Bipolar

[Anonym bruker]

Noen med erfaring? Med seg selv eller noen rundt? Når man aksepterer sykdommen og gjør alt man kan for å hindre tilbakefall, håper det er bra nok! 

 

Livredd for å bli deprimert av det kaliber jeg var i hele fjor igjen. Forholdet tåler det ikke. Min mann er skadeskutt og jeg er så forbanna skamfull og lei meg og føler meg som et misfoster som har utsatt han for det. Det var ikke med vilje 😭 Var gravid og hadde mye utrent press og ble et monster i ett år. Har vært medisinfri i fire år og nå begynner jeg på ny, lamictal. 

 

Min mann syns diagnosen er skummel og jeg føler jeg har ødelagt livet hans. Lurt han til å få barn med en syk person 😞

Anonymkode: 08f31...892

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert andres erfaring vil si deg så mye, da det er mange grader av sykdommen. Mannen min er bipolar og går på Lamictal, og det går helt fint. Men medisinen er forutsetningen for at familielivet vårt skal fungere, jeg orker ikke over tid å leve med den han blir uten medisin, og det er han klar over.

En annen vi kjenner med samme diagnose er mye mer medisinert, men fungerer likevel over hodet ikke. Barna ble hentet av barnevernet, ekteskapet gikk til helvete, og tvangsinnleggelse skjer med ujevne mellomrom. Så det er store forskjeller...

Anonymkode: a7ed5...85e

[Anonym bruker]

Takk. Hva skjer uten medisin? Med han?

Anonymkode: 08f31...892

[Anonym bruker]

Visste han ikke om sykdommen da du ble gravid? Om han visste om den har du vel ikke lurt han?

Har en svigerinne med sykdommen, hun har valgt å ikke få barn, men hun fungerer greit når hun tar medisiner. Er vel 70% ufør og jobber i butikk ca 30%.

Hun får noen "toketak" innimellom da, men de varer ikke så lenge og er ikke så alvorlige når hun er medisinert.

Anonymkode: 3a5ff...a13

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke selv om sykdommen før nå. Etter denne runden med sinnssyk depresjon go suicidale tanker i ETT år i strekk fikk jeg diagnose basert på historikk. Men hadde ikke diagnose da jeg traff ham:/ Og tidligere har jeg gått på antidepressiva for depresjon, nå ser jeg selvsagt sammenhengen i at ylbakevendende depresjoner er en del av sykdomsbildet og får nå lamictal for å fikse det. Begynner på medisinen i morgen og håper jeg blir et bedre menneske. 

 

Hva hadde dere tenkt om partner og medforelder var bipolar? 

Anonymkode: 08f31...892

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg visste ikke selv om sykdommen før nå. Etter denne runden med sinnssyk depresjon go suicidale tanker i ETT år i strekk fikk jeg diagnose basert på historikk. Men hadde ikke diagnose da jeg traff ham:/ Og tidligere har jeg gått på antidepressiva for depresjon, nå ser jeg selvsagt sammenhengen i at ylbakevendende depresjoner er en del av sykdomsbildet og får nå lamictal for å fikse det. Begynner på medisinen i morgen og håper jeg blir et bedre menneske. 

 

Hva hadde dere tenkt om partner og medforelder var bipolar? 

Anonymkode: 08f31...892

Da har du jo ikke lurt han, du visste det jo ikke selv en gang. Men han visste jo hvem du var og tok et valg ut i fra det. Det viktige er jo at du får god hjelp og at du medisinerer deg dersom det er det som fungerer best for familien. Tror nok det kan gå helt fint dersom du forholder deg til sykdommen og er ydmyk ovenfor virkningene den har, og dermed at faren kan få litt mer tyngde i sine valg angående barn og familie i de periodene du er opp eller ned

Anonymkode: 13a14...adf

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Hva skjer uten medisin? Med han?

Anonymkode: 08f31...892

Han får perioder der han er ekstremt langt nede og ikke orker noen ting. Sover halve døgnet, personlig hygiene på et minimum, 100% av hus og barn faller på meg, men det verste er at han går rundt og er konstant sur, tar alt i verste mening og eksploderer i voldsomme sinneutbrudd. Han har aldri gjort noen noe fysisk, men både barna og jeg ble redde.

Også har han perioder der han er verdensmester. Da gjør han alt som trengs hjemme og mer før jeg rekker å tenke tanken, er veldig aktiv både alene og med familien, strålende blid hele tiden og klarer seg med 4-5 timer søvn i døgnet.

De gode periodene savner han, og jeg syntes egentlig også de var behagelige, men det var ikke verdt det. Han har fortsatt svingninger, men de er mye mindre enn de var før og mulig å leve med. Han har i tillegg laget seg noen daglige rutiner som han tvinger seg til å holde på også i dårligere perioder, og det hjelper ham å ikke havne så langt nede som han ellers kunne gjort. Men det hadde han nok ikke klart å gjennomføre uten lamictal.

Anonymkode: a7ed5...85e