Til de av oss som har mistet et barn - Birgitte saken

[Anonym bruker]

Vær så snill - alle som ikke har opplevd å miste sitt barn - ikke besvar denne tråden!

Jeg har mistet mitt barn. Og jeg har klandret alle. Inkludert meg selv. Jeg har mistet familie (som jeg har klandret) og jeg har mistet venner (som jeg ikke har klandret).

Når dere tenker på Birgitte saken. Foreldrene til Birgitte har trodd i over 20 år at han var årsaken. Han ble uansett den "første og beste"  for dem.

Av erfaring vet jeg at jeg trenger en "syndebukk". Jeg går gjennom på ny og på og på ny.

Tror dere at årsaken til at Birgittes foreldre ikke ønsker å legge andre enn "fetteren" bak seg er at de har "funnet syndebukken"?

Jeg klandrer jo meg selv også, ifm tap av mitt barn. Foreldrene til Birgitte besvarte jo ikke telefon da hun ringte hjem for å få skyss. 

Tror dere at dette "gnager" dem? Det ville ha gnaget meg. Jeg gnages hver dag over at jeg ikke besvarte en tlf fordi jeg var opptatt med annet.

Det er små marginer her. Dersom moren til Birgitte hadde hentet B, så hadde jo ikke dette skjedd? Alt handler om små marginer. 

Moren oppdaget jo ikke engang om morgenen at datteren ikke lå i senga si. 

Jeg tror at vi som har mistet vårt barn "trenger" noen å skylde på.  Det er vanskelig å snu at man har hatt feil syndebukk i over 20 år!

 

 

Anonymkode: 7e37c...ddc

[Anonym bruker]

Hvordan i alle dager våger du, virkelig våger du, å late som om du vet noe som helst om hva andre føler.  Hvordan våger du?

Anonymkode: 35770...7bb

[Anonym bruker]

Jeg skriver utifra min egen erfaring og den er at jeg klandrer meg selv og alle rundt meg! Jeg sier det fordi jeg selv ønsker meg en klokke hvor jeg kan skru tilbake tiden! Dersom du hadde mistet ditt barn, så hadde du hatt samme ønske!

Anonymkode: 7e37c...ddc

[Anonym bruker]

Jeg har mistet barnet mitt og syns du skal skamme deg over å lage en slik tråd!

At man har opplevd en tragedie gir oss ikke rett til å legge sten til byrde hos andre. 

Anonymkode: 01c02...727

[Anonym bruker]

Jeg klandrer hverken meg selv eller andre og kan ikke fatte hvorfor du skal være interessert i hva hennes familie tenker og føler. Det har dødd tusenvis av barn etter den saken. Noen ganger vet man hva som skjedde, andre ganger ikke.

Anonymkode: 6d22a...acc

[Anonym bruker]

Jeg har nesten mistet et barn i alvorlig sykdom. Jeg mener denne tråden handler om å klandre, så jeg svarer likevel, siden år har vært preget av å holde pusten gjennom sykdommen. Da vårt barn fikk diagnosen, hadde vi, foreldrene, vært flere ganger hos legen med barnet det siste halvåret. Om ikke dette hadde blitt oppdaget da det gjorde det, hadde ikke barnet vært her i dag. Vi ga oss ikke, likevel, så var svigermor veldig klandrende til oss som foreldre fordi det kunne gått så galt, og hun mente vi ikke hadde gjort nok. Vi fikk støtte fra alle andre, også helsepersonell, men svigermor kritiserte oss på alle mulige måter, og mente i ettertid at hun hadde sagt hva vi måtte gjøre som hadde ført til at de fant ut av det før. Lang historie kort, vi har brutt all kontakt med henne. Vi klandret oss selv nok, men slik hun holdt på gjorde nok til at vi ikke orket mer i sorgen. 

Vi som foreldre klandrer ingen, og hadde det gått galt, ville vi tenkt det samme. Vi gjorde det vi kunne, helsepersonell gjorde det de kunne, det tok bare tid, og det var vanskelig å finne ut av det.

Anonymkode: 02841...dfa

[Anonym bruker]

Jeg tror bare HI prøver å "forklare" hvorfor foreldrene til Birgitte så inderlig tror at fetteren er gjerningsmannen. Veldig mange har reagert på dette og kan ikke forstå hvordan de fremdeles mener det er fetteren. Hi mener man kanskje ikke forstår fordi man ikke har mistet et barn selv. Først så må man ha i tankene at ingen måte er feil å sørge på. Etter et slikt tap vil noen ha behov for å klandre noen, mens andre ikke har behov for det. Ingenting er feil i en slik prosess. 

Jeg har ikke mistet et barn, men jeg kan likevel forstå foreldrene til Birgitte. De har et behov for å ha en løsning, ja noen å skylde på som HI sier, de vil ha en forståelse for hva som skjedde. Jeg vil tro, uten at jeg har vært i den situasjonen selv, at det å vite er bedre enn å ikke vite. Å ikke vite må være helt forferdelig. 

Politiet har vært veldig klar på at det er fetteren som er den skyldige og det er også dette som er blitt fremlagt for foreldrene til Birgitte. Han ble jo også dømt i den første rettssaken og dømt til å betale erstatning etter frifinnelsen. Det er fullt forståelig at foreldrene trodde det var fetteren da. Han hadde jo innrømmet drapet. Han har sagt han har gjort det. Under rettssaken kuttet familiene kontakten med hverandre og siden har det vært isfront. 

Tenk å skulle snu denne tankegangen nå etter 20 år? Tenk å skulle vedkjenne for seg selv og andre, offentlig, at man har tatt feil? Tenk å innse det faktum at det finnes flere ofre i denne saken, ikke minst fetteren selv? Å ta inn over seg alt dette må være utrolig vanskelig psykisk. Dette er jo personer i familien som foreldrene til Birgitte en gang har hatt et nært forhold med og som de har vært glad i. Det er snakk om isfront mellom søsken. Psykisk er det nok enklere å håndtere det man hele tiden har blitt fortalt og trodd fremfor å tenke på dette, og ikke minst det mest grusomme - at drapsmannen ikke er tatt og at man er tilbake til det å ikke vite hva som skjedde. 

Dette er jo bare mine tanker og spekulasjoner. 

Anonymkode: 1432c...72a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan i alle dager våger du, virkelig våger du, å late som om du vet noe som helst om hva andre føler.  Hvordan våger du?

Anonymkode: 35770...7bb

Sett deg på krenkekrakken litt du. Se om du våger det..

Anonymkode: 8816f...f1c

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sett deg på krenkekrakken litt du. Se om du våger det..

Anonymkode: 8816f...f1c

Det er vel hi som bør sette seg der

Anonymkode: 8bdc8...134

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sett deg på krenkekrakken litt du. Se om du våger det..

Anonymkode: 8816f...f1c

Jeg er ikke krenket, jeg synes bare det er fullstendig hårreisende å skulle late som om man vet hvordan det er å gå i andres sko. Jeg synes det hi gir seg ut på her, under dekke av at hun selv har mistet et barn og derfor " vet ", er så inni hesthampen navlebeskuende og fælt at jeg måtte si fra. 

Anonymkode: 35770...7bb

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel hi som bør sette seg der

Anonymkode: 8bdc8...134

Er hi krenket? Hun krenker vel heller de hun som svarer "hvordan våger du". Jeg mener hun fint kan våge å stille spørsmålene hun gjør.

Anonymkode: 8816f...f1c

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke krenket, jeg synes bare det er fullstendig hårreisende å skulle late som om man vet hvordan det er å gå i andres sko. Jeg synes det hi gir seg ut på her, under dekke av at hun selv har mistet et barn og derfor " vet ", er så inni hesthampen navlebeskuende og fælt at jeg måtte si fra. 

Anonymkode: 35770...7bb

Er det så fælt at hun ikke skal "våge" å si at mange mennesker i dyp sorg har behov for en syndebukk; noen å skylde på. En felles fiende i kampen mot sorgen?

Er dette virkelig helt utenkelig for deg? Til opplysning er det en ganske vanlig, mennesklig reaksjon. 

Jeg syntes ditt svar var så fælt at jeg måtte si ifra. 

Anonymkode: 8816f...f1c

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det så fælt at hun ikke skal "våge" å si at mange mennesker i dyp sorg har behov for en syndebukk; noen å skylde på. En felles fiende i kampen mot sorgen?

Er dette virkelig helt utenkelig for deg? Til opplysning er det en ganske vanlig, mennesklig reaksjon. 

Jeg syntes ditt svar var så fælt at jeg måtte si ifra. 

Anonymkode: 8816f...f1c

Men hi snakker okke generelt og om " mange mennesker ". Hadde hun gjort det hadde det ikke vært noe problem.  Hi snakker helt spesifikt om ett spesielt foreldrepar. Én mor og én far. Som hun med all sannsynlighet ikke kjenner. Og som hun innbiller seg at hun vet noe om.

Anonymkode: 35770...7bb

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hi snakker okke generelt og om " mange mennesker ". Hadde hun gjort det hadde det ikke vært noe problem.  Hi snakker helt spesifikt om ett spesielt foreldrepar. Én mor og én far. Som hun med all sannsynlighet ikke kjenner. Og som hun innbiller seg at hun vet noe om.

Anonymkode: 35770...7bb

Nei, jeg snakker om meg selv. Jeg klandrer meg selv for å ha mistet mitt barn.

 

Og jeg stiller spørsmål til hvorfor foreldrene til Birgitte ikke har sett andre som mulighet. Jeg tror det er fordi han har vært syndebukken så lenge som han har. Flere her mener at jeg krenker andre men det er overhodet ikke min mening.

Jeg vet bare at dersom, dersom, så ville det ikke ha skjedd, for vår egen del.

Når det gjelder Birgitte saken: De hun haiket med, som slapp henne av i Kopervik, til og med de lurer jo på hva som hadde skjedd dersom de hadde kjørt henne helt hjem. Alle vet jo at det ikke hadde skjedd. Jeg mener ikke å klandre dem i det hele tatt av den grunn.

Det jeg sier er at Birgitte ville også ha levd dersom moren hørte telefonen hun fikk og hadde hentet B. De er nødt for å ha stilt seg selv disse spørsmålene, slik som de andre gjorde.

 

Men jeg tror av erfaring at man gjerne "ønsker" en syndebukk, slik jeg selv skriver at jeg ønsker meg.

 

 

Anonymkode: 7e37c...ddc

[Anonym bruker]

På 29.9.2018 den 0.51, Anonym bruker skrev:

Hvordan i alle dager våger du, virkelig våger du, å late som om du vet noe som helst om hva andre føler.  Hvordan våger du?

Anonymkode: 35770...7bb

Herrejesus...

Anonymkode: a4cca...2df