Innkreving av bidrag - eller la være?

[Anonym bruker]

Jeg har 1 barn som jeg er mamma til. Faren hns og jeg gikk fra hverandre da barnet vårt var 3 år. Vi gikk fra hverandre fordi pappa var veldig fraværende. Etter skilsmissen,  saksøkte han meg for å få hovedomsorgen for felles barn. Etter 7 år i domstolene vant han endelig frem og mitt barn flyttet til ham. Det er en litt stygg sak dette, som jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på. Barnet mitt, som på daværende tidspunkt var 10 år, måtte bytte skole og flytte til sin pappa. Et av argumentene var at jeg hadde flyttet 2 km, uten fars samtykke. Jeg hadde før all denne dritten 60 % samvær og pappa  haddde 40 %. Pappa fikk snudd dette til det motsatte via retten, altså 60 % hos ham og 40 % hos meg. Han var nygift og alt så veldig rosenrødt ut på hans side. Jeg sluttet å "bråke" da dommen falt imot meg. Men det utløste også at pappa ikke lengre var interessert i barnet. Barnet har bodd hos meg hele tiden, både før og etter rettssaken men jeg har måttet betale barnebidrag kr 3000 per måned til pappa.

Da barnet "bodde" hos meg, betalte pappa kr 66 per måned i bidrag, tro det den som kan. Det som har skjedd nå er at dette barnet nå er 15 år og pappa har selv valgt å flytte, nærmere oss. Barnet eller nå ungdom ønsker ikke lengre å være hos pappa og har vært hos meg og det har økt siste 2 år til  5/6 deler av tiden. Hn er hos sin far 1 natt midt i uka og så tilbake til meg hn er heller ingen helger hos pappa. Pappa mottar barnetrygden  men også bidrag  fra meg. Jeg tenker at jeg nå ønsker å varsle nav om at barnet bor hos meg og ikke har avtale med sin far. Men jeg er litt redd at far blir rasende på felles  barn og at barnet  ikke håndterer at pappa bruker hn.

Så til sakens kjerne: Skal jeg bare finne meg i å fortsette å betale bidrag selv om barnet knapt har med pappa å gjøre, annet enn når pappa trenger hjelp til matlaging etc og barnet "stiller på flekken" når pappa ber om det? Pappa er fortsatt gift på ny mens mamma er alene og kunne også trengt en "hånd" av ungdommen men velger å la være, siden ungdommen kan føle seg misbrukt. Hva gjør jeg? Sende melding til NAV og fortelle at barnet har flyttet til meg? Jeg synes bare at det blir så urettferdig at jeg har daglig omsorg, betaler bidrag, betaler alle klær og utstyr,  ferier (også når hn er hos pappa)

 

Jeg synes at dette er en vanskelig sak. Takk for alle seriøse svar, hilsen HI.

Anonymkode: ec154...678

[Nyttårs barn]

Kjære deg dette kan du da ikke fortsette med, har du veldig god råd eller?

Du som har barnet boende må få barnetrygd og bidrag. ikke bry deg om det som har skjedd, ungdommen kommer jo uansett aldri til å flytte til far og må vel og forstå at du faktisk har utgifter. Nå vet ikke jeg om far gir barnet penger eller kjøper mye til barnet(eller ungdommen) slik at bidraget uansett havner hos barnet, men det tror jeg nesten ikke ut ifra innlegget..

[Anonym bruker]

Nei, Ikke god råd. Jeg går i minus hver måned. Jeg skulle nok hatt kr 3000,- og barentryg fremfor å betale kr 3000,- så det er jo faktisk kr 7000 i differanse dette og det ville ha gjort at jeg ikke gikk i minus hver måned. Jeg er bare usikker på hvordan pappa vil reager og derav usikker på om jeg bør la barnet ta påkjenningen (pappa har en tendens til å skyve det over)

Anonymkode: ec154...678

[Anonym bruker]

Han svindler deg jo, du kan jo bevise at ungen bor hos deg og du står for alle utgifter. Hvis far vil lage helvete av det så kommer han ikke langt. Han risikerer heller å bli anmeldt... Nav blir rimelig forbanna om de finner ut at de har betalt han barnetrygd han ikke skulle hatt over så mange år.. Si i fra til nav nå med en gang, dette kan ikke fortsette. Pengene skal gå til ungen din, ikke faren.

Anonymkode: 2c922...242

[Anonym bruker]

Hvis du har vitner på (noe jeg regner med) på at barnet har bodd hos deg de siste årene så er dette en smal sak. Jeg måtte kun ha et vitne som skrev under på at far ikke bodde hos oss lenger og så fikset nav resten. Hadde kontaktet nav å hørt med de.

Anonymkode: 67bfc...3de

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ønsker å beskytte barnet, men dere skal jo leve, ha mat og klær, det er helt klart at du må kontakte nav og fortelle hvordan ting ligger an.

Barnet, eller ungdommen, er såpass stor nå, at det bestemmer selv hvor det vil bo så noen ny rettssak trenger du ikke frykte. Det er klart far kan hevne seg på barnet, men du må nok bare hjelpe barnet å finne et standardsvar på "beskyldningene" og håpe de går over. Om barnet hver gang far nevner saken sier at mamma trenger de pengene for å få budsjettet til å gå rundt, jeg beklager, men sånn er det, så må jo far før eller senere gi seg.

Både barnet og nav forstår at du som er alene trenger pengene mer enn far som tross alt har en kone å dele utgiftene til bolig, mat osv med.

Anonymkode: 3a94b...b0b

[Anonym bruker]

Snakk med barnet. Er du trygg på at han vil si at han bor hos deg i en EVENTELL tvist, kjører du på med nav. Er han helt ødelagt av det som har vært og vil snakke pappa etter munnen overfor andre voksne, ville jeg bitt i det jævla sure eplet og holdt ut til ungdommen er voksen slik det er nå:-(

 

Hilsen mamma til to med far i konfliktmodus, jeg vil flytte nærmere familie men tør ikke pga eskalert konflikt og det du peker på selv: faren for at alt går mildt til helvete da han sitter der som et «pappaoffer» med gedigent ryddig hjem og ny smilende kone og nye barn. 

Anonymkode: 1cf0f...f56