Kan utroskap noen ganger være bra?

[Anonym bruker]

Jeg har møtt en nydelig, deilig mann. Et virkelig unikt menneske som har gjort meg helt besatt.

Men. Jeg er gift og har to barn. Vi har hus, bil, båt og egentlig et ok liv. Problemet er mangelen på sex, kjærlighet og nærhet. Hverdagen består av Familien AS.

Denne andre mannen er også gift og har barn. Det er likevel en magisk tiltrekning mellom oss, og jeg er sikker på at han ville tatt meg om jeg hadde lagt opp til det. 

Så - dere som er eller har vært utro, hvordan er det å leve med seg selv når utroskapen står på? Er det verdt det?

Anonymkode: 7d634...6dc

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg har vært i et forhold hvor jeg ble bedratt. Forholdet var rimelig dødt, og det var kanskje tilfeldig at det var han som fant noen andre først, selv om det ble litt prematurt.

I ettertid er jeg takknemlig for erfaringen. Det var vondt mens det stod på, men vi fikk et spark bak til å jobbe med forholdet, og ikke bare være sammen av gammel vane. Det var nok gått for langt for vår del, og vi gikk fra hverandre. 

Vi har nye kjærester begge to, og selv om jeg skulle ønske for ungenes del at de slapp å forholde seg til to hjem og være skilsmissebarn, så har vi det bra. Kunne ungene velge fritt hadde de nok ikke valgt at vi skulle skilles, for vi kranglet ikke. Men de liker sine nye steforeldre, og de får erfare hvordan gode sunne forhold egentlig skal være, og at man har et valg.

Å være parten som bedrar tror jeg imidlertid ikke jeg ville vært. Slike forhold kommer sommerheltenes for en dag, og du vil bli dømt nord og ned, mens partneren din får all sympati. Du må også leve med deg selv, ønsker du egentlig å være en slik person? Om forhold nr 2 skulle vise seg å bli det du satser på, vil du kunne stole på han? Kan han stole på deg? Dere har allerede vist at dere begge er villig til å bedra noen...

Endret 17. oktober 2018 av den perfekte mor

[Anonym bruker]

Jeg var utro mot min daværende samboer. Hadde barn og hus og bil og alt. Han var voldelig, fysisk og psykisk. Sykelig sjalu, og mest sannsynlig en psykopat når jeg ser tilbake på det. Det var absolutt riktig av meg og gå, og den nye var grunnen til at jeg turte. 

Men det rettferdiggjør jo ikke utroskap. Selvom jeg ikke har dårlig samvittighet 

Anonymkode: 714ea...1d1

[Anonym bruker]

Hi her.

Fornuften sier selvsagt at jeg bør holde meg unna, men tanken på at jeg ALDRI, ALDRI noen gang, skal få føle denne mannen, gjør meg deprimert. Så har jeg mannen min, da, som jeg også er glad i, og som jeg aldri i verden ønsker å såre. Denne situasjonen har ingen god løsning.

Anonymkode: 7d634...6dc

[Anonym bruker]

Nei. Jeg tror utroskap kan skade mennesker for livet, og det ville jeg ikke utsatt noen for. 

Anonymkode: fa07c...04f

[Anonym bruker]

Nei, det kan ikke være bra. Og jeg tror en elsker/elskerinne blir valgt på feil grunnlag. Som nevnt over her var også vårt forhold blitt rutinepreget og lite romantisk. Så han lå med en annen. Heldigvis en singel dame, unner ingen andre partnere den følelsen å bli bedratt. Men vi har jobbet oss gjennom det over lang tid og mannen min har vært rett frem ærlig om alt. Han sa også at han aldri ville valgt elskerinnen som partner for det var spenningen og det seksuelle som fristet. De ble aldri kjent som vi kjenner hverandre. 

Anonymkode: 10a76...037

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke! Jeg har selv vært utro da jeg var i forhold, hadde aldri klart å fortsette forholdet etterpå, og jeg gjorde det nok for å ha en grunn til å gå. Det rettferdiggjør det ikke, det var en bedriten ting å gjøre, og jeg er glad han aldri fant det ut. For selvom vi hadde et veldig dårlig forhold og han var slem mot meg, unner jeg ham ikke den følelsen.

Du har jo nå en gyllen mulighet til å gi forholdet mellom deg og mannen et spark bak! Si det rett ut, «nå er jeg så fristet til å være utro, jeg skal ikke være det, men forholdet vårt trenger en skikkelig endring fra begges side! Vi må begynne å jobbe for oss to igjen». Ingenting skjer av seg selv, og å være utro vil ikke hjelpe på noenting. Er du glad i mannen din og livet dere har starter du der, begynn med praten, jobb for forholdet og for å finne tilbake til hverandre.

Anonymkode: 599b2...971

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har møtt en nydelig, deilig mann. Et virkelig unikt menneske som har gjort meg helt besatt.

Men. Jeg er gift og har to barn. Vi har hus, bil, båt og egentlig et ok liv. Problemet er mangelen på sex, kjærlighet og nærhet. Hverdagen består av Familien AS.

Denne andre mannen er også gift og har barn. Det er likevel en magisk tiltrekning mellom oss, og jeg er sikker på at han ville tatt meg om jeg hadde lagt opp til det. 

Så - dere som er eller har vært utro, hvordan er det å leve med seg selv når utroskapen står på? Er det verdt det?

Anonymkode: 7d634...6dc

Gresset er ikkje grønare på den andre siden. Du har ein kamp der og.

Anonymkode: 7d206...f29

[Anonym bruker]

Nei. Det er ikke verdt det!

Anonymkode: 3c0f0...c63

[Yellow Brick Road]

Tja, det kan sikkert finne noen tilfeller. Jeg har selv et vennepar som hadde vært gift i mange år og hvor den ene var utro. Dette ble oppdaget og etter mange tårer, lange samtaler og mye jobbing, ente de opp med å bli i forholdet og mener selv at de fikk det mye bedre etterpå. De er fremdeles gift og har det veldig bra, flere år etterpå. 

Men, det er et stort MEN: Det er en ganske risikabel måte å løste problemer på, for det er mye større sjanse for at det ender med ulykkelighet enn med lykke. Og det var jo strengt talt ikke utroskapen som gjorde at de ble lykkeligere, men alt det de skjønte at de måtte ta tak i for å fortsette forholdet. Så som min venninne sa: "Neste gang tar vi samtalene og jobbingen og hopper over utroskapen"

[Anonym bruker]

Aldri

Anonymkode: 1354f...674

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært utro mot far til mitt barn. Når han fant det ut, ble det et spark bak for meg til å komme meg ut av et usunt forhold. Dette var selvsagt helt feil måte å gjøre det på, og selvom han hadde vært psykisk voldelig mot meg i flere år, var det vondt å se han så såret. 

Når det gjelder mannen jeg var utro med så la han seg paddeflat for kona si, og lovte at noe slik aldri ville skje igjen. Han var likevel til sengs med meg igjen etter bare 1 mnd. Og kona fant aldri ut av at forholdet vårt fortsatte.. (Ikke en periode av livet mitt jeg er stolt over). 

Men for å svare på spørsmålet ditt, så vil jeg ikke anbefale noen å gå inn i samme situasjon som jeg gjorde. Jeg ventet og ventet på at min elsker som jeg var dypt forelsket i skulle forlate kona si, noe som aldri skjedde. Jeg vet at han også hadde dype følelser for meg, men han ville ikke splitte familien sin for å gå inn i et forhold med meg. Han ville ha i pose og sekk. Erfaringsmessig tror jeg de færreste menn forlater konene sine for den andre. 

Jeg hadde det helt fantastisk når jeg var sammen med denne andre mannen, men hadde det jævlig vondt når vi ikke var sammen.. Jeg endte opp såret, sambo endte opp såret og hans kone endte opp såret.. alt i alt, ikke en god situasjon. Men en god del erfaring rikere..

Anonymkode: d8efe...a62

[Anonym bruker]

Da jeg var utro, fant jeg ut at mannen min var utrolig god i senga, jeg hadde bare glemt det🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 6b2fc...552