Venneparets barn er en bortskjemt drittunge

[Anonym bruker]

Og jeg gruer meg til hver gang vi skal treffes. De snakker ofte om hvor dårlig de synes diverse venner er til å oppdra sine barn, at de er for strenge, at de ikke snakker til barna på en ordentlig måte osv. Vi vet at de da indirekte mener oss også, siden vi er strengere enn dem og sier fra til våre barn når det er grunn til det. 

Det funker i alle fall IKKE det de selv gjør! Oppførselen på ungen deres er noe av det mest ufordragelige jeg har sett. De pakker han inn i bomull, og han må for all del ikke behandles som et barn, selv om han bare er 4. For det blir så barnslig, og ingenting må være barnslig. De danser etter barnets pipe 24/7, noe som gjør at han kommer med en del vanvittig bortskjemte utsagn. Da dikker og duller de enda mer, for han må jo ikke være lei seg/ fornærmet/ whatever. 

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette. Synes jo det er leit for våre barn også, som ikke skjønner stort når divanykkene ødelegger stemningen fullstendig. De blir jo lei seg når han feks nekter å leke med dem fordi de er et halvt år yngre og dermed barnslige. 

Hva ville du gjort? 

Anonymkode: e9aed...6da

[Anonym bruker]

Det er vel vanlig det at alenebarn er mer bortskjemte enn barn med søsken, i hvilken aldersgruppe er venneparet deres i? har de planer om flere barn?

Anonymkode: 5b790...aac

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel vanlig det at alenebarn er mer bortskjemte enn barn med søsken, i hvilken aldersgruppe er venneparet deres i? har de planer om flere barn?

Anonymkode: 5b790...aac

Jo, men i dette tilfellet tror jeg ikke det er mangel på søsken som gjør det. Det er heller det at foreldrene ikke gir barnet noe oppdragelse. Han skal forstås ihjel, og han må alltid, alltid få det som han vil. Han trenger ikke å behandle andre med respekt, det viktigste er hvordan HAN har det. Det er virkelig ille. 

Foreldrene har ikke tenkt til å få flere barn såvidt meg bekjent. 

Hi 

Anonymkode: e9aed...6da

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg gruer meg til hver gang vi skal treffes. De snakker ofte om hvor dårlig de synes diverse venner er til å oppdra sine barn, at de er for strenge, at de ikke snakker til barna på en ordentlig måte osv. Vi vet at de da indirekte mener oss også, siden vi er strengere enn dem og sier fra til våre barn når det er grunn til det. 

Det funker i alle fall IKKE det de selv gjør! Oppførselen på ungen deres er noe av det mest ufordragelige jeg har sett. De pakker han inn i bomull, og han må for all del ikke behandles som et barn, selv om han bare er 4. For det blir så barnslig, og ingenting må være barnslig. De danser etter barnets pipe 24/7, noe som gjør at han kommer med en del vanvittig bortskjemte utsagn. Da dikker og duller de enda mer, for han må jo ikke være lei seg/ fornærmet/ whatever. 

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette. Synes jo det er leit for våre barn også, som ikke skjønner stort når divanykkene ødelegger stemningen fullstendig. De blir jo lei seg når han feks nekter å leke med dem fordi de er et halvt år yngre og dermed barnslige. 

Hva ville du gjort? 

Anonymkode: e9aed...6da

Når man tenker etter: du er virkelig ikke en venn. 

Anonymkode: 0555e...48f

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når man tenker etter: du er virkelig ikke en venn. 

Anonymkode: 0555e...48f

Det var da voldsomt. Man kan cel være en god venn selv om man har ulikt syn på barneoppdragelse.

 

Anonymkode: b9e6a...02b

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når man tenker etter: du er virkelig ikke en venn. 

Anonymkode: 0555e...48f

Du trengte ikke å tenke så dypt skjønner jeg. 

Ærlig talt, man kan være en venn selv om man er uenig i barneoppdragelse. Men slik hi beskriver det, vet jeg ikke om jeg hadde orket å være noe særlig sammen med disse menneskene. Kanskje uten barn. Og stakkars barn som får en oppdragelse som gjør han til den største egoen i bhg og etter hvert skole. 

Anonymkode: 01c4f...16d

[Anonym bruker]

Dette er en velkjent problemstilling...man har ulik form for barneoppdragelse og det skaper ugreie når man er sammen. 

Slik jeg ser det har du to alternativer:

1. Overse dette problemet, og tenk at det er hyggelig å være sammen med venneparet som dere ønsker å ha kontakt med.

2. Ta opp problemet med venneparet og fortell at dette preger samværet så mye at dere vurdere å kutte ned på kontakt/være sammen uten barna. 

Personlig ville jeg nok ikke tatt det opp, men svart dem rimelig direkte ved tilsnakk. Eksempelvis når de klager på at noen (dere) er for strenge  kan man svare "vel, ett av de viktigste redskapene å utstyre et barn med er  at de lærer å te seg, så de blir hyggelige å være sammen med...da kan man ikke alltid være ettergivende for det lærer de ikke av". Du kan slenge på et "bare se på lille per, han kan få problemer med sosiale relasjoner senere, siden han alltid får det som han vil...slik er det jo ikke i den virkelige verden".

jeg ville også gitt ungen tilsnakk når dersom han ikke oppførte seg hjemme i mitt hus, siden foreldrene er så hands-off, og om foreldrene konfronterte meg med det, ville jeg sagt klart fra at jeg tolererer ikke særbehandling av ett barn og at i mitt hus gjelder mine regler. Så får de forholde seg til det.

et annet alternativ er p speile dem, ved å tillate mer fra ungene en gang dere er sammen og bruke verbatum samme argumentasjon som dem angående deres barns oppførsel...men det er litt passivt aggressivt.

lykke til! 

 

Anonymkode: 43559...003

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er en velkjent problemstilling...man har ulik form for barneoppdragelse og det skaper ugreie når man er sammen. 

Slik jeg ser det har du to alternativer:

1. Overse dette problemet, og tenk at det er hyggelig å være sammen med venneparet som dere ønsker å ha kontakt med.

2. Ta opp problemet med venneparet og fortell at dette preger samværet så mye at dere vurdere å kutte ned på kontakt/være sammen uten barna. 

Personlig ville jeg nok ikke tatt det opp, men svart dem rimelig direkte ved tilsnakk. Eksempelvis når de klager på at noen (dere) er for strenge  kan man svare "vel, ett av de viktigste redskapene å utstyre et barn med er  at de lærer å te seg, så de blir hyggelige å være sammen med...da kan man ikke alltid være ettergivende for det lærer de ikke av". Du kan slenge på et "bare se på lille per, han kan få problemer med sosiale relasjoner senere, siden han alltid får det som han vil...slik er det jo ikke i den virkelige verden".

jeg ville også gitt ungen tilsnakk når dersom han ikke oppførte seg hjemme i mitt hus, siden foreldrene er så hands-off, og om foreldrene konfronterte meg med det, ville jeg sagt klart fra at jeg tolererer ikke særbehandling av ett barn og at i mitt hus gjelder mine regler. Så får de forholde seg til det.

et annet alternativ er p speile dem, ved å tillate mer fra ungene en gang dere er sammen og bruke verbatum samme argumentasjon som dem angående deres barns oppførsel...men det er litt passivt aggressivt.

lykke til! 

 

Anonymkode: 43559...003

Tusen takk for kjempebra svar! Mange gode forslag. Jeg må tenke litt tror jeg, og i mellomtiden vil vi nok holde oss litt unna. 

Hi 

Anonymkode: e9aed...6da

[Syngensang]

Neste gong dei snakkar om kor dårlege andre folk er til å oppdra ungar forklarar du kvifor det er lurt å lære born at dei ikkje er sentrum i universet, at ungar må lære empati, og at dei treng grenser for å ha det godt. Det å ikkje få grenser og at foreldra ikkje viser veg i korleis ein skal oppføre seg her i livet er ei form for omsorgssvikt spør du meg. Spør dei korleis dei tenkjer at ein unge som aldri får grenser, som aldri må ta hensyn til andre sine kjensler og som heile tida lærer at det viktigaste i verden er at akkurat han har det bra skal klare seg når han blir stor og foreldra ikkje lenger kan legge alt tilrette for han. 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Syngensang skrev:

Neste gong dei snakkar om kor dårlege andre folk er til å oppdra ungar forklarar du kvifor det er lurt å lære born at dei ikkje er sentrum i universet, at ungar må lære empati, og at dei treng grenser for å ha det godt. Det å ikkje få grenser og at foreldra ikkje viser veg i korleis ein skal oppføre seg her i livet er ei form for omsorgssvikt spør du meg. Spør dei korleis dei tenkjer at ein unge som aldri får grenser, som aldri må ta hensyn til andre sine kjensler og som heile tida lærer at det viktigaste i verden er at akkurat han har det bra skal klare seg når han blir stor og foreldra ikkje lenger kan legge alt tilrette for han. 

Det er nok lurt å bruke baksnakkingen deres som en vei inn til å snakke om oppdragelse, ja. Kjempefint med konkrete forslag til hva vi kan si! 

Hi 

Anonymkode: e9aed...6da

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde latt det være. Du oppnår ikke noe annet enn at de blir sure og fornærmet. Hvordan hadde du selv reagert? Nei, la det bare ligge. 

Anonymkode: 2bbb8...884

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Syngensang skrev:

Neste gong dei snakkar om kor dårlege andre folk er til å oppdra ungar forklarar du kvifor det er lurt å lære born at dei ikkje er sentrum i universet, at ungar må lære empati, og at dei treng grenser for å ha det godt. Det å ikkje få grenser og at foreldra ikkje viser veg i korleis ein skal oppføre seg her i livet er ei form for omsorgssvikt spør du meg. Spør dei korleis dei tenkjer at ein unge som aldri får grenser, som aldri må ta hensyn til andre sine kjensler og som heile tida lærer at det viktigaste i verden er at akkurat han har det bra skal klare seg når han blir stor og foreldra ikkje lenger kan legge alt tilrette for han. 

Enig i dette. Grensene kommer forøvrig uansett. Enten gjennom foreldres veiledning, eller ved at andre barn ikke gidder å leke med barnet, foreldre til jevnaldrende ikke orker å ha ham på besøk, fremmede gir tilsnakk etc. En av de beste gavene man kan gi barn er folkeskikk. Da blir de mottatt godt av omverdenen. 

Anonymkode: 76cf2...552