Jeg har fått et savn etter barn nummer to

[Anonym bruker]

Samtidig føler jeg at det er for seint for nummer to nå som jeg er 41 år. Og det er jo deilig med den fasen vi er i nå, hvor datteren vår blir mer og mer selvstendig samtidig med at mamma og pappa fortsatt er topp 😊

Jeg har selv vokst opp som enebarn, og har aldri vært opptatt av å få flere barn. Jeg har selv opplevd det å være enebarn som helt fint.

Men i det siste kjenner jeg et stikk i hjertet når jeg ser barnefamilier med flere barn. Syns de er så heldige.. at det er noe som mangler hos oss. Noe jeg er redd jeg kommer til å savne for alltid når jeg ikke lengre kan få barn. 

Jeg var gravid for et år siden, men mistet i uke 10. Vet ikke om det spiller inn.. 

Noen som kjenner seg igjen? Eller har noen fornuftens ord? 

Anonymkode: 0a33b...e31

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din om det.

Om han også går og tenker på en nr to vil jeg mene dere skal sette i gang!

Om han absolutt ikke vil er det nok ikke lurt.

Om han er usikker får dere snakke sammen til dere blir enige om noe.

 

Anonymkode: afb4f...5d9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samtidig føler jeg at det er for seint for nummer to nå som jeg er 41 år. Og det er jo deilig med den fasen vi er i nå, hvor datteren vår blir mer og mer selvstendig samtidig med at mamma og pappa fortsatt er topp 😊

Jeg har selv vokst opp som enebarn, og har aldri vært opptatt av å få flere barn. Jeg har selv opplevd det å være enebarn som helt fint.

Men i det siste kjenner jeg et stikk i hjertet når jeg ser barnefamilier med flere barn. Syns de er så heldige.. at det er noe som mangler hos oss. Noe jeg er redd jeg kommer til å savne for alltid når jeg ikke lengre kan få barn. 

Jeg var gravid for et år siden, men mistet i uke 10. Vet ikke om det spiller inn.. 

Noen som kjenner seg igjen? Eller har noen fornuftens ord? 

Anonymkode: 0a33b...e31

Kjenner meg igjen. Nå er ikke jeg over 40, og har ikke bare 1, men 2 barn. Jeg fikk også dette savnet etter at jeg ble uplanlagt gravid, og mistet. For min del har det tatt tid å bli gravid igjen, er på prøveperiode 12. Så mitt råd er å ta en prat med mannen din, og rett og slett "peise på".

Jeg tror at jeg kommer til å angre hvis jeg ikke går for dette barnet jeg kjenner at jeg mangler nå. Jeg har tenkt fra jeg var 25 at om jeg skal ha flere barn så skal det skje før jeg er 30. Denne grensen har blitt utvidet og utvidet. Nå er grensen 40, men jeg vet jo ikke enda hvordan jeg vil føle det dersom jeg faktisk ikke har blitt gravid til jeg er 40. Det er heldigvis 2 år til enda, så håpet er jo å bli gravid før denne grensen.

Anonymkode: a782f...c30

[Anonym bruker]

Har ett barn, mannen er infertil etter sykdom, ble gravid spontant og mistet etter 2 måneder i år. Det er en stor sorg i livet mitt, hvis jeg var deg hadde jeg prøvd. 

Anonymkode: b4cb4...d98

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare prøve på en til da, tror ikke du vil angre på det.

Om dere ikke får det til så vit at det er mange fosterbarn der ute som trenger en god familie.

Anonymkode: f14af...5a6

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke bare prøve på en til da, tror ikke du vil angre på det.

Om dere ikke får det til så vit at det er mange fosterbarn der ute som trenger en god familie.

Anonymkode: f14af...5a6

Jeg er bare så usikker. Vi har det ikke helt enkelt nå mht. jobb og sånn.. og hadde egentlig hatt behov for å finne tilbake til hverandre. Jeg er redd for at en ny småbarnsperiode vil velte lasset.

Men nå kan vi jo ikke vente på bedre tider. Det valget jeg tar nå vil på den ene eller andre måten følge meg.. 

Et barn vil alltid være et kjærkomment tilskudd, men jeg er så usikker.. Også er det denne «sorgen» som har sneket seg inn som ligger og lurer.. hva om jeg vil angre for at vi ikke forsøkte?

HI

 

Anonymkode: 0a33b...e31

[Anonym bruker]

Jeg hadde prøv. Jeg har også et barn, hadde jeg hatt en partner, hadde jeg glatt prøvd på nr 2 hvis han var villig, men uten partner blir det lite aktuelt for meg. Er 45, så er vel egentlig for sent uansett.. 

 

Anonymkode: e238a...cf5

[Anonym bruker]

hadde aboslutt satset på det , jeg hadde en fra før når jeg traff mannen i mitt liv, min datter var da 7, han hadde også en sønn på 9,når de var 11 og 13 fikk vi tvillinger sammen og jeg var 45. Aldri angret

Anonymkode: deda0...238

[Anonym bruker]

Jeg er i samme sko som deg, det blir en attpåklatt isåfall, men samboer sier KJØR PÅ!

Men så er det tiden og alt som skal passe, og det passer jo egentlig aldri. Er noen år yngre enn deg, men ser klokka gå.

Så jeg sender beskjeden videre til deg også: Go for it

Anonymkode: 7c9eb...a40

[Nyttårs barn]

Prøv på en til du. Går det ikke så har dere i hvert fall gitt det et forsøk. Tror ikke du vil angre på å bli tobarnsmor.

[Anonym bruker]

Folk får barn mye seinere enn 41. Det skader ikke å prøve.

Som noen skriver, kan fosterbarn være et alternativ. 

Anonymkode: 27459...657

[Anonym bruker]

På 13.10.2018 den 23.40, Anonym bruker skrev:

Jeg er bare så usikker. Vi har det ikke helt enkelt nå mht. jobb og sånn.. og hadde egentlig hatt behov for å finne tilbake til hverandre. Jeg er redd for at en ny småbarnsperiode vil velte lasset.

Men nå kan vi jo ikke vente på bedre tider. Det valget jeg tar nå vil på den ene eller andre måten følge meg.. 

Et barn vil alltid være et kjærkomment tilskudd, men jeg er så usikker.. Også er det denne «sorgen» som har sneket seg inn som ligger og lurer.. hva om jeg vil angre for at vi ikke forsøkte?

HI

 

Anonymkode: 0a33b...e31

Så lenge dere har sex er det jo en sjanse for at du blir gravid.

Anonymkode: 3dcf0...5b3