Hvordan lære seg sosiale ferdigheter?

[Anonym bruker]

Jeg innser nå i en alder av 40 at jeg mangler grunnleggende ferdigheter sosialt. Jeg hater "small talk", får det bare ikke til.

Jeg ble mobbet mye på barne-og ungdomsskolen, så derfor er jeg nok litt skeptisk til folk flest. Når jeg møter nye mennesker går den tanken i hodet mitt at jeg må ikke utlevere meg for mye, fordi de kan finne på å bruke det mot meg. Så jeg velger å isolere meg selv. Ingen kan såre meg hvis jeg er alene. Jeg har prøvd å få nye venner, jeg kan få til en liten samtale, noen få treff på puben eller en café, men så stopper det. Tvungne sosiale sammenkomster enten via jobb eller studie sliter jeg med. Jeg blir nervøs, gruer meg, men jeg går. I alle fall for en halv time. Jeg må si at jeg har noen få gode venner, kan hende tre. 

Jeg vet bare ikke hva jeg gjør galt. Hvordan lærer man seg sosiale ferdigheter? 

Anonymkode: 7cb98...ddd

[Iiiiik]

Som prosjekt alene er det vanskelig. Kanskje trenger du hjelp til å bearbeide hendelsene i skoletiden, det virker som om de fortsatt preger deg en del. Det å isolere deg, tenke at folk vil bruke det du sier mot dem, viser at du bærer med deg en del nederlagsopplevelser som hindrer deg i en «vanlig» interaksjon med andre. Jeg anser meg selv om sosialt kompetent, men kan også oppleve at utviklingen av vennskap stopper opp selv om det har vært helt greit eller hyggelig en gang eller tre. For deg blir det enda et bevis på at ingen liker deg, for meg er det sånt som bare skjer. Å komme ut av denne sirkelen når du er 40 år, tror jeg krever at du allierer deg med noen, enten en du stoler på privat, men aller helst en profesjonell som tør å utfordre deg. 

Hvis man har utviklet en vegring eller angst for det nye, er rette medisin å utfordre seg selv. Det er derfor supert at du går elv om du gruer deg til sosiale sammenkomster. Hvis du i tillegg faktisk utfordrer deg til small talk i slike sammenhenger, er det enda bedre. Akkurat slike samtaler kan man faktisk øve på. Planlegg noen temaer du tror kan passe, og sørg for å snakke med et bestemt antall mennesker før du går hjem. Prøv å ha en indre dialog som fokuserer på «Hva er det verste som kan skje?» heller enn de negative indre dialogene du sikkert har nå «Ingen liker meg» «Det er ikke vits i å prøve, jeg får det ikke til allikevel» «Jada, hun snakker med meg nå, men hun ville sikkert helst slippe. Jeg ser hun ser en annen vei, hun leter sikkert etter en utvei», «Hvis jeg sier noe til ham nå, kommer han sikkert til å snakke med kompisene sine og le av meg etterpå». Slike negative automatiske tanker er det vanskelig å identifisere selv, men det går an. Hva ville du sagt til en annen som tenkte sånn om deg? Hvordan ville moren din eller en annen som er glad i deg ha reagert hvis de hørte deg snakke sånn til deg selv? Hvilke bevis har du for at det stemmer? Og hvilke motbevis finnes det? 

[Anonym bruker]

Øve øve øve øve øve. 

Anonymkode: b4e96...884

[Anonym bruker]

5 timer siden, Iiiiik skrev:

Som prosjekt alene er det vanskelig. Kanskje trenger du hjelp til å bearbeide hendelsene i skoletiden, det virker som om de fortsatt preger deg en del. Det å isolere deg, tenke at folk vil bruke det du sier mot dem, viser at du bærer med deg en del nederlagsopplevelser som hindrer deg i en «vanlig» interaksjon med andre. Jeg anser meg selv om sosialt kompetent, men kan også oppleve at utviklingen av vennskap stopper opp selv om det har vært helt greit eller hyggelig en gang eller tre. For deg blir det enda et bevis på at ingen liker deg, for meg er det sånt som bare skjer. Å komme ut av denne sirkelen når du er 40 år, tror jeg krever at du allierer deg med noen, enten en du stoler på privat, men aller helst en profesjonell som tør å utfordre deg. 

Hvis man har utviklet en vegring eller angst for det nye, er rette medisin å utfordre seg selv. Det er derfor supert at du går elv om du gruer deg til sosiale sammenkomster. Hvis du i tillegg faktisk utfordrer deg til small talk i slike sammenhenger, er det enda bedre. Akkurat slike samtaler kan man faktisk øve på. Planlegg noen temaer du tror kan passe, og sørg for å snakke med et bestemt antall mennesker før du går hjem. Prøv å ha en indre dialog som fokuserer på «Hva er det verste som kan skje?» heller enn de negative indre dialogene du sikkert har nå «Ingen liker meg» «Det er ikke vits i å prøve, jeg får det ikke til allikevel» «Jada, hun snakker med meg nå, men hun ville sikkert helst slippe. Jeg ser hun ser en annen vei, hun leter sikkert etter en utvei», «Hvis jeg sier noe til ham nå, kommer han sikkert til å snakke med kompisene sine og le av meg etterpå». Slike negative automatiske tanker er det vanskelig å identifisere selv, men det går an. Hva ville du sagt til en annen som tenkte sånn om deg? Hvordan ville moren din eller en annen som er glad i deg ha reagert hvis de hørte deg snakke sånn til deg selv? Hvilke bevis har du for at det stemmer? Og hvilke motbevis finnes det? 

Jeg er Hi.

 

Tusen, tusen takk for ditt svar!

Jeg burde nok snakke med noen anngående mobbingen jeg gikk opplevde da jeg var liten. Jeg har vel egentlig aldri snakket med noen om det. Selvsagt de tre vennene mine vet om det. Jeg prøvde å ta det opp med skolen, jeg hadde ett møte med sosial læreren da jeg var 12. Han mente at dette bare var noe jeg innbilte meg, dette var bare litt erting. Det var mer enn det. Da sluttet jeg å tro på folk. 

Jeg går på tvungne sosiale sammenkomster, selv om jeg egentlig ikke vil. Da har jeg i alle fall gjordt noe. Jeg prøver å forberede meg på samtaleemner. Men der er det av og til at jeg feiler. Jeg kan begynne å snakke i detalj om det, spesielt hvis det er noe som interesserer meg. Jeg overhvelmer (ikke sikker på om det er ett ord) med fakta og historier om det emnet. Det er der feilen ligger. De vil ikke nødvendigvis vite, men jeg ser det ikke før det er for sent. 

Jeg må innrømme at jeg nok møter folk med en negativ innstilling.  Ikke negativ mot dem, men jeg har følelsen at jeg ikke vil klare det denne gangen heller. De vil finne noe negativt om meg, på en eller annen måte. De vil såre meg. Antageligvis vil de ikke det, men jeg er skeptisk. Jeg må bare øve, øve og øve. 

Takk igjen.

Anonymkode: 7cb98...ddd