Utbrent. Tips?

[Anonym bruker]

I følge legen min er jeg visst utbrent. Jeg får egentlig litt frysninger av hele begrepet fordi det føles så motepreget, noe "alle" er innimellom, men det var altså legen sin dom. Han baserte det på at jeg har hatt vanvittig mye på meg over lang tid, og at nå som jeg ikke lenger må forholde meg til annet enn et normalt liv med jobb, barn og mann, så sa kroppen fra. F.eks. med mye hjertebank, hårtap, ukontrollerte skjelvinger, svimmelhet, veldig trøtt osv. Jeg ble selvsagt sjekket grundig fysisk først, men er visst i tipp-topp fysisk form ellers med nok av både jern, vitaminer osv.

I alle fall, jeg fikk beskjed om å hvile mye, gå litt turer i skog og fjell og ellers gjøre ting jeg har lyst til, men som ikke er krevende. Så jeg gjør det. De første to ukene etter "kollapsen" min klarte jeg bare å lage middag, så var jeg utslitt, men de siste to ukene har jeg orket litt og litt mer. Det verste er likevel følelsen av å føle at det meste er slitsomt og et ork, spesielt i forhold til ungene. 

Noen med noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme meg ovenpå igjen litt fortere? Og hvor lang tid tar sånne ting? Har vært sykemeldt en hel måned nå og er sykemeldt ut oktober, men legen så at han nok trodde det ville bli noen måneder(!) til. Jeg vil ikke være sykemeldt i flere måneder! Føler meg så ubrukelig, men samtidig kjenner jeg jo at jeg blir helt dårlig bare av å tenke på å jobbe igjen, enda jeg elsker jobben min.

Anonymkode: 20dfc...176

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt i et år..

Anonymkode: de9bf...35b

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var sykemeldt i et år..

Anonymkode: de9bf...35b

1 år?!? 😱 Ok, hvordan kjente du at du var fin igjen da? Gjorde du noe aktivt selv for å bli bedre?

HI

Anonymkode: 20dfc...176

[Anonym bruker]

Jeg har nøyaktig samme symptom. Mye press over tid. Men jeg har i tillegg fått påvist folatmangel og lavt stoffskifte. Jeg fikk 5 uker sykemelding, og er enda ikke i form igjen. Men jeg skal prøve å begynne på jobb neste uke igjen likevel. Får se hvordan det går. Er stuptrøtt, men hjertebanket har gitt seg. Kommer det tilbake igjen får jeg bare gå til legen igjen. Føler jeg ikke kan gå så mye sykemeldt pga dette. Må si dere har veldig «snille» fastleger som gir så lange sykemeldinger. 

Jeg tenker at jeg må se på hva jeg kan endre i livet mitt. Jeg har tatt tak i det som stresser meg. Jeg klaget mye til jobben, som har gjort noen endringer for meg. Jeg har meldt meg ut av ulike verv pga sykemeldingen. Jeg påtar meg lite ansvar og engasjement. Gjør ting enkelt hjemme. Sørger for nok søvn. Gjør noen ting som er bare for meg selv. Håper dette vil hjelpe. Og skal starte med yoga og meditasjon, samt turer, istedenfor helsestudio. 

Å legge seg ned altfor lenge tror jeg kan føre til slapphet også. Men noen grep må man jo ta. Man må se på hva som utløste stresset i utgangspunktet.

God bedring til deg

Anonymkode: 1ddf0...12e

[Anonym bruker]

Var sykemeldt i 6 mnd. Var helt flat. Energien kom tilbake. Men var innom suicidale tanker i flere mnd fordi jeg var totalt nede og deppa av stygt brudd for flere år tilbake og alenemordkap osv. Jeg gjorde en stor feil: jeg tok Alt ut over kjæresten min. Etter å ha vært snill ikke og båret livet gjennom ble jeg er monster i ett år. Klarte ikke bremse. Måtte gjenvinne identitet og grenser. Han sto der og nå er jeg fin. Gjett hva som skjedde? Nå er han totalt utbrent av min utbrenthet og jeg er pårørende. Han er avvisende, irritabel og har null energi. 

 

Mitt tips er iallfall: er det emosjonelt kaos i tillegg til fysisk utbrenthet: ta det med en psykolog eller lag en tråd her og spy ut alt der. Ikke føkk med kjærligheten.

 

Så mitt spørsmål: hvordan er msn best pårørende for en som er deprimert og utbrent?

Anonymkode: e36ae...8c9

[Anonym bruker]

Les om energiøkonomisering for me pasienter, så får du gode tips for å tilpasse hverdagen dårlig form. Ta det på alvor med en gang og det går kanskje fortere over. Jeg har selv vært syk i 8 år sånn ca, så det finnes ingen snarveier til Rom...! (dog har jeg me, men jeg har mer troen på hvile og energiavpassing for alle pasienter som sliter med utmattelse enn et krav om «ut i skauen og opp i trærne».)

Anonymkode: 1baba...c5c

[Anonym bruker]

Jeg ble utbrent i tillegg til hodepine og ryggsmerte. Jeg har vært "nede" i flere år og akkurat begynt å jobbe igjen. Det jeg anbefaler deg er å hvile ut, mens barna ikke er hjemme. Bruk tid på å gjøre det som du blir glad av. Prøv å tenk positivt. Gjør ting med barna dere synes er morsomt, som dere kanskje ikke pleier. Maten kan av og til være enkel, for eks fiskegrateng. Har dere råd og du har ork, så kan dere av og til ta middagen på et pizzeria, kafeteria o.l.

Jeg opplevde ihvertfall personlig at de "vanlige" hverdagslige rutinene var de som føltes tyngst å gjøre, når utbrentheten var på det værste. Å hvile ut og snu litt på det daglige og prøve å se gleden i hverdagen har hjulpet meg. Det tok jeg meg lang tid og er fortsatt ikke 100%. Men håper du kan komme deg fortere, enn det jeg gjorde. 

Anonymkode: 2af57...b6b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

1 år?!? 😱 Ok, hvordan kjente du at du var fin igjen da? Gjorde du noe aktivt selv for å bli bedre?

HI

Anonymkode: 20dfc...176

En ting på dette området HI. Aldri sitt å tenk på hva du skulle gjort og burde gjort. Ikke ha dårlig samvittighet for det du ikke har gjort. Aksepter at situasjonen er som den er. Jeg har brukt mye energi på å tenke på alt du burde ha gjort. Det gjør deg bare mer sliten. Hvil når du trenger og kan. Når du har energi og overskudd, så prioriterer du de viktigste gjøremålene. Når du ikke orker mer, så vær fornøyd og stolt over det du har gjort. Når ikke alt i hverdagen lenger føles som et ork, så begynner du å bli klar for å jobbe.

Anonymkode: 2af57...b6b