Medgangspspartner !?

[Anonym bruker]

Flere som har det ? Har verdens beste mann når alt går fint og jeg er blid og glad. Men blir jeg sliten, deppa eller sur så blir han slem syns jeg. Type ta deg sammen, slutt å vær så egoistisk osv. Er det sånn hos de fleste ? Kjenner jeg blir litt trist av å ikke kan være sur og lei.  Er det best å bare smile og være blid og late som man alltid er tipp topp ?? 

Anonymkode: a1155...c3b

[Anonym bruker]

Kanskje han har rett og er lei av sutring? 

Anonymkode: 6412b...710

[Anonym bruker]

Ja kan nok være det . Jeg må nok bare ta meg sammen. Har møtt veggen... men det trenger jo ikke gå utover han. Får bite tennene sammen og slutte å klage 

Anonymkode: a1155...c3b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja kan nok være det . Jeg må nok bare ta meg sammen. Har møtt veggen... men det trenger jo ikke gå utover han. Får bite tennene sammen og slutte å klage 

Anonymkode: a1155...c3b

Jeg tror det har mye med måten man legger frem ting på, ikke det at jeg vet noe om deg annet enn det du skrev. Kanskje er han også helt kjørt? Kanskje har han mer enn nok med å holde sitt eget hode over vann? Kan dere få hjelp sammen?  

Anonymkode: 6412b...710

[Anonym bruker]

Alle skal ha lov til å ha en dårlig dag innimellom, men det er ingen rettighet å la det gå utover andre.

Jeg kjenner ikke deg, så jeg aner ikke hvordan du legger frem ting, hvor ofte du har en dårlig dag osv, det vet bare du.

Det jeg vet er at jeg lærer ungene mine at om de har en dårlig da, er i dårlig humør osv så er det helt greit, men da trekker man seg litt tilbake, f.eks til rommet sitt, man krangler ikke med alt og alle. Av og til trenger man litt alenetid, å lade batteriene litt, og da kan man si ifra om det, man kan også trenge en klem og si ifra om det, men man kan ikke kreve at hele verden skal ta hensyn. Du må ta hensyn, og det gjør du ved å trekke deg litt tilbake.

Men parteren vår kan godt ta litt hensyn av og til, f.eks kan mannen min ta et litt større ansvar hjemme og gi meg litt "fri" om jeg trenger det, og omvendt. Vi har vært sammen i over 20 år, så selvfølgelig har vi hatt perioder med stort arbeidspress, hvor det har skjedd ting i storfamilien osv osv og vi har trengt at det blir tatt litt hensyn, og da blir det det. Men ingen av oss driver å klager og er sur mot hverandre, det hjelper jo ingenting, skaper bare en negativ spiral

Snakk sammen!

Anonymkode: debba...ea2

[Anonym bruker]

Ja vi er nok helt på felgen begge to. Ingen er vel noe flink til å bygge opp.  Går jo i ett for begge to. Jeg får fortsette å holde ting for meg selv. Det blir vel bedre. Har droppa alt av sosialt for min egen del nå så jeg skal få gjort alt av husarbeid. Er jo noe hele tiden. Men alle andre klarer det jo. 

Anonymkode: a1155...c3b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja kan nok være det . Jeg må nok bare ta meg sammen. Har møtt veggen... men det trenger jo ikke gå utover han. Får bite tennene sammen og slutte å klage 

Anonymkode: a1155...c3b

Det er klart at det må gå ut over han. Min mann kan vise slike tendenser når han er sliten selv. Det betyr at han dessverre sviktet meg etter begge fødselene som var ganske dramatiske både under og etterpå. Det kom seg veldig når han fikk tatt seg inn igjen, men da jeg trengte ham mest var han avvisende og viste ingen forståelse.

Ellers er han verdens beste, også når jeg er dårlig. Jeg har to diagnoser som gjør at jeg har dårlige perioder.

I ditt tilfelle ville jeg prøvd å få ham med til legen for å få forklart at depresjon er en sykdom.

Anonymkode: 8006f...aa3

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja vi er nok helt på felgen begge to. Ingen er vel noe flink til å bygge opp.  Går jo i ett for begge to. Jeg får fortsette å holde ting for meg selv. Det blir vel bedre. Har droppa alt av sosialt for min egen del nå så jeg skal få gjort alt av husarbeid. Er jo noe hele tiden. Men alle andre klarer det jo. 

Anonymkode: a1155...c3b

Men nå tar du på deg martyrhatten, hi. Den hadde jeg blitt utrolig provosert av å bo sammen med!  Om det er den varianten du søker støtte hos partner for skjønner jeg at han melder seg ut, altså! Om du velger å gjøre alt husarbeid alene er ditt valg. Men ikke bebreid andre for det. Søk parterapi. Snakk. Men ikke ta den der "stakkars meg som ofrer alt og hva er takken, liksom?"  Den holdningen kan gnage hull i en stein.

Anonymkode: 6412b...710

[Anonym bruker]

Psykisk sykdom teller ikke hos han, å være lei seg heller ikke. Ikke en gang omgangssyke gir medfølelse ! Kanskje om jeg blir påkjørt: usikker. Han er flink til å hjelpe til altså. Men han gjør jo ikke like mye selvfølgelig, men han mener han gjør nesten alt . Men sånn er vel alle menn. Jeg får være blid så går det fint . 

Anonymkode: a1155...c3b

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men nå tar du på deg martyrhatten, hi. Den hadde jeg blitt utrolig provosert av å bo sammen med!  Om det er den varianten du søker støtte hos partner for skjønner jeg at han melder seg ut, altså! Om du velger å gjøre alt husarbeid alene er ditt valg. Men ikke bebreid andre for det. Søk parterapi. Snakk. Men ikke ta den der "stakkars meg som ofrer alt og hva er takken, liksom?"  Den holdningen kan gnage hull i en stein.

Anonymkode: 6412b...710

Enig i denne. Du høres ut som en klassisk martyr. Skjønner at han ikke orker det. Passiv aggressiv kalles det. 

Anonymkode: f182d...0ca

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke hi høres ut som en klassisk martyr. Slik jeg tolker det hun skriver så er ikke mannen akkurat særlig medfølende. Når det rett og slett er slik at han ikke tar _noe_ hensyn eller gir litt ekstra støtte ved sykdom eller om man er lei seg blir det utrolig slitsomt. Da har man jo ingen støtte i partneren. Jeg sier ikke at man alltid skal være på tilbudssiden til den som "syter og klager", men med den holdningen kan vi alle se langt etter noen som helst form for støtte fra noen som helst den dagen vi er gamle og har vondter over alt, ikke klarer, ikke orker og samfunnet ikke ligner det vi selv var med på å skape. Iblant er det lov å ha en dårlig dag, og i stedet for å bli bitchy og kjip med streng beskjed om at man bare får ta seg i sammen er det jo lov til å spørre om hva som er galt eller enda bedre: hva kan jeg gjøre for at du skal få det litt bedre. Ikke hver gang, men iblant er det faktisk forventet.... 

Anonymkode: 71a48...70b