Hva kan jeg si til NAV?

[Anonym bruker]

Skal på NAV-møte snart, der vi skal snakke om "veien videre", jeg har gått på arbeidsavklaringspenger i mange år og dette er mitt initiativ med tanke på at de stopper aap om 3 måneder. Har ikke hørt noenting, så sendte en beskjed og fikk møte. Bra! Men jeg vet ikke hva jeg skal forvente/kreve, jeg vet ikke hva jeg skal si. Hva pleier veilederne å si for noe? Sist gang så satte vi opp en aktivitet. Og den aktiviteten har jeg fulgt. Men det er ingen hensikt i det nå med tanke på at aap stanses om 3 måneder, så jeg fikk følelsen av at vi skal diskutere uføretrygd og hvordan veien dit hen er. Jeg har hørt fra andre at det kanskje må noe utprøving eller utredning til? Men hva er det da snakk om? Jeg er så dårlig stilt pr idag at jeg går i kjelleren bare jeg må være en fast plass 2 ganger i uka. Det er virkelig ille altså, og jeg har prøvd mye behandling. Problemet er at det ikke alltid vises der og da, men hjemme - i trygge omgivelser. Ganske typisk ifølge psykologen. Jeg har en blanding mellom fysisk og psykisk sykdom, der den psykiske sykdommen forsterkes og forverres av den fysiske sykdommen. En sykdom jeg er under utredning for, men som tar veldig lang tid (tydeligvis, har prøvd å bli frisk i 3 år snart), og NAV har i grunnen ventet på en avklaring fra sykehusenes side, men det kan de se langt etter. Og det tror jeg de forstår nå. Aktiviteten vi satte opp var nemlig å bli utredet, men det er begrenset hvor utredet man kan bli av 90 minutter på legekontoret per år. Og ja, jeg har prøvd å få henvisninger andre steder, jeg har vært svært aktiv. Googlet, kommet med forslag og alt det derre der. Så nå står jeg ved veis ende og lurer på hva jeg bør si til NAV. Hvordan kan jeg best forberede meg? Hvordan i all verden kan jeg klare å snakke for "meg"? For å snakke for meg, det klarer jeg. Men noen ganger underdriver jeg problemene mine, og da ødelegger jeg for meg selv. Etter en time med en støttende og flink NAV-veileder kan jeg føle meg litt tøff i trynet og kanskje påta meg oppgaver jeg ikke tåler. Det har jeg brent meg på flere ganger. Psykologens siste råd til meg var at jeg skulle lære meg å leve med, og akseptere, den sykdommen jeg har. Den psykiske altså! Og det forsøker jeg. Men det betyr også at jeg ikke evner å arbeide. Ikke slik ting er nå. Jeg er utmattet på grunn av den fysiske sykdommen, og hvis jeg skulle evne et lite håp om en god dag psykisk, så kommer den fysiske sykdommen og drar meg rett ned igjen og sørger for at jeg holder meg der. Jeg er utmattet, på alle måter. Jeg får sinneutbrudd. I går holdt jeg på å få nervøst sammenbrudd og begynte å tenke mange triste, dumme tanker som jeg ikke vil snakke om her. Og alt som bikker meg over nå er at NAV gjør seg vanskelige, eller setter meg i, for meg, uholdbare situasjoner. Jeg forstår at de må endel sånt for å se hvordan det går, for å vurdere og så videre, men jeg er livredd. Ikke for min egen del, men for familiens del. Jeg er livredd for at det går utover det eneste, ja det ENESTE, jeg lever for - nemlig familien min. Absolutt alt jeg har av fornuft, samvittighet og energi går med på å gi dem det jeg har. Jeg gjør alt jeg kan for dem, det er det eneste som holder meg i tøylene og som gjør at jeg står opp om morgenen. Jeg har ingenting annet. Og alt som kan true familien gjør meg vettskremt, alt som kan bringe meg inn i en større psykisk ubalanse, eller som kan forverre mitt allerede forferdelige liv - det frykter jeg. Frykten i seg selv ødelegger, så den ønsker jeg å bli kvitt. Kanskje derfor jeg skriver her og ber om råd og litt erfaringer så jeg vet hva jeg kan forvente? SÅ ikke jeg sitter og tenker meg det verste som er og gruer meg så veldig.

Anonymkode: 6b505...df5

[Den perfekte mor, påan igjen]

Kanskje du kan ta med deg legen din? Som kan hjelpe deg og minne deg på at du faktisk er syk, selv om du kan føle deg som supermann der og da? Legen er jo også en autoritet som har faglig tyngde bak ordene sine, og ikke bare synsing og følerier.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, den perfekte mor skrev:

Kanskje du kan ta med deg legen din? Som kan hjelpe deg og minne deg på at du faktisk er syk, selv om du kan føle deg som supermann der og da? Legen er jo også en autoritet som har faglig tyngde bak ordene sine, og ikke bare synsing og følerier.

Ja, forstår det. Men tviler på at det lar seg gjøre; det er rett etter helgen. Men jeg kan jo se hvordan møtet går eventuelt og ha det i bakhodet at går det dårlig, kan han være med neste gang. Problemet er vel at han overhodet ikke forstår seg på psykiske problemer, han kan kun snakke om det fysiske. Selv om han dog har anbefalt 100% uføre ifølge nav

Anonymkode: 6b505...df5

[Anonym bruker]

Du kan gå på møtet med spørsmålet, hva skjer nå?

Du sier du vet aap stoppes om 3 mnd, og noe må skje før den dagen. Så blir det litt opp til nav selv å sette opp en plan.

Mener de at legene må på banen så si du ønsker et møte med legene (da tar nav kontakt med legen din, de setter opp et tidspunkt og du blir innkalt). Kanskje må de ha noen nyere legeattester og egenattester med funksjonsevnen din osv.

Synes du skal ta dette møtet som en start på veien videre, hvor de kan forklare seg hva de forventer av deg også tar du det derfra.

Da jeg ble ufør for et års tid siden måtte jeg ha ny egenattest på funksjonsevne og et par nye attester fra lege. Så de siste par månedene gikk på å skaffe dette, når alt var på plass fikk jeg bare beskjed om å søke og den gikk gjennom med en gang.

Men de har blitt strengere, og veldig mange søknader kommer tilbake med avslag så legene må skrive nye attester, du må klage på vedtaket osv. Det får du evt ta når det kommer, men vær forberedt på å "krige" litt.

Anonymkode: 728ee...686

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan gå på møtet med spørsmålet, hva skjer nå?

Du sier du vet aap stoppes om 3 mnd, og noe må skje før den dagen. Så blir det litt opp til nav selv å sette opp en plan.

Mener de at legene må på banen så si du ønsker et møte med legene (da tar nav kontakt med legen din, de setter opp et tidspunkt og du blir innkalt). Kanskje må de ha noen nyere legeattester og egenattester med funksjonsevnen din osv.

Synes du skal ta dette møtet som en start på veien videre, hvor de kan forklare seg hva de forventer av deg også tar du det derfra.

Da jeg ble ufør for et års tid siden måtte jeg ha ny egenattest på funksjonsevne og et par nye attester fra lege. Så de siste par månedene gikk på å skaffe dette, når alt var på plass fikk jeg bare beskjed om å søke og den gikk gjennom med en gang.

Men de har blitt strengere, og veldig mange søknader kommer tilbake med avslag så legene må skrive nye attester, du må klage på vedtaket osv. Det får du evt ta når det kommer, men vær forberedt på å "krige" litt.

Anonymkode: 728ee...686

Huff. Vet ikke om jeg har helse til å krige, i det hele tatt. Ender vel opp med et nervøst sammenbrudd.

Anonymkode: 6b505...df5

[Anonym bruker]

Å lese ditt innlegg var som å lese om meg. Jeg har gått 5 år på aap. Fikk forlenget 6 mnd i mars, men har skjønt at f.o.m. den 20. juni ble bremsene satt på. Da jeg gikk i møte med NAV i førsten av sept., hadde jeg med meg psykologen min, nettopp fordi jeg er flink til å presse meg i slike situasjoner, og derfor male meg inn i et hjørne. NAV sa da at naturlig vei videre var uføretrygd, men at de anbefalte avklaring selv om jeg også kan søke uten å være innom. I denne perioden kan aap utvides. Jeg venter nå på vedtak fra nav om forlengelse, og å bli innkalt til avklaringsbedrift. Avklaringen varer oftest i ca. 4 uker, og det behøver ikke å dreie seg om arbeidsutprøving hvis det blir for mye. 

Alle disse årene på aap har vært krevende. Lege og psykolog har snakket om uføretrygd i flere år, men verken jeg eller NAV har vært klare. Jeg har mange fysiske sykdommer som i seg selv ikke er så store, men alle de kombinert med de psykiske diagnosene blir voldsomt. Til sammen dreier det seg om mer enn 20 diagnoser, og det dukker alltid opp noe nytt som bør behandles. Da har de forlenget aap fordi de tror at alt er bra bare det og det blir gjort. Sist måtte jeg si at det alltid vil være noen løse ender som må behandles selv om alt skal være ferdig utprøvd før man kan søke uføretrygd. Hos meg skal psykolog, fastlege, fysioterapaut og meg selv ha møte etter avklaringen, og før uføretrygd søkes. Er spent på om jeg får forlenget aap, og som deg gruer jeg meg voldsomt til det jeg har foran meg. Jeg er også slik som kan begynne å gråte i frustrasjon fordi jeg har to fotballkamper, ett foreldremøte og time hos psykologen i løpet av en uke. Det er overveldende at jeg nedten ikke får puste.

Mitt råd er å gå på møtet, si du lurer på veien videre. Foreslå også et møte der du tar med psykolog eller evt. fastlege. Noen som vet hvordan du har det. Veien videre er umulig å unngå, selv om den virker uoverkommelig... 

Anonymkode: 87944...b2d