Kan man ikke forvente at foreldrene ...

[Anonym bruker]

Gratulerer sin egen datter på 30årsdagen? Eller gir de en liten oppmerksomhet?

 

Min far gratulerte meg og ga meg faktisk gave på bursdagen min i år. Vanligvis husker han ikke når jeg har bursdag, men han har fått ny samboer å hun har stålkontroll. Vanligvis har han husket 3/30 av bursdagene mine.

 

Min mor ringte en uke etter 30årsdagen min. Hun sa hun tenkte på meg, men ville ikke forstyrre da vi kom hjem med fly den dagen. En uke etterpå ringte hun da. Men ingen gave, oppmerksomhet eller så mye som en hjemmelaget middag. 

 

Nå har hun bursdag, 2mnd etter meg. Hun hinter til bursdagen sin (ikke rundt tall) og hva hun ønsker seg.» Ikke glem at jeg har bursdag», sier hun hver gang vi ses.

 

Greit hun ikke har god råd, samtidig tipser hun snekkeren sin som jobber hos henne. Han fikk 2000kr for god jobb. Han var flink, ga henne gode rabatter osv og strakk seg litt lengre enn «vanlig».

 

lov å bli skuffet? Min bror fikk 10 000kr til sin 30årsdagen. Riktignok for 7år siden, men likevell. 

Anonymkode: 2fb21...580

[sug lut]

Spørsmålet er: når du veit at slekta di er ubrukelig, har du da vett på å pushe bursdagen din i forkant eller sitter du stille og får den lidende martyrrollen bekreftet? Selvsagt burde de husket det sjøl, men det veit du jo at de sjelden gjør.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Spørsmålet er: når du veit at slekta di er ubrukelig, har du da vett på å pushe bursdagen din i forkant eller sitter du stille og får den lidende martyrrollen bekreftet? Selvsagt burde de husket det sjøl, men det veit du jo at de sjelden gjør.

Min far forventer jeg ingenting av. Han har alltid vært slik. 

 

Hva mener du med å pushe bursdagen? Du bruker også begrepet martyrrolle feil. Forstår hva du mener, men begrepet er feil brukt.

 

hi 

Anonymkode: 2fb21...580

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du med å pushe bursdagen?

Sånn som din mor hinter om egen bursdag

Anonymkode: 3d816...215

[Anonym bruker]

Ja, jeg forventer gratulasjon og en liten gave på bursdagen min, men jeg inviterer de også på kaffe og kake.

Så ingen glemmer bursdagen min, de blir jo invitert hit, og har med seg en liten gave når de kommer.

Vi har ingen tradisjon for å gi dyre gaver i min familie, men en gave til 2-300 kroner har jeg fått hvert år.

Anonymkode: 21524...ff9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sånn som din mor hinter om egen bursdag

Anonymkode: 3d816...215

Nei.. Hun vet når jeg har bursdag, anser det som unødvendig. Tigger ikke om gaver og oppmerksomhet på min bursdag, men forventer at foreldre og ektefelle vier meg noe oppmerksomhet. Trenger ikke koste mye, men en god middag ol.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg forventer gratulasjon og en liten gave på bursdagen min, men jeg inviterer de også på kaffe og kake.

Så ingen glemmer bursdagen min, de blir jo invitert hit, og har med seg en liten gave når de kommer.

Vi har ingen tradisjon for å gi dyre gaver i min familie, men en gave til 2-300 kroner har jeg fått hvert år.

Anonymkode: 21524...ff9

Min far er bortreist, min mor deltar ikke på sosiale sammenkomster.

 

feiring med venner har vi hatt.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min far er bortreist, min mor deltar ikke på sosiale sammenkomster.

 

feiring med venner har vi hatt.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

Om din mor ikke deltar i sosiale sammenkomster regner jeg med hun er psykisk syk?

Du kan ikke forvente det samme som av friske foreldre da, og du kan ikke være bitter over ikke å få det.

Om hun ikke vil komme til dere synes hun kanskje det er koselig å få besøk? Kunne du ikke bakt en kake helga etter bursdagen din og sagt at du kom med ungene for å feire dagen din litt sammen med henne også?

Jeg han psykisk sykdom i familien selv så jeg vet litt om hvilke forventninger man har som ikke blir innfridd, det beste for alle er om de forventningene tilpasses sykdommen så ingen blir skuffet....

Anonymkode: 21524...ff9

[sug lut]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei.. Hun vet når jeg har bursdag, anser det som unødvendig. Tigger ikke om gaver og oppmerksomhet på min bursdag, men forventer at foreldre og ektefelle vier meg noe oppmerksomhet. Trenger ikke koste mye, men en god middag ol.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

Da får du ha det så godt.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min far er bortreist, min mor deltar ikke på sosiale sammenkomster.

 

feiring med venner har vi hatt.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

Men kan du ikke invitere bare moren din da?

Anonymkode: 3d816...215

[Mostly Harmless]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei.. Hun vet når jeg har bursdag, anser det som unødvendig. Tigger ikke om gaver og oppmerksomhet på min bursdag, men forventer at foreldre og ektefelle vier meg noe oppmerksomhet. Trenger ikke koste mye, men en god middag ol.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

Spørsmålet er hvorfor du fortsetter å forvente det, når all erfaring sier at det ikke skjer? Sier ikke at de har "rett" på noen måte, men ingenting kommer til å skje med dette uten at du forandrer noe.

Faren din er fikset for deg, ved at han har fått seg en dugendes dame. Det var flaks for deg. Din mor? Du vil være for stolt til å be om oppmerksomhet, og legger da opp til at du en gang i året kan bli fornærmet over å ikke få oppmerksomhet.

Og nå hinter din mor til alt hun ønsker du skal gjøre i forbindelse med sin egen bursdag. Det burde være den enkleste ting i verden å si at "mamma, slike ting må gå begge veier. Jeg har nettopp hatt bursdag, og ønsker meg også oppmerksomhet." Men det vil du ikke, og det er her martyrrollen kommer inn. Du vil heller "nyte" å være sviktet, igjen og igjen, i stedet for å gjøre noen grep som i alle fall kanskje kan få din mor på banen.

[Anonym bruker]

Ja, klart du har liv å bli skuffet.

Utrolig mange udugelige foreldre der ute, iallfall veldig egoistiske.

Hvis jeg var deg hadde jeg sendt en liten SMS til moren min på dagen, men droppet gave, uten noen form for drama.

Anonymkode: 5d225...f8d

[LME1001]

Jeg hadde krevd (ja, krevd) å få minst like mye penger som din bror fikk. Så frekk hun er!

 

(og jeg er ikke kravstor. Hadde ikke trengt å få noen gave i det hele tatt. Men at det skal gjøres likt mellom søsken, dét forventer jeg.)

[Anonym bruker]

1 minutt siden, LME1001 skrev:

Jeg hadde krevd (ja, krevd) å få minst like mye penger som din bror fikk. Så frekk hun er!

 

(og jeg er ikke kravstor. Hadde ikke trengt å få noen gave i det hele tatt. Men at det skal gjøres likt mellom søsken, dét forventer jeg.)

Enig med denne. 

Anonymkode: 3e218...276

[Mostly Harmless]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg var deg hadde jeg sendt en liten SMS til moren min på dagen, men droppet gave, uten noen form for drama.

Som er ekvivalent med det moren gjorde til TS sin bursdag, og som skaper masse drama i hodet itl TS fordi hun forventer noe annet. Så hvordan skal dette ikke føre til drama i hodet til moren, når det helt klart kommer frem at hun har konkrete forventninger om noe mer?

Jaja, like for like, hun får smake sin egen medisin og hvorfor skal TS når moren ikke selv gidder. Greit nok, men ikke kall det "uten noen form for drama". Det er bare den mest passiv-aggressive måten å lage drama på.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Som er ekvivalent med det moren gjorde til TS sin bursdag, og som skaper masse drama i hodet itl TS fordi hun forventer noe annet. Så hvordan skal dette ikke føre til drama i hodet til moren, når det helt klart kommer frem at hun har konkrete forventninger om noe mer?

Jaja, like for like, hun får smake sin egen medisin og hvorfor skal TS når moren ikke selv gidder. Greit nok, men ikke kall det "uten noen form for drama". Det er bare den mest passiv-aggressive måten å lage drama på.

Mosly Harmless, da får dramaet skje i hodet på moren da.  HI letter muligens sin egen samvittighet ved å gjøre det på den måten, i stedet for å ikke gi gave - eller gi lyd fra seg. Greier HI samtidig å koble ut - sende en liten melding men samtidig markere at hun ikke er interessert i å gi noen gave. Fordi det virkelig ikke virker som denne moren fortjener det. 

Elller hva tenker du HI burde gjøre, som funker så mye bedre for HENNE?

Anonymkode: 5d225...f8d

[Anonym bruker]

HI,

jeg forstår deg godt. Man ønsker at foreldre skal SE deg, gi av seg selv og være den omsorgspersonen du kan lene deg på. 

Noen mødre blir aldri dette. Moren din er og blir den hun er. 

Du må enten fortelle henne krystallklart hva du tenker, eller slutte å håpe på at hun skal forandre seg. 

Dere som mener HI er fornærmet eller spiller martyr - sett dere litt bedre inn i situasjonen. Det er leit å vente hele livet på at en mamma skal bli det man trenger og drømmer om. Handler ikke om offerrolle i det hele tatt. 

 

Anonymkode: 16d18...a8f

[Mostly Harmless]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mosly Harmless, da får dramaet skje i hodet på moren da.  HI letter muligens sin egen samvittighet ved å gjøre det på den måten, i stedet for å ikke gi gave - eller gi lyd fra seg. Greier HI samtidig å koble ut - sende en liten melding men samtidig markere at hun ikke er interessert i å gi noen gave. Fordi det virkelig ikke virker som denne moren fortjener det. 

Elller hva tenker du HI burde gjøre, som funker så mye bedre for HENNE?

Anonymkode: 5d225...f8d

Jeg tenker en slik fremgangsmåte ikke vil gi TS fred, fordi det ikke er naturlig for henne å være så likegyldig til noens merkedag. Hun vil nesten garantert bruke en hel del energi på å rettferdiggjøre det overfor seg selv. Selv om TS kunne ønske at moren skjønte av seg selv at det blir urimelig at TS skal gjøre stas på henne i denne situasjonen, så gjør hun ikke det.   Moren kvier seg ikke for å kreve, og det er mye sannsynlig at moren ikke kvier seg for å la TS høre hvor skuffet hun er om hun ikke innfrir.

Jeg mener at det mest ryddige er å snakke med moren om at hun selv også ønsker oppmerksomhet på sin bursdag. Hvis mor mener det er unødvendig for henne å gi TS oppmerksomhet, bør TS si nei til å kjøpe gave eller sørge for ditten og datten til morens bursdag. Kanskje blir hun sur, men hun vet i alle fall hvor grensen går. Mye lettere for TS å forsvare å ikke gjøre noe når hun kan vise til at mor visste det ville bli konsekvensen, enn å prøve ta den debatten med en mor som opplever seg overrumplet og sviktet på bursdagen sin. 

[Iiiiik]

Det er klart det er sårt, men sannheten er jo at du ikke har en mamma som av seg selv husker deg, og som skjønner at det er viktig for deg å oppleve at hun er opptatt av deg. Jeg tror at det å holde håpet varmt, og bli skuffet gang etter gang, er det mest smertefulle for deg. Hvis du kunne bestemme seg for at du driter i hele dama, hadde det jo vært en god løsning, men det høres ikke ut som om du er der. Da tror jeg faktisk at du står igjen med det de andre her har foreslått - vær tydeligere med henne på hva du trenger for å føle seg elsket. Du kan ikke endre henne, men du kan gjøre noe med deg selv. 

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei.. Hun vet når jeg har bursdag, anser det som unødvendig. Tigger ikke om gaver og oppmerksomhet på min bursdag, men forventer at foreldre og ektefelle vier meg noe oppmerksomhet. Trenger ikke koste mye, men en god middag ol.

 

hi

Anonymkode: 2fb21...580

Men hvis du vet at hun ikke deltar i «sosiale sammenkomster», hvorfor  forventer du da at hun skal diske opp med middag??

Anonymkode: f7fb2...ad8

[koro51]

11 timer siden, sug lut skrev:

Da får du ha det så godt.

Hva er det for slags svar du gir rundt omkring i trådene? Er da ikke vanlig med tigging om bursdagsgaver når man er 30 år vel? Det sluttet mine barn med da de var barn! 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Jeg tenker en slik fremgangsmåte ikke vil gi TS fred, fordi det ikke er naturlig for henne å være så likegyldig til noens merkedag. Hun vil nesten garantert bruke en hel del energi på å rettferdiggjøre det overfor seg selv. Selv om TS kunne ønske at moren skjønte av seg selv at det blir urimelig at TS skal gjøre stas på henne i denne situasjonen, så gjør hun ikke det.   Moren kvier seg ikke for å kreve, og det er mye sannsynlig at moren ikke kvier seg for å la TS høre hvor skuffet hun er om hun ikke innfrir.

Jeg mener at det mest ryddige er å snakke med moren om at hun selv også ønsker oppmerksomhet på sin bursdag. Hvis mor mener det er unødvendig for henne å gi TS oppmerksomhet, bør TS si nei til å kjøpe gave eller sørge for ditten og datten til morens bursdag. Kanskje blir hun sur, men hun vet i alle fall hvor grensen går. Mye lettere for TS å forsvare å ikke gjøre noe når hun kan vise til at mor visste det ville bli konsekvensen, enn å prøve ta den debatten med en mor som opplever seg overrumplet og sviktet på bursdagen sin. 

Ja, kanskje en bedre løsning. Iallefall viktig å sette en grense for så å være konsekvent. 

Utrolig vanskelig med «case» som dette. Har vært der selv - og er der nok på mange måter. 

Anonymkode: 5d225...f8d

[koro51]

Min mor er som din. Hun blir aldri bedre, tro meg. Da jeg fyllte 30 ønsket jeg henne som barnevakt, slik at vi kunne ha gjester. Hun sa nei, hun ville heller være med på festen. Festbremsen ville være med på festen heller. Ja, ja, vi fikk da plassert barna hos andre og festen foregikk uten festbremsen. Vi hadde det gøy. Min mor er slik fortsatt og dette er mange år siden. Hun takker aldri nei til et sosialt arrangement, og dersom hun blir invitert til oss, takker hun bare ja dersom hun ikke har annet å gjøre. Og så avlyser hun tvert dersom noe festlig dukker opp for festbremsen. Ikke forstår jeg hvorfor hun går på alt dette. Hun er dritsur når hun forteller hvordan hun har hatt det. Hver gang. Vi må nok bare innse at ikke alle liker å gi. Min mor avbryter, er uhøflig og gjerrig. Vennene hennes derimot, de synes at festbremsen er gøy. Forstå det den som kan. Jeg har alltid gitt henne gaver som er kostbare. Jeg har sluttet med det nå. Det tok meg 10 år etter min 30 årsdag å innse at det ikke nytter. Selv klarer hun knapt å gratulere med dagen. Når hun selv fyller året (ikke rundt tall) så blir det feiret i både 2 og 3 omganger med alle hun kjenner. 

[Anonym bruker]

Det finnes mange ubrukelige foreldre rundt om, skjønner jeg.

Enig i at TS bør gi beskjed om at feiring bør gå begge veier hvis man ønsker det, og at hun er skuffet over at 30 årsdagen ble forbigått (og at broren fikk et anseelig beløp - søsken  skal behandles likt), og at TS derfor ikke gjør noe utav morens ikke-runde dag i år.

Helt fair å ta opp synes jeg. Lykke til. Din mor burde skjemmes. Og moren til koro51 over her !

Anonymkode: dad2c...866

[koro51]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes mange ubrukelige foreldre rundt om, skjønner jeg.

Enig i at TS bør gi beskjed om at feiring bør gå begge veier hvis man ønsker det, og at hun er skuffet over at 30 årsdagen ble forbigått (og at broren fikk et anseelig beløp - søsken  skal behandles likt), og at TS derfor ikke gjør noe utav morens ikke-runde dag i år.

Helt fair å ta opp synes jeg. Lykke til. Din mor burde skjemmes. Og moren til koro51 over her !

Anonymkode: dad2c...866

Enig i denne. Si at du er skuffet og at du kanskje neste år vil gjøre en sak av at hun fyller året men at iår er du skuffet over hennes manglende interesse for deg og din bursdag.  Du kan selvfølgelig ta opp det som gjelder gaven til din bror men jeg hadde sagt minst mulig. Å bruke ordet "kanskje" forplikter deg ikke og du har et år på deg til å vurdere.