Flau

[Anonym bruker]

Dette er skikkelig pinlig. Jeg er forelsket i en yngre mann som er venn med min lillebror. Han er ikke mye yngre. Jeg er gift, har prøvd å skyve dette fra meg for det er totalt upassende. Tenker på ham dag og natt. Hvordan få tankene bort? Han vet ikke om det og får ikke vite det heller. Min mann vet ingenting. Har ikke gjort noe i retning av å vise ham det. Lillebroren min vet selvfølgelig heller ingenting, men har kommentert oppførselen min forrige gang vi var sammen. Han mente jeg var i overkant blid og flørtet, men tolket det som en god periode jeg var inne i. Mannen min var også på sammenkomsten. Hvorfor gjør jeg dette? Kommer til å treffe denne yngre vennen med jevne mellomrom, derfor må jeg skjerpe meg. 

Anonymkode: 36b95...e16

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen. Plutselig begynte jeg å tenke på min første forelskelse. Drømte og tenkte på han hele tiden ! Nesten så jeg gikk fra mann og hele pakka. Men det var ikke han jeg var forelsket i. Det var fordi jeg savnet væremåten hans. Han er vel den personen som har vært snillest mot meg i hele mitt liv. Det var det jeg savnet. 

Kanskje noe ala med deg ? Du vil nok ikke ha denne mannen. Men følelsene rundt det kanskje ? 

Det gikk over for meg. Da jeg skjønte at det var noe jeg savnet. Må som vi har ryddet opp i ekteskapet, så er jeg glad for at jeg er her jeg er. 

Anonymkode: 98c4f...18a

[Anonym bruker]

Det går over. Det er bare en primal kjemisk ubalanse i hjernen, skapt fra urtiden for at vi skal formere oss. Om du ikke nærer det, men bare aksepterer det og går videre, så avtar det etter en stund.

Har skjedd meg flere ganger. Jeg bare nyter mens det varer  

Anonymkode: 5827c...588