jeg gråter her. Så jeg er ikke udugelig? 

Min mann hjelper meg mye. Han tar mye ansvar her, og selvsagt er like utslitt som meg. 

Vi skal ta henne til lege denne uka. Kan hende er det noe fysisk forklaring. Vi ser jo at noe er galt. Hun skulle ha sovet mer, hun skulle ha spist mer. Men av og til så blir det for mye. Vi har grått mye sammen, min mann og meg. Vi har til og med snakket om at det er bedre at hun bor hos noen andre. En forferdelig tanke. Vi har nok slitt med depresjon begge. 

Anonymkode: e0b36...44d

Sender en stor klem! Søvnmangel over tid er utrolig tøft! Det er veldig bra dere støtter hverandre! 

Har dere noe familie/venner som kan hjelpe til en natt eller to så dere får sovet litt sammenhengende? Det gjør det så mye enklere å takle dagene og være der for babyen og for hverandre. 

Du er ikke udugelig og babyen får det ikke bedre hos andre! Alle babyer er ikke enkle, og det første året kan være utrolig tøft. 

 

Anonymkode: 6fe73...f43

[Anonym bruker]

Uff , så vondt å lese. Sier som de over her, ville ringt lege og fått time så raskt som mulig i tilfelle det er noe som plager henne. Alle babyer er forskjellige, men nesten uansett hvordan babyen er tror jeg de fleste foreldre tidvis føler seg vanvittig utslitt. 

Det viktigste du kan gjøre frem til det er nok å være der for henne, gi henne det hun trenger av kos og omsorg og amm i vei ❤ Fokuser på maten hun liker frem til dere vet noe mer. Kanskje hun reagerer på noe eller har vondt i magen? Løsninger som gjør at hun får vondt av å ligge? High need baby? Jeg aner ikke, men håper dere finner ut av det.

Lykke til 😊

Anonymkode: 01c05...9b6

[litekreativtbrukernavn]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi.

Jeg har faktisk ikke tenkt at det kan være noe helsemessige årsaker bak det. Jeg og min mann har nok bare kommet i den tanken at vi er udugelige foreldre. Og at det er derfor hun er slik. Men jeg skal bestille en time hos legen. Jeg vil jo ikke at hun skal ha det vondt! Kan hun ha hatt det vondt lenge, og vi ikke har oppdaget det? 

Hun elsker pupp. Så ammingen går greit. Hun er ikke så glad i grøt, får inn en skje her og nå. Gir henne most frukt og grønnsaker. Det er litt mer populært. 

Anonymkode: e0b36...44d

Min viste seg å ha væske i mellomøret, og polypper/falsk mandel, som ga økt trykk når han lå og dermed førte til ubehag/mange oppvåkninger. Sov Max sammenhengende i 45min, hele døgnet. Og vogn kunne vi glemme, den ble solgt (meget) pent brukt etter 12mnd. -Det tok oss nesten to år og finne ut av. Lillebroren ble henvist ønh for utredning på ett års kontrollen, for og si det sånn  Men skal sies at han ikke var lik (så det er håp, om dere skal ha fler noen gang). 

Så det er helt klart verdt å få en ordentlig fysisk utredning for å være sikker. (Om det så er lege/kiropraktor/fysio...) 

-Du og mannen din er ikke udugelige! Tvert imot, jenta di er kjempe heldig som har deg som mamma som tenker på å spørre andre om råd! I tillegg så leser jeg utfra det du skriver at du virkelig prøver så godt du kan. 

Hold ut, flinke mamma, det blir uansett bedre 

Endret 20. oktober 2018 av litekreativtbrukernavn

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Takker for svar.

Jeg gråter her. Så jeg er ikke udugelig? 

Min mann hjelper meg mye. Han tar mye ansvar her, og selvsagt er like utslitt som meg. 

Vi skal ta henne til lege denne uka. Kan hende er det noe fysisk forklaring. Vi ser jo at noe er galt. Hun skulle ha sovet mer, hun skulle ha spist mer. Men av og til så blir det for mye. Vi har grått mye sammen, min mann og meg. Vi har til og med snakket om at det er bedre at hun bor hos noen andre. En forferdelig tanke. Vi har nok slitt med depresjon begge. 

Anonymkode: e0b36...44d

Dere er absolutt ikke udugelige! Lurt å starte med en tur til legen, men husk også at legen ikke vil anbefale dere å ta henne med til kiropraktor. Vi var mange runder hos lege, barnelege og fysioterapeut, og alle sa at det ikke var noe gale fysisk. Vi måtte bare holde ut, så ville det nok gå over av seg selv. Vi så at det var noe som plaget jenta vår, så nektet å bare la det ligge. Søkte mye på nettet, og fant til slutt en kiropraktor som skulle være kjempeflink med barn. Barnet vårt var vel 7-8 mnd ved første behandling, og allerede etter et par behandlinger var hun mye bedre. Kiropraktoren mente hun hadde hatt låsninger helt siden fødselen. Vi fikk skikkelig dårlig samvittighet for å ha latt henne ha det slik så lenge... På venterommet var hele veggen full av takkekort og bilder av barn som denne kiropraktoren hadde hjulpet, så det er tydelig at det er mange små som er plager med låsninger. Så dersom legen ikke finner noe gale hos deres barn, så anbefaler jeg uansett en tur til kiropraktor. Masse lykke til, håper det bedrer seg for dere

Anonymkode: 1fa23...829

[Mumua]

Du kan sende meg pm om du vil Hi

Vi har vært gjennom mye med våre to, første gråt mer eller mindre i 10 mnd. Slet med melkeproteinintoleranse, låsninger og i tillegg en high need baby. Sov 2-3 timer tilsammen (oppstykket) i døgnet de første 6 mnd, holdt på å bli fullstendig gal. Alt løste seg etterhvert, fra hun var 12 mnd sov hun fra 19 til 07 uten en lyd, verdens enkleste å legge. Så det er håp!

 

Nr 2 ble født med KISS etter styrtfødsel og fikk så klart kolikk i tillegg. Han er 11 mnd nå og holder oss fortsatt våkne hele natta, men det er en prosess og ting blir sakte bedre.

Har begge gangene følt meg som ei ræva mor, av hundre ulike grunner. Men vi er som regel ikke det 😉 Det går seg til.

Når det er sagt høres det ut som det kan ligge noe fysisk i bunn her, kanskje er det ikke store greiene som må til. Lege og kiropraktor ville jeg førsøkt sånn umiddelbart og så tatt det derfra. 

Endret 20. oktober 2018 av Mumua
Skrivefeil

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler også kiropraktor. Sønnen vår hadde også låsninger etter fødsel. Trangt å komme ut som førstemann...

Anonymkode: 7862e...f3a

[Tekla123]

Kiropraktor virket her også 😊

[Anonym bruker]

Vokse hun som hun skal? Følger kurven? I såfall har hun det nok ganske greit. Men en legesjekk er nok på sin plass. Og så er det kanskje noen bestemødre eller tanter som kan trå til litt? Man blir GAL av langvarig mangel på søvn. Been there..

Anonymkode: 1a267...94c