Livsprioriteringer - hvilke er viktigst (mann/kvinne)?

[Anonym bruker]

Skrev meg inn på nettdating, kom i kontakt med en fyr som virket hyggelig. Vi har snakket over whatsapp i et par uker, merker at han begynner å bli lei av å bare utveksle meldinger.

Han har tre barn, men ikke hovedansvaret. Jeg har tre barn, med hovedansvar og mer enn det da barnefar sklir ut for tiden. Alle barna er over 13 år, på hver siden.

Jeg har masse å gjøre med barna, følge opp og være der for dem. Trenger ikke lenger å lese bok før de legger seg, men ansvaret tar ikke akkurat slutt selv om de er større og klarer å knyte skolissa selv. I tillegg jobber jeg og jobben tar ganske mye tid. Jeg har barna hele tiden og kun fri lørdag til søndag to helger i måneden. Jeg har mer fri på dagtid, da jeg jobber til forskjellige tider. Men da jobber jo han.

Nå har han begynt å bli utålmodig og mener at jeg ikke tenker nok på meg selv og mitt liv, men at jeg har hovedfokus på barna (som er bra men som gjør at vi vanskelig klarer å treffes). Han har foreslått å treffes i uka, da kan ikke jeg så lett. Jeg foreslo til helgen, da kan ikke han for han reiser bort. Og da utsettes det nok to uker før jeg har ny frihelg. Og så har han barna sine annenhver helg pluss litt til, så han er også rimelig busy.

Jeg merket plutselig at jeg egentlig ikke gadd å gjøre en innsats for å treffe han, barna mine kommer først og jobben min deretter. Så muligens en mann. Det er jo mitt valg, men jeg klarer ikke å tenke at jeg skal "sette barna" til side akkurat i denne tenåringsperioden, sånn at "mamma får gått ut på date". En date kunne jeg klart, men så tenker jeg at det stopper ikke nødvendigvis der, man må jo fortsette å prioritere om det skulle vise seg å klaffe. Så jeg merker at jeg ønsker å prioritere barna og jobben, først og fremst.

Jeg følte i går at han ga direkte uttrykk for at jeg burde tenke mer på meg selv, men hørte i det han skrev at han egentlig ville at jeg skulle prioritere han. Allerede nå, helt i begynnelsen av et potensielt mulig forhold. Men mine "oppgaver" her hjemme er like viktige for meg, som jobben hans er for han. Hva om jeg skulle be han "skulke" jobben én dag, slik at vi kunne treffes når jeg hadde en fridag f.eks. Han er vel ikke noe mindre unnværlig på jobb enn jeg er her hjemme (mtp på organisering, fritidsaktiviteter, noe leksehjelp og mye matlagning  ).

For meg så ble dette en turn-off, for jeg tenkte med en gang at hvis han allerede nå antyder slike ting, etter kun et par ukers chatting, så er han ute etter å finne noen som passer akkurat inn i livet hans - og ikke at vi skal tilpasse oss hverandre. 

Jeg tenker også at jeg har hørt denne før, hos en eks, som mente at jeg burde slække av på det ansvaret jeg føler for barna mine, og heller tenke mer på han og oss. Dette forholdet tok selvfølgelig slutt etter mye sånn mas.

Så jeg lurte på (selv om jeg skjønner at jeg ville måtte frigi mer tid om jeg skal satse på et forhold); er dette en vanlig holdning blant menn (og/eller damer) at det ansvaret de selv har, ofte i form av jobb, er dritviktig, men at det ansvaret en kvinne (eller ene-forelder) har i forhold til sine barn, særlig når barnefar ikke er til mye hjelp, er enkelt å nedprioritere?

Hva synes dere?

Ps. Jeg har skjønt hvor mine prioriteringer ligger, ikke noe vits i å minne meg på at jeg sannsynligvis ikke er klar for et forhold i denne livsfasen jeg befinner meg i nå. Det er ikke saken her. Jeg trenger å finne en mann som fatter at de prioriteringene jeg velger, ikke er mindre viktige enn de han velger (jobb f.eks).

Anonymkode: 8f0c1...35c

[Anonym bruker]

Er det snakk om å treffe ham en ettermiddag/kveld for en date? I så fall tenker jeg at så store barn fint klarer seg selv (og kanskje til og med setter pris på å ha huset for seg selv).

Anonymkode: c3c53...3c6

[Anonym bruker]

Orker ikke lese alt, men: 

Alle barna eer over 13? Hvorfor i alle dager kan du ikke dra på date selv om du har de? Dette er en prioritering du gjør. Og det er noe annet å skulke jobb en dag for å date enn å ta en kveld på date der barna chiller hjemme med pizza og netflix liksom. Du gjør faktisk den mammarolla bittelitt stor her. Du er ikke livet deres og det er ikke bra om de er ALT i livet ditt heller. Om du synes det er turnoff at en du vurderer å date ønsker litt av deg så er du nok ikke klar.

Anonymkode: 5c853...881

[:-))))]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det snakk om å treffe ham en ettermiddag/kveld for en date? I så fall tenker jeg at så store barn fint klarer seg selv (og kanskje til og med setter pris på å ha huset for seg selv).

Anonymkode: c3c53...3c6

Selvfølgelig, men én gang kan jo bli til flere. Jeg jobber noen kvelder med kurs, og har én kveld rolig med barna da vi koser oss. Ellers er det diverse fritidsaktiviteter tre ganger i uka, som gjør at jeg er lite disponibel.

Én gang er jo greit, jeg er ute med venninner innimellom. Men å utvikle et forhold krever jo mer enn én gang i mnd. Det har tydeligvis ikke jeg plass til. Det at han hadde andre planer denne helgen, neste helg har han barna sine - det var da normalt at han ikke kunne droppe det. Men jeg skal gjøre om på mine behov slik at det passer inn i hans agenda. Jeg kan ikke, det er jeg som prioriterer feil. Han kan ikke - det er hans planer som ikke kan rikkes på. 

 

Endret 25. september 2018 av :-))))

[Anonym bruker]

Kanskje det er bestilt biletter til turen hans... ?

Anonymkode: 5c853...881

[Superdolly]

Jeg tenker at dette ikke handler om hvem som har rett og feil, eller prioriterer rett og feil. Dine prioriteringer er riktige for deg, hans prioriteringer er riktige for ham. Og dessverre er det slik at til sammen gjør dette at dere ikke har plass til hverandre.

Jeg kunne aldri ha innledet et forhold til en mann som ikke prioriterte å treffe meg, helt uavhengig av grunnen. For jeg tenker at hvis man virkelig er interessert, da får man det til. Hvis jeg var i hans sko, ville jeg altså tenkt at du rett og slett ikke var så veldig interessert og jeg ville da valgt å si takk for meg. På den annen side ville jeg nok tenkt det samme hvis jeg var i dine sko, for han virker heller ikke så veldig interessert i å strekke seg noe særlig for å få til å møtes. 

Dette ble litt rotete skrevet, men poenget mitt er at hvis det skal kunne bli et forhold, så må begge strekke seg litt og prioritere hverandre. Hvis bare en skal ofre sine planer og endre sine prioriteringer går det ikke. Derfor kan ikke han forvente at du endrer totalt på dine prioriteringer mens han fortsetter som før. Men du kan heller ikke forvente det av ham. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje det er bestilt biletter til turen hans... ?

Anonymkode: 5c853...881

Nei, men jeg har stor respekt for at han ikke endrer planene sine for meg. Det har jeg heller ikke vurdert som aktuelt. Vi har knapt nok chattet i et par uker, det forventer jeg ikke. Jeg har da heller ingen hast. Et par uker fra eller til har ingenting å si for meg. Men for han så er tydeligvis mine planer, selv om det kun er jeg som har bestemt de og ikke en sjef eller noen andre, for mye.

Jeg spurte heller ikke om dette. Jeg bare lurte på om prioriteringer har forskjellig verdi? 

Anonymkode: 8f0c1...35c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Superdolly skrev:

Jeg tenker at dette ikke handler om hvem som har rett og feil, eller prioriterer rett og feil. Dine prioriteringer er riktige for deg, hans prioriteringer er riktige for ham. Og dessverre er det slik at til sammen gjør dette at dere ikke har plass til hverandre.

Jeg kunne aldri ha innledet et forhold til en mann som ikke prioriterte å treffe meg, helt uavhengig av grunnen. For jeg tenker at hvis man virkelig er interessert, da får man det til. Hvis jeg var i hans sko, ville jeg altså tenkt at du rett og slett ikke var så veldig interessert og jeg ville da valgt å si takk for meg. På den annen side ville jeg nok tenkt det samme hvis jeg var i dine sko, for han virker heller ikke så veldig interessert i å strekke seg noe særlig for å få til å møtes. 

Dette ble litt rotete skrevet, men poenget mitt er at hvis det skal kunne bli et forhold, så må begge strekke seg litt og prioritere hverandre. Hvis bare en skal ofre sine planer og endre sine prioriteringer går det ikke. Derfor kan ikke han forvente at du endrer totalt på dine prioriteringer mens han fortsetter som før. Men du kan heller ikke forvente det av ham. 

HI

Ja det er nok veldig sant. Jeg bare føler at det er jeg som får høre at jeg prioriterer feil av han, mens hans prioriteringer er riktige. Men det er nok i bunn og grunn jeg som ikke ønsker å bruke tid på et forhold, det være seg han her eller en annen. Så det har jeg i hvert fall fått ut av dette. 

Anonymkode: 8f0c1...35c

[Anonym bruker]

Jeg satte meg akkurat ned og gjorde opp status etter å ha møtt en som det potensielt kunne blitt noe med. Konklusjonen ble at jeg har dating så langt ned på prioriteringslista at det ikke er noen vits. Først kommer ungene, så jobb, så venner/familie (har en søster jeg henger litt med om jeg endelig har en frikveld + noen venninner jeg jo gjerne vil treffe), så muligens dating.

Jeg tenker jo at om jeg møter den rette så vil jeg ønske å prioritere annerledes, men enn så lenge har han ikke dukket opp (eller, det har han for så vidt, men han er dessverre utilgjengelig). Så da går jeg tilbake til min "little black book", menn som godtar at det kan gå mnd. mellom hver gang vi sees, og som kan stille på kort varsel om jeg plutselig har en helt fri kveld. Jeg har jo frikvelder, helger til og med, men de er som regel fullbooket med sosiale ting med jobb, reiser, eller familie/venneting.

Hadde jeg som deg hatt ungene mesteparten av mnd. og de alle var i tenåra kan det være jeg hadde åpnet litt mer opp, men jeg forstår hvordan du tenker. Jeg har min yngste 50/50, ukene med henne er hellige, og jeg liker ikke at eldste på 12 skal være alene sent på kvelden enda. Jeg har forsiktig oppfordret eldste til å legge overnatting hos venner til uker jeg ikke har lillesøster, så kan vi ev. ha overnatting hos oss de andre ukene, men det er jo ikke hennes ansvar å sørge for at mor får en frikveld.

Anonymkode: 25512...b4d

[Superdolly]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI

Ja det er nok veldig sant. Jeg bare føler at det er jeg som får høre at jeg prioriterer feil av han, mens hans prioriteringer er riktige. Men det er nok i bunn og grunn jeg som ikke ønsker å bruke tid på et forhold, det være seg han her eller en annen. Så det har jeg i hvert fall fått ut av dette. 

Anonymkode: 8f0c1...35c

Selvsagt synes han at han prioriterer riktig. Hvis han ikke hadde ment det, så hadde han jo endret sine prioriteringer. Og like selvsagt synes du at dine prioriteringer er riktige, for ellers ville du jo endret dem. Så da koker det jo ned til at han kanskje vil dette mer enn deg, og derfor presser på for at du skal endre dine prioriteringer. Så kan man jo kanskje tenke at hvis du virkelig ville dette, så kanskje du hadde presset mer på for at han skulle endre sine prioriteringer? 

Poenget mitt er i grunnen at hverken dine eller hans prioriteringer er feil, de er bare forskjellige.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Superdolly skrev:

Selvsagt synes han at han prioriterer riktig. Hvis han ikke hadde ment det, så hadde han jo endret sine prioriteringer. Og like selvsagt synes du at dine prioriteringer er riktige, for ellers ville du jo endret dem. Så da koker det jo ned til at han kanskje vil dette mer enn deg, og derfor presser på for at du skal endre dine prioriteringer. Så kan man jo kanskje tenke at hvis du virkelig ville dette, så kanskje du hadde presset mer på for at han skulle endre sine prioriteringer? 

Poenget mitt er i grunnen at hverken dine eller hans prioriteringer er feil, de er bare forskjellige.

Hi

Ja det er jeg enig i. Så hvorfor peser han om at jeg er lite tilgjengelig, da han faktisk ikke er mer tilgjengelig enn meg, bare på litt andre måter? 

Anonymkode: 8f0c1...35c

[Superdolly]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Ja det er jeg enig i. Så hvorfor peser han om at jeg er lite tilgjengelig, da han faktisk ikke er mer tilgjengelig enn meg, bare på litt andre måter? 

Anonymkode: 8f0c1...35c

Fordi han synes at hans prioriteringer er mer riktige (eller kanskje viktige) enn dine. Og fordi han er mer klar for et forhold enn du. Og selv om han er klar for et forhold til deg, så er han ikke klar for å endre sine prioriteringer, derfor maser han på at du skal gjøre det. Og hvis du tar opp det med ham, så kommer han sikkert opp med en masse (mer eller mindre) gode grunner for at det må bli slik. Alt sett fra hans synspunkt, naturligvis.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg satte meg akkurat ned og gjorde opp status etter å ha møtt en som det potensielt kunne blitt noe med. Konklusjonen ble at jeg har dating så langt ned på prioriteringslista at det ikke er noen vits. Først kommer ungene, så jobb, så venner/familie (har en søster jeg henger litt med om jeg endelig har en frikveld + noen venninner jeg jo gjerne vil treffe), så muligens dating.

Jeg tenker jo at om jeg møter den rette så vil jeg ønske å prioritere annerledes, men enn så lenge har han ikke dukket opp (eller, det har han for så vidt, men han er dessverre utilgjengelig). Så da går jeg tilbake til min "little black book", menn som godtar at det kan gå mnd. mellom hver gang vi sees, og som kan stille på kort varsel om jeg plutselig har en helt fri kveld. Jeg har jo frikvelder, helger til og med, men de er som regel fullbooket med sosiale ting med jobb, reiser, eller familie/venneting.

Hadde jeg som deg hatt ungene mesteparten av mnd. og de alle var i tenåra kan det være jeg hadde åpnet litt mer opp, men jeg forstår hvordan du tenker. Jeg har min yngste 50/50, ukene med henne er hellige, og jeg liker ikke at eldste på 12 skal være alene sent på kvelden enda. Jeg har forsiktig oppfordret eldste til å legge overnatting hos venner til uker jeg ikke har lillesøster, så kan vi ev. ha overnatting hos oss de andre ukene, men det er jo ikke hennes ansvar å sørge for at mor får en frikveld.

Anonymkode: 25512...b4d

Hi

Ja det er nok slik jeg prioriterer også. Og for meg føles det rett, selv om andre peser på om at jeg må tenke på meg selv også. Om noen år så er barna større og det vil gi meg mere spillerom, men enn så lenge så føles det riktig å prioritere meg og barna, og ikke en ny kjæreste. 

Anonymkode: 8f0c1...35c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Superdolly skrev:

Fordi han synes at hans prioriteringer er mer riktige (eller kanskje viktige) enn dine. Og fordi han er mer klar for et forhold enn du. Og selv om han er klar for et forhold til deg, så er han ikke klar for å endre sine prioriteringer, derfor maser han på at du skal gjøre det. Og hvis du tar opp det med ham, så kommer han sikkert opp med en masse (mer eller mindre) gode grunner for at det må bli slik. Alt sett fra hans synspunkt, naturligvis.

Jepp. Det orker jeg egentlig ikke i livet mitt akkurat nå.

Anonymkode: 8f0c1...35c