Ang besteforeldre

[Anonym bruker]

Ble inspirert av annen tråd her. Er det sånn at ingen besteforeldre lenger passer/tilbringer tid med barnebarn?

Mine barns besteforeldre, verken mine foreldre som bor i nærheten, eller mannens foreldre som ikke bor i nærheten tilbyr seg å ha ungene på overnatting, mamma har kanskje tilbydt seg å ha eldste på overnatting 1-2 ganger i løpet av hans 18 år gamle liv, og tilbydt seg å ha minste kanskje like mange ganger i løpet av hennes 13 år gamle liv. Hun har blitt påtvunget overnatting kanskje 3-4 ganger i løpet av like lang tid, da vi har vært helt i beit for barnevakt. Innimellom har hun spurt om å låne dem for noen timer, gå tur, gå på kafe, på teater og lignende, men i forhold til alder på dem, så er ikke det heller mange ganger. Svigers har tilbydt seg og også blitt påtvunget å passe eldste noen ganger før minste ble født, men det er jo mange år siden. Svigerfar har passet begge ungene mer eller mindre frivillig 1 gang da vi begge måtte på jobb. Da måtte jeg komme hjem å avlaste i 1 time mens jeg var på jobb.

Nå er ungene så store at de sjelden vil bli med til besteforeldre på besøk/middager el.l. De er ikke vant til å være der, og lager seg andre avtaler i stedet for. Jeg var mye hos mine besteforeldre i oppveksten, og kunne godt dra dit etter skoletid istedenfor å være med venner. Trivdes godt der.

Anonymkode: 863d3...3ea

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre er tussete etter dem, og kunne sikkert vært sammen med dem hver dag. Dessverre bor vi langt unna. Men de tilbyr seg stadig å ha et av barna på helgeovernatting. De orker foreløpig ikke å ha begge samtidig, men det skjønner jeg godt. Barna er 2 og 4 år, og ikke helt enkle.

Anonymkode: 1cc8b...dc2

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ble inspirert av annen tråd her. Er det sånn at ingen besteforeldre lenger passer/tilbringer tid med barnebarn?

Mine barns besteforeldre, verken mine foreldre som bor i nærheten, eller mannens foreldre som ikke bor i nærheten tilbyr seg å ha ungene på overnatting, mamma har kanskje tilbydt seg å ha eldste på overnatting 1-2 ganger i løpet av hans 18 år gamle liv, og tilbydt seg å ha minste kanskje like mange ganger i løpet av hennes 13 år gamle liv. Hun har blitt påtvunget overnatting kanskje 3-4 ganger i løpet av like lang tid, da vi har vært helt i beit for barnevakt. Innimellom har hun spurt om å låne dem for noen timer, gå tur, gå på kafe, på teater og lignende, men i forhold til alder på dem, så er ikke det heller mange ganger. Svigers har tilbydt seg og også blitt påtvunget å passe eldste noen ganger før minste ble født, men det er jo mange år siden. Svigerfar har passet begge ungene mer eller mindre frivillig 1 gang da vi begge måtte på jobb. Da måtte jeg komme hjem å avlaste i 1 time mens jeg var på jobb.

Nå er ungene så store at de sjelden vil bli med til besteforeldre på besøk/middager el.l. De er ikke vant til å være der, og lager seg andre avtaler i stedet for. Jeg var mye hos mine besteforeldre i oppveksten, og kunne godt dra dit etter skoletid istedenfor å være med venner. Trivdes godt der.

Anonymkode: 863d3...3ea

Besteforeldrene her viser så godt som ingen initiativ, nei. Jeg tror min mor venter på at barnet mitt skal bli større sånn at hun har ei venninne i stedet for barnebarn. Mest sannsynlig kommer jo ikke barnet mitt til å ha noe spesielt lyst til å være hos henne når den tid kommer. Mormor skjønner ikke at å tilbringe tid med henne nå er en investering. 

Oldeforeldrene til barnet er derimot veldig engasjerte! De er gamle nå så de kan ikke ha henne så lenge av gangen, men de vil gjerne trille en tur med henne i vogna eller stå opp med henne. I fjor passet de henne i 7 timer mens jeg var på fjellet. De var alltid så gode med meg og mine søskenbarn da vi var små også. Alltid åpen dør. Nå er alle mine søsken og søskenbarn voksne og fortsatt like glade i å besøke dem, så mine besteforeldre rekker aldri å føle seg ensomme før minst en av oss står på døra. De er gull verdt og jeg er ekstremt glad for at de er i livet enda så mitt barn får oppleve det som jeg fikk.

Anonymkode: 5c0d8...576

[Anonym bruker]

Mine foreldre og svigermor stiller opp mye. Er ikke så mye vi trenger lenger da de begynner å bli store og eldste passer minste. Men, de stiller opp og vil gjerne ha de på overnatting. Ber oss på middag etc.

Anonymkode: afde6...ab8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ble inspirert av annen tråd her. Er det sånn at ingen besteforeldre lenger passer/tilbringer tid med barnebarn?

Mine barns besteforeldre, verken mine foreldre som bor i nærheten, eller mannens foreldre som ikke bor i nærheten tilbyr seg å ha ungene på overnatting, mamma har kanskje tilbydt seg å ha eldste på overnatting 1-2 ganger i løpet av hans 18 år gamle liv, og tilbydt seg å ha minste kanskje like mange ganger i løpet av hennes 13 år gamle liv. Hun har blitt påtvunget overnatting kanskje 3-4 ganger i løpet av like lang tid, da vi har vært helt i beit for barnevakt. Innimellom har hun spurt om å låne dem for noen timer, gå tur, gå på kafe, på teater og lignende, men i forhold til alder på dem, så er ikke det heller mange ganger. Svigers har tilbydt seg og også blitt påtvunget å passe eldste noen ganger før minste ble født, men det er jo mange år siden. Svigerfar har passet begge ungene mer eller mindre frivillig 1 gang da vi begge måtte på jobb. Da måtte jeg komme hjem å avlaste i 1 time mens jeg var på jobb.

Nå er ungene så store at de sjelden vil bli med til besteforeldre på besøk/middager el.l. De er ikke vant til å være der, og lager seg andre avtaler i stedet for. Jeg var mye hos mine besteforeldre i oppveksten, og kunne godt dra dit etter skoletid istedenfor å være med venner. Trivdes godt der.

Anonymkode: 863d3...3ea

Jeg skjønner ikke hva det er med den etterkrigsgenerasjonen. De tenker bare «megmegmeg». Jeg så masse til mine besteforeldre da jeg var barn og hadde sånn glede av det. Svigers og mine foreldre er relativt avmålte. De passer hvis de må, men spør skjeldent etter barna. De er mest opptatt av å realisere seg selv gjennom trommekurs og utenlandsreiser. De fleste vennene våre har det likedan med sine foreldre, med noen få unntak. Det er trist.

Anonymkode: 8656a...5d3

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Besteforeldrene her viser så godt som ingen initiativ, nei. Jeg tror min mor venter på at barnet mitt skal bli større sånn at hun har ei venninne i stedet for barnebarn. Mest sannsynlig kommer jo ikke barnet mitt til å ha noe spesielt lyst til å være hos henne når den tid kommer. Mormor skjønner ikke at å tilbringe tid med henne nå er en investering. 

Oldeforeldrene til barnet er derimot veldig engasjerte! De er gamle nå så de kan ikke ha henne så lenge av gangen, men de vil gjerne trille en tur med henne i vogna eller stå opp med henne. I fjor passet de henne i 7 timer mens jeg var på fjellet. De var alltid så gode med meg og mine søskenbarn da vi var små også. Alltid åpen dør. Nå er alle mine søsken og søskenbarn voksne og fortsatt like glade i å besøke dem, så mine besteforeldre rekker aldri å føle seg ensomme før minst en av oss står på døra. De er gull verdt og jeg er ekstremt glad for at de er i livet enda så mitt barn får oppleve det som jeg fikk.

Anonymkode: 5c0d8...576

Dette 👆 Jeg tror det er en generasjon med folk som bare er vant til å få. De har fått og fått hele livet og de forstår ikke at de må gjøre noe for å få igjen. 

Anonymkode: 8656a...5d3

[Pobie]

Jeg skjønner jo at det ikke er gøy med små barn på overnatting da. Grunnen til at  man vil sende dem avgårde på overnatting er gjerne at de våkner flere ganger i løpet av natten eller er oppe grytidlig om morgenen. Da er det selvfølgelig mye koseligere å ta dem noen timer på dagtid.

Vi forventer aldri at folk skal tilby seg å ta barna. Vi har valgt å få barn, og da må vi forvente å skulle takle alt dette selv. Svigers er for gamle og skrøpelige til at de kan passe små barn, og mine foreldre bor for langt unna til at de kan passe sånn til vanlig.

Det er imidlertid ikke noe galt i å spørre om noen vil ha dem på overnatting slik at man får hvilt seg litt. De fleste normale besteforeldre vil vel si ja hvis man forklarer at man er sliten og kan de være så snill å ta dem en natt. Men å forvente at folk skal tilby seg synes jeg blir feil, og hvertfall hvis man har forventet det og det ikke skjer, og så istedenfor å bare spørre klager man på et nettforum i steden.

[Yellow Brick Road]

Min oppfatning er helt motsatt. Når jeg snakker med kolleger og venner, både de som har barn og de som er besteforeldre, så høres det ut til at besteforeldre er mer på banen enn noen gang. Nesten så mye at det skremmer meg. De henter barnebarn her og der, lager middag, har familien på middag rett som det er, tar seg fri for å være hjemme med syke barnebarn, henter, stiller opp på fritidsaktiviteter og er nesten som en foreldre nr 3, 4, 5 og 6. Det er jo fint det, men ikke når de er så slitne at de nesten ikke orker å gå på jobb.

Og jeg har full forståelse for dem som ikke orker å være en slags reserveforeldre. Men å stille opp av og til og hjelpe til når det trengs, det burde være en selvfølge, i alle fall så lenge det går begge veier. 

[Anonym bruker]

Erfaringen her også er at det er mye tomme ord.lovander om alt mulig som aldri ble gjennomført.har slutten for mange år siden å si noe om planene til guttene for ble så skuffet.men nå er de i tenårene og hater å være på besøk hos besteforeldre.de har ikke noe forhold til de i det hele tatt

Anonymkode: 6220a...fcd

[Anonym bruker]

Er sånn her å..når de sjelden har de to dager.. har skjedd to ganger.. har de sittet sure som padder når vi har hentet.. de har ikke sovet.. er slitne osv.. jeg var nesten mer hos besteforeldrene mine når jeg var liten enn jeg var hos foreldrene mine.. er andre tider nå kan man si

Anonymkode: 1e00b...8c2

[Anonym bruker]

Mine foreldre stiller mye opp. Svigers gjør også det man kan forvente og vel så det. Mine barn har mye mer kontakt med sine besteforeldre enn jeg hadde med mine som barn.

Anonymkode: b0347...fec

[Anonym bruker]

Mine foreldre stiller opp ofte både med og ha han litt i ukedagene og helger så veldig glad. eks svigerfar er dessverre død,men eks svigermor har vi ingen kontakt med

Anonymkode: cde92...be3

[Anonym bruker]

Jeg gro opp nesten hos min bestemor. Min mor anså min tante og onkler på samme linje som henne. Altså,om jeg gjorde noe galt og fikk straff av noen av dem, var det helt greit, fortjent. Jeg har bare gode minner fra min barndom. Alle kusiner og fettere var som brødre og søstre og vi omgås ennå veldig ofte. 

Derfor var jeg helt sjokkert over uffameg -kommentarer fra svugerforeldre da babyen kom. Det har jeg aldri hørt. Mora mi var på sykehuset veldig lenge men de sa blankt nei da vi spurte om å passe barna så vi skulle på besøk.

Mine foreldre passer barna veldig ofte,spesielt da de ble pensjonerte. Egentlig ønsker de å ha dem hele tiden. De var sammen med dem på hytta hele sommerferien,maaange helger. Mamma mi passer tredjemannen nå hele uka og tok ut tredjeklassingen fra SFO.

Anonymkode: 0c16f...0aa

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette 👆 Jeg tror det er en generasjon med folk som bare er vant til å få. De har fått og fått hele livet og de forstår ikke at de må gjøre noe for å få igjen. 

Anonymkode: 8656a...5d3

Wow...mulig dine foreldre har «fått og fått hele livet», men ikke skjær en hel generasjon under samme kam. Mine bestefedre var fiskere, bestemødrene mine stelte hus, heim og barn. Da farfar ble syk, måtte farmor ut i jobb og pappa (som tilhører generasjon «fått og fått»), som familiens eldste (10 år), ble den som måtte ta seg av søsknene sine. Eneste muligheten til å få seg et liv, var militæret. Som soldat var han i de første FN-utsendingene til Libanon på slutten av 70-tallet.

Mamma flytta hjemmefra som 16-åring, fra ei bittelita bygd i Finnmark til et større tettsted på Østlandet. Startet familie da hun var 19 år, 3 barn innen hun var 25. Ingen familie i nærheten til avlastning, bhg var for 3-6 åringer og kun kl 10-14. Pappa jobbet for å brødfø en familie på fem. Og sånn var det for de aller fleste jeg har snakket med av den generasjonen. 

I fjor gjorde han endelig noe for seg selv. Han flyttet tilbake til Trøndelag (mamma og pappa skilte seg for over 15 år siden) Mindre tid med oss, selvfølgelig, men jeg unner han det så sinnsykt! Endelig var han litt egoistisk og satte seg selv først. 

Tror heller det har mer med å gjøre at besteforeldre i dag har både bedre helse og bedre økonomi enn sine foreldre. De har muligheten til å reise, oppleve o.l. på en helt annen måte enn generasjon før. Blir interessant å se hvordan min generasjon blir som besteforeldre. 

 

Anonymkode: 6d69a...517