Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2018 #1 Skrevet 4. oktober 2018 Jeg er gift med en mann som i 15 år han vært fantastisk. De siste to årene har han imidlertid blitt veldig fort sint og sur. Han tåler ikke at ungene ikke gjør akkurat som han sier og fyrer seg opp. Nå er jeg gravid igjen og kjenner at det går mot slutten dette ekteskapet. Jeg er egentlig (hvis man kan si det sånn) imot abort, men har begynt å lure på om jeg likevel må vurdere det, rett og slett av hensyn til de andre barna. Som alenemor vil jeg klare meg veldig fint med de ungene jeg allerede har, men jeg føler at en baby kan komme til å velte lasset. For ikke å snakke om hvis babyen ikke er frisk. Har allerede et barn med en diagnose som er arvelig, så ikke usannsynlig at denne får det samme. Jeg trenger råd. Hvor mye skal man tåle fra en mann? Jeg tror egentlig han er deprimert, men han nekter å oppsøke hell, verken for det eller sinnemestring. Anonymkode: 588e9...b4d
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2018 #2 Skrevet 4. oktober 2018 Enten du blir eller går høres det ut som en baby fort vil velte lasset, ja. Hvor langt på vei er du? Anonymkode: d9526...2a0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2018 #4 Skrevet 4. oktober 2018 Hm, det var vanskelig.. Du burde vel være ærlig med mannen? Hvis du er redd for hva han kan finne på, bør du vel få noe støtte, fra en du stoler på eller familievernkontoret. Har du tenkt å gå uansett? Eller er det mulig å redde ekteskapet? Anonymkode: 5707c...6b5
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2018 #5 Skrevet 4. oktober 2018 Når du bare er ni uker på vei, skjønner jeg at du vurderer abort i denne situasjonen. Anonymkode: d9526...2a0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2018 #6 Skrevet 4. oktober 2018 Jeg har vært i en lignened situasjon. Mannen ble psykisk syk, så syk at han ble innlagt og var der veldig lenge. Rett etter han ble syk fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg endte med abort pga at jeg ikke klarte alt. I ettertid angrer jeg ikke ett sekund. Det endte med samlivsbrudd, flytting med to små barn, en barnefar som liksom blir frisk, syk, frisk omhverandre. Slik har det vært i 12 år nå og ungene ønsker ikke kontakt. Men jeg vil råde deg til å ta en skikkelig prat med han, legge alle kort på bordet og faktisk kreve endel ting av han om du skal vurdere ting. Han må oppsøke hjelp for å bli bedre, dere må ta samtaler på familievernkontor eller andre slike steder slik at dere får røsket skikkelig opp i ting. At han sier han skal endre seg og ting skal bli bedre har jeg ingen tro på i lengden. Det må nok mer til for at han skal forstå og ting endres. Anonymkode: dbba7...8ca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå