Har så lyst på et fjerde og siste barn!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke ferdig. Har solgt utstyr med klump i halsen. Elsker graviditet, fødsel, barsel, babytid. Synes det er gøy å følge de opp. Liker en hektisk hverdag med mye klesvask og mye aktivitet. 

Barna er 7,5 og 1 nå. Når setter «trykket» inn? Største går i tredje og går på to aktiviteter. Jeg er trinnkontakt. Vi har en foreldresamtale igjen på han før jul, ellers ingen foreldremøter. Mellomste starter skole neste år, går på en ting.. 

Er sånn i tvil!!

Anonymkode: 9c82a...d25

[Anonym bruker]

😉

Anonymkode: 9c82a...d25

[Anonym bruker]

Har du lyst, tid og råd, kapasitet og helse så kjør på. Men husk at dette barnet kan velte alt.

Anonymkode: 5d1cd...d4b

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du lyst, tid og råd, kapasitet og helse så kjør på. Men husk at dette barnet kan velte alt.

Anonymkode: 5d1cd...d4b

Snakker du av erfaring? 😊

Anonymkode: 9c82a...d25

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. Hva med bil? Penger? Plass i huset? Tid til fire unger som skal i bursdager, på aktiviteter, dugnader osv? Kunne du greid dem alene? 

Nei, ett sted må man stoppe.

Anonymkode: a98cb...a04

[Anonym bruker]

«Trykket» starter når du får 2-3 unger på skolen. De skal følges opp med lekser, bursdager, aktiviteter osv. Å ha en unge som skal på aktiviteter er ingenting.

 

vi skulle ha nr 3. Vel det ble plutselig tvillinger. Mye mer styr med 4, måtte ha ny bil, bygge om huset osv. Den ene har spesielle behov, det var ikke helt i mine planer etter 2 veldig friske barn. (Selvsagt like glade i han!)

Anonymkode: 0d97c...4f8

[Anonym bruker]

Hvis dere er enige og tenkt godt igjennom dette, så er det ingenting i veien med en til  hvor gammel er du? Du kan evnt vente litt å se om det frister like mye om et år eller to? 

Anonymkode: 1fa38...39f

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år, så er vel ikke gammel enda? 😊 

Det er vel en dårlig ide ja, skjønner jo den.. 

Anonymkode: 9c82a...d25

[Anonym bruker]

Følte som deg ved nr 3 og var veldig lykkelig da prevensjon sviktet og nr 4 ble realitet. Etter nr 4 (5 år siden nå) kjenner jeg på følelsen av at familien er komplett og føler en ro over at vi ikke skal ha flere. Det følte jeg aldri med de andre.

Har 3 barn i skolen. Både barne og ungdomsskolen. Til tider hektisk, men ikke noe stress. Barna gir meg energi. Merket ikke forskjell fra 3 til 4 barn. Rutiner er allerede på plass fra før. 

Anonymkode: 1bfd8...66d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at noen har større kapasitet enn andre når det kommer til antall barn. Du sier jo selv at du liker oppfølgingen også, det er ikke bare at du vil ha en baby til, det er en ganske viktig faktor tenker jeg.

Selv har jeg bare ett barn, ble alene med ham, og var da glad jeg ikke hadde flere. Men så har jeg venninner som har både to og tre barn alene og klarer seg helt fint. Min svigermor har fire gutter, alle planlagt, og alle fulgt godt opp.

Du har jo ikke dårlig tid ennå, så vei litt frem og tilbake, og vent til den yngste nærmer seg to kanskje? Og ikke minst: snakk ærlig med mannen, hva han vil er minst like viktig!

Anonymkode: ff2b0...93f

[Anonym bruker]

har aldri angret på 4 hadde 2 store gutter på 13 og 15,når lillesøsteren kom og når minste lillesøster kom var storesøster 2,5 år.

Aldri angret

Anonymkode: f0b89...505

[Anonym bruker]

Vet ikke om det går ann å si at jeg angrer, men jeg har fått erfare at det slettes ikke trenger å gå like glatt med nr 4 som jeg trodde inni mitt hode! Minsten er 9 år, og han har krevd oss fullt og helt hele veien. Meget krevende temperament og vanskeligheter med å se andre enn seg selv. 

Det jeg egentlig vil si  - er at vi vet aldri hva et nytt barn vil gi oss av utfordringer og gleder. For oss har det blitt mye utfordringer, til tross for at han er frisk og trolig uten diagnose. Vi bruker vel begrepet "satt huset på hodet" oss voksne i mellom her hjemme. Vanskelig valg - Lykke til!

Anonymkode: 7e441...3dd

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Følte som deg ved nr 3 og var veldig lykkelig da prevensjon sviktet og nr 4 ble realitet. Etter nr 4 (5 år siden nå) kjenner jeg på følelsen av at familien er komplett og føler en ro over at vi ikke skal ha flere. Det følte jeg aldri med de andre.

Har 3 barn i skolen. Både barne og ungdomsskolen. Til tider hektisk, men ikke noe stress. Barna gir meg energi. Merket ikke forskjell fra 3 til 4 barn. Rutiner er allerede på plass fra før. 

Anonymkode: 1bfd8...66d

Hvordan er situasjonen hjemme hos dere? Bidar dere begge like mye? Har begge full jobb?

Anonymkode: 1ad2f...54a

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er situasjonen hjemme hos dere? Bidar dere begge like mye? Har begge full jobb?

Anonymkode: 1ad2f...54a

Lurer jeg og på 😊

 

Fortell gjerne mer om hverdagen!

Anonymkode: 9c82a...d25

[Superdolly]

Den avgjørelsen er det bare du og din mann som kan ta. Jeg har bare en kommentar til spørsmålet ditt om når "trykket" setter inn: Det er høyst individuelt hva folk opplever som travelt og overveldende. Jeg har tre barn, de er store nå. Jeg har hatt min del av kjøring og henting til aktiviteter og bursdager, foreldremøter og -samtaler. Jeg har for min del syntes at det har blitt lettere jo eldre barna har blitt. Visst er det fantastisk koselig med en baby eller smårolling, men for meg hjalp det godt på da jeg endelig kunne regne med å få sove natta gjennom som hovedregel.

Jeg har likt å sitte sammen med barna mens de har gjort lekser. Jeg har drevet mye samkjøring med barnas venner til aktiviteter og bursdager. Jeg er flink til å skape meg små rom for meg selv i hverdagen. For eksempel har jeg ofte tatt med hunden når jeg har kjørt barna til trening eller øving, og så går jeg tur mens ungene trener. Jeg har likt å få tenåringer, og jeg har kjørt åpent hus for barnas venner helt siden de var små. Så tenåringene har gjerne hengt her og det gjør meg glad. 

Det kan godt hende at nummer fire velter lasset. Det vet du ikke før han eller hun er der. Så du og mannen din må bare vurdere hva dere vil. 

[Anonym bruker]

På 16.10.2018 den 22.11, Anonym bruker skrev:

Hvordan er situasjonen hjemme hos dere? Bidar dere begge like mye? Har begge full jobb?

Anonymkode: 1ad2f...54a

Begge har full jobb, men han har fleksitid. Kan f.eks ha hjemmekontor så fremt han ikke har kundeavtaler/møter og det letter definitivt hverdagen. For hvert barn er det enda en til som skal til tannlege, blir syk, øyekontroll osv.

Jeg gjør nok absolutt mest når det kommer til husarbeid og organisering av familien as. Han er en rotekopp og er flink til å utsette kjedelige ting. Men han bidrar! Det er jeg som har styr på hvem som skal hvor og fører det opp på tavla. Jeg drar først og kommer hjem sist grunnet lang reisevei. Det er han som gjør klar barn, leverer og henter dem i bhg/skole. Da har jeg gjort klart alt (sammen med barna) kvelden før. Kamper og slike ting drar vi gjerne på hele gjengen  Han er engasjert i barna og er god til å finne på ting med dem. Jeg går gjerne på foreldremøtene, melder meg som fau o.l., han stiller gjerne som natteravn, kioskvakt osv. Begge bidrar likt på legging. Kveldstund med barna verdsetter vi begge to. Vi leser, prater og roer ned. Leggetid er heldigvis bare unntaksvis slitsomt.

Vi er som "superdolly" over her nevner, også flinke til å finne rom for oss selv i hverdagen. Jeg også liker leksetid, masse små og store venner på besøk o.l som enkelte (i hvert fall noen av mine venner) synes er stress. Og så er det når jeg har en del å henge fingrene i at jeg føler at jeg lever.

Anonymkode: 1bfd8...66d

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som om du trives med barn og oppfølging og kanskje passer det bra for deg med fire barn.

Jeg tror også at hva folk synes er slitsomt varierer ganske mye. Jeg syntes småbarnstiden var krevende, lite søvn og alltid måtte passe på så de ikke ble borte, skadet seg, rev ned osv...

Trives ganske bra med oppfølging av aktiviteter og deltagelse på foreldremøter og dette med venner. Det er jo egentlig et privilegium å kunne få bli kjent med flotte barn og deres foreldre, mange flotte familier som du blir kjent med om du stiller opp som Fau representant, trener eller tillitsvalgt. 

Anonymkode: 192d6...29d

[Anonym bruker]

Du må ta med i beregningen at det kan bli tvillinger, det fikk vi. De sov ikke samtidig før de var 2 år 😓

Anonymkode: 97bd3...d94

[Anonym bruker]

Babytiden er nå en ting, men de blir eldre og skal følges opp. Jeg har 3 stk, en siste året i bhg, en på 6.trinn og én i 9.trinn.

Fra skolestart til nå har vi hatt 4 foreldremøter og 3 samtaler på skolen. 2 familiekvelder, én foreldrekaffe. Arrangert en bursdag, deltatt i 8. Og det er i tillegg til at de går på hver sin aktivitet alle 3 sånn at vi har treninger mandag til torsdag hver uke.

Nå begynner mellomste med cup, eldste skal ha forestilling med ditto øvelser i forkant osv.

Eldste er er og et mobbeoffer, går til psykolog og samtaler med terapeut på skolen, så det skal følges opp. En del av sakene er så stygge at de ligger på bordet hos politiet.

Mellomste skal ha regulering og er støtt hos tannlegen. 

Og midt oppi dette skal vi begge jobbe 100% og holde orden på hus og hjem..... 

nå mener jeg ikke at det blir sånn for alle, men så lenge man har aktiviteter for ungene som styres av tid og sted så syns hvertfall jeg at det er veldig hektisk. Men noen liker jo det og. Jeg har endel andre «utenfor» ting som gjør det vanskelig for meg å håndtere dette så jeg er utslitt. Helt på felgen. 

Anonymkode: 563df...9ff

[Anonym bruker]

Jeg har fire stykker, siste kom som en overraskelse og var slett ikke planlagt, men er helt klart en stor glede og vi er så glad for å ha fått henne.

Barna er nå 9, 11, 14 og 17 år og det er travle dager, men helt håndterbart. 

Jeg har aldri angret og kunne ikke tenkt meg det annerledes, men jeg er heldig og har fire friske barn som "bare" krever vanlig oppfølging uten at det er noe ekstra. Jeg skjønner at folk med barn som har spesielle behov eller utfordringer blir slitne.

Anonymkode: 78a53...bb8

[Anonym bruker]

Jeg ville lest denne først.

Anonymkode: 111f9...087

[Anonym bruker]

Takk for gode svar❤️

 

 

Anonymkode: 9c82a...d25