Skjerpe seg eller slutte?

[Anonym bruker]

Har en 11-åring som er nokså nærtagende. Han har holdt på med en lagidrett i mange år. Stadig vekk er det noe tull, en lagkamerat som kommer med en «skjev» bemerkning i kampens hete, han blir så fryktelig sliiiiten at han ber om å bli byttet ut, han mister konsentrasjonen og «melder» seg ut. Gråter gjerne en skvett når han føler ting går i mot ham., gjerne i full offentlighet. Det er stadig situasjoner der trenere må megle mellom han og de andre.  

Samtidig insisterer han på at han liker idretten og at han vil fortsette. 

Etter en helg ned kamper  og en drøss situasjoner  kjenner vi at det begynner å bli nok. Han er for stor for denne oppførselen. Tenker at om han ikke klarer å ta seg sammen så må han slutte på idretten. 

Innspill?

Anonymkode: 63f92...26c

[Anonym bruker]

Han høres ivrig ut! Og engasjert. Dersom han vil fortsette, hvorfor skal dere stoppe ham, bare fordi det er et ønske fra deres side? Prøv å stopp ham og han vil finne andre og kanskje verre ting å gjøre. 

Anonymkode: 56690...73d

[Anonym bruker]

Åh hjelpes..  Jeg hadde slike foreldre som deg. Les om barn som er høy sensitive. 

Så kanskje dere kan bruke nye verktøy for å hjelpe gutten deres. Ikke kall han nærtagen feks. 

Anonymkode: 8c3fe...bdc

[Anonym bruker]

Be han skjerpe seg, ellers må han slutte. 

Anonymkode: a2484...3f4

[Anonym bruker]

Han skal få fortsette, dere skal slutte å være opphengt i ham.

Anonymkode: 12118...87e

[Anonym bruker]

Blir jo bare kleint for dere og han når han holder på sånn. 

Anonymkode: a2484...3f4

[Anonym bruker]

Dere voksne får ta dere i sammen. Lære gutten om 

Følelseshåndtering

At litt urettferdighet er normalt

At når man blir sliten blir man fort nærtagende og det er fint å spørre seg selv om andre mente det på en annen måte. Eventuelt spørre rett ut, på em vsnnlig måte.

Dere må ta dere tid til å lære barnet basic skills ( fungere med andre uten MASSE drama, men at ham selvfølgelig må få ha følelsene sine. Bare håndtere de bedre) og ikke bare ta ham ut av det som er vanskelig fordi dere er slitne. 

Anonymkode: 94ff5...dfd

[Toneelise]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en 11-åring som er nokså nærtagende. Han har holdt på med en lagidrett i mange år. Stadig vekk er det noe tull, en lagkamerat som kommer med en «skjev» bemerkning i kampens hete, han blir så fryktelig sliiiiten at han ber om å bli byttet ut, han mister konsentrasjonen og «melder» seg ut. Gråter gjerne en skvett når han føler ting går i mot ham., gjerne i full offentlighet. Det er stadig situasjoner der trenere må megle mellom han og de andre.  

Samtidig insisterer han på at han liker idretten og at han vil fortsette. 

Etter en helg ned kamper  og en drøss situasjoner  kjenner vi at det begynner å bli nok. Han er for stor for denne oppførselen. Tenker at om han ikke klarer å ta seg sammen så må han slutte på idretten. 

Innspill?

Anonymkode: 63f92...26c

Si til han at han er for stor til å oppføre seg slik. Hvis han ikke kan oppføre/skjerpe seg så må dere bestemme at han skal slutte. Dette er vanlig blandt 4/5 åringer og skal ikke godtas av en gutt som snart er tenåring.

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere voksne får ta dere i sammen. Lære gutten om 

Følelseshåndtering

At litt urettferdighet er normalt

At når man blir sliten blir man fort nærtagende og det er fint å spørre seg selv om andre mente det på en annen måte. Eventuelt spørre rett ut, på em vsnnlig måte.

Dere må ta dere tid til å lære barnet basic skills ( fungere med andre uten MASSE drama, men at ham selvfølgelig må få ha følelsene sine. Bare håndtere de bedre) og ikke bare ta ham ut av det som er vanskelig fordi dere er slitne. 

Anonymkode: 94ff5...dfd

Og hva for deg til å tro at vi ikke har brukt masse tid på nettopp disse temaene i mange år...?

Det går bare ikke inn.

HI

Anonymkode: 63f92...26c

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Åh hjelpes..  Jeg hadde slike foreldre som deg. Les om barn som er høy sensitive. 

Så kanskje dere kan bruke nye verktøy for å hjelpe gutten deres. Ikke kall han nærtagen feks. 

Anonymkode: 8c3fe...bdc

Kaller ham nærtagende her, slik at man skjønner hva jeg mener. Jeg sier det ikke til ham. 

Høysensitiv, kan hende, men han må jo uansett lære seg å fungere i den virkelige verden. Bli litt herdet, tåle litt. 

 

HI

Anonymkode: 63f92...26c

[Iiiiik]

Mange «gode» råd her. Hvis det hadde funket å be ham om å reagere annerledes, hadde dere jo gjort det for lenge siden. Det høres ut som en dårlig løsning å be ham om å slutte. Han trenger åpenbart den øvelsen på å være del av et lag som aktiviteten innebærer. Hvis det voldsomt dramatisk, kan det muligens fungere å si til ham at han er så sliten at det er best for alle at han setter seg i bilen eller garderoben til han har kontroll på seg selv. Han må jo kanskje også skjermes fra å vise seg frem fra sin verste side. Men har altså ingen tro på verken å snakke ham til rette eller å slutte. Har han samme tendens på skolen? Sammen med kamerater sånn ellers? 

[Anonym bruker]

Når det blir for mye så tar du ham ut av situasjonen, gir ham pen og papir og ber ham skrive ned hva han mener skjedde, hva han føler, hva han vil at skal skje nå og hva han selv kan gjøre for å bidra. Gå igjennom det med ham når det har roet seg litt. Det gir ham etter hvert trening i å mentalisere, i situasjonen. 

Anonymkode: 94ff5...dfd

[Yellow Brick Road]

Hvorfor forandre på noe så lenge han selv trives og vil fortsette med idretten? De andre er sikkert vant med at han er sånn, og så lenge de ikke bryr seg og begynner å mobbe, så gjør det da ingenting. Det blir sikkert ikke så mye bedre av å lage en hel haug med styr ut av det. Det må vel holde med et "Jeg ser at du er lei deg nå og det er selvfølgelig lov, men det Emil sa / gjorde / viste / (fyll-ut--med-det-som-passer) nå er helt innafor. (Litt mer utdypende kanskje, uten å overdrive). Sett deg her og slapp av, og så gir du beskjed når du er klar igjen. Kort sagt: "Jeg ser deg, jeg skjønner deg, men vi gjør ikke så mye ut av det."

Mulig barnet er høysensitivt eller hva man nå vil kalle det, men selv da må det lære seg å leve i den vanlige verden. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og hva for deg til å tro at vi ikke har brukt masse tid på nettopp disse temaene i mange år...?

Det går bare ikke inn.

HI

Anonymkode: 63f92...26c

Da får dere prøve å akseptere ham son han er. Hvis ikke han er mottagelig for veiledning, er det det nest beste. 

Anonymkode: 3dddf...e6e

[Anonym bruker]

Jeg hadde klikket for lenge siden og sagt at han fikk finne seg en ny aktivitet.Han er for stor til å holde på slik.Det ødelegger for han selv når han ‘dummer’seg ut og ødelegger for laget.Hvordan reagerer han ellers på andre ting?Er han høysensitiv?Har han vært skjekket ut på bup?Har to barn med diagnose,de hadde aldri fått oppføre seg slik.Jeg tenker at de skal ut i verden og skal klare seg på godt vis.Bygger de opp men de får ikke bruke diagnosen som unnskyldning,noe de heller aldri har.

Anonymkode: 7d096...af0

[Anonym bruker]

Hvis noe av problemet er at han blir fort sliten kan det kanskje være lurt at han trener litt mer slik at han ikke blir så fort sliten?

Det kan jo også være noe galt fysisk, som astma, hjertefeil eller liknende. Hvis han er vesentlig mindre utholden enn vennene kan et legebesøk være fornuftig for å sikre at det ikke er noe alvorlig galt.

Anonymkode: dde72...c81

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis noe av problemet er at han blir fort sliten kan det kanskje være lurt at han trener litt mer slik at han ikke blir så fort sliten?

Det kan jo også være noe galt fysisk, som astma, hjertefeil eller liknende. Hvis han er vesentlig mindre utholden enn vennene kan et legebesøk være fornuftig for å sikre at det ikke er noe alvorlig galt.

Anonymkode: dde72...c81

Hun sier ikke noe om at han blir fort sliten, men at han later som han er sliten for å kunne gå av banen og gråte litt fordi han tar seg nær av en slengbemerkning. 

Jeg ville sagt at han må ta seg sammen eller slutte. Det trenger ikke bli en bråslutt, men en gradvis endring mot å tåle motstand eller en slenbemernkning. 

Min sønn fikk samme beskjed. Han forlot banen i full gråt om de tapte en kamp. Eller om han gjorde en feil og det ble påpekt. Da satt jeg foten ned og sa «ta deg sammen eller slutt, for jeg gidder ikke løpe etter deg på banen hver gang du ikke får det som du vil. Hvis du ikke tåler sporten, så kan du ikke bli med». Han elsker fotball, så han bråsnudde på dagen. Nå er han 8 og tåler både vinn og tap

Anonymkode: bc607...1f3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun sier ikke noe om at han blir fort sliten, men at han later som han er sliten for å kunne gå av banen og gråte litt fordi han tar seg nær av en slengbemerkning. 

Jeg ville sagt at han må ta seg sammen eller slutte. Det trenger ikke bli en bråslutt, men en gradvis endring mot å tåle motstand eller en slenbemernkning. 

Min sønn fikk samme beskjed. Han forlot banen i full gråt om de tapte en kamp. Eller om han gjorde en feil og det ble påpekt. Da satt jeg foten ned og sa «ta deg sammen eller slutt, for jeg gidder ikke løpe etter deg på banen hver gang du ikke får det som du vil. Hvis du ikke tåler sporten, så kan du ikke bli med». Han elsker fotball, så han bråsnudde på dagen. Nå er han 8 og tåler både vinn og tap

Anonymkode: bc607...1f3

Det kan godt hende du har rett, men slik jeg tolker det kunne det virke som om gutten faktisk følte seg sliten, selv om han ikke burde være det. Da er det lurt å gjøre noe med det.

Anonymkode: dde72...c81

[Anonym bruker]

På 23.9.2018 den 0.57, Anonym bruker skrev:

Dere voksne får ta dere i sammen. Lære gutten om 

Følelseshåndtering

At litt urettferdighet er normalt

At når man blir sliten blir man fort nærtagende og det er fint å spørre seg selv om andre mente det på en annen måte. Eventuelt spørre rett ut, på em vsnnlig måte.

Dere må ta dere tid til å lære barnet basic skills ( fungere med andre uten MASSE drama, men at ham selvfølgelig må få ha følelsene sine. Bare håndtere de bedre) og ikke bare ta ham ut av det som er vanskelig fordi dere er slitne. 

Anonymkode: 94ff5...dfd

Støttes.

Tenker likevel det er greit å ta en prat om at han han lov til å ha følelser og reagere på noe, men at krangling og kverulering ikke er greit. Han må etter hvert kunne backe ut selv om han mener han har rett, når det er til det beste. Det er en del av det å være på et lag! Klarer han ikke det, så er nok soloidrett mer hans ting og noe han burde vurdere.

Fortsetter det slik du beskriver uten bedring så kan det i verste fall bli slik at han ikke kan velge selv, men kastes ut av laget.

Anonymkode: e7d3b...802

[Anonym bruker]

9 timer siden, Iiiiik skrev:

Mange «gode» råd her. Hvis det hadde funket å be ham om å reagere annerledes, hadde dere jo gjort det for lenge siden. Det høres ut som en dårlig løsning å be ham om å slutte. Han trenger åpenbart den øvelsen på å være del av et lag som aktiviteten innebærer. Hvis det voldsomt dramatisk, kan det muligens fungere å si til ham at han er så sliten at det er best for alle at han setter seg i bilen eller garderoben til han har kontroll på seg selv. Han må jo kanskje også skjermes fra å vise seg frem fra sin verste side. Men har altså ingen tro på verken å snakke ham til rette eller å slutte. Har han samme tendens på skolen? Sammen med kamerater sånn ellers? 

I den alderen forventes det som regel at de skal være ferdig med å øve seg på det å være lagspiller.... 

Anonymkode: e7d3b...802

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan godt hende du har rett, men slik jeg tolker det kunne det virke som om gutten faktisk følte seg sliten, selv om han ikke burde være det. Da er det lurt å gjøre noe med det.

Anonymkode: dde72...c81

Mulig det ikke er fysisk slitenhet han mener... Kan det tenkes at han utsettes for mobbing HI eller føler at han gjør det?

Anonymkode: e7d3b...802

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan godt hende du har rett, men slik jeg tolker det kunne det virke som om gutten faktisk følte seg sliten, selv om han ikke burde være det. Da er det lurt å gjøre noe med det.

Anonymkode: dde72...c81

Hun skriver at om han får en bemerkning på banen, så sier han at han er sliten og vil bytte. Og at han da gråter. Vanskelig å tolke det som noe annet enn en som tar seg nær av alt. 

Anonymkode: bc607...1f3

[Anonym bruker]

På 23.9.2018 den 0.57, Anonym bruker skrev:

Dere voksne får ta dere i sammen. Lære gutten om 

Følelseshåndtering

At litt urettferdighet er normalt

At når man blir sliten blir man fort nærtagende og det er fint å spørre seg selv om andre mente det på en annen måte. Eventuelt spørre rett ut, på em vsnnlig måte.

Dere må ta dere tid til å lære barnet basic skills ( fungere med andre uten MASSE drama, men at ham selvfølgelig må få ha følelsene sine. Bare håndtere de bedre) og ikke bare ta ham ut av det som er vanskelig fordi dere er slitne. 

Anonymkode: 94ff5...dfd

Dette dette dette ! Jeg leste 2 sider i boka :" Hva føler jeg" problemet løst 😁

Anonymkode: 8c3fe...bdc

[Iiiiik]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

I den alderen forventes det som regel at de skal være ferdig med å øve seg på det å være lagspiller.... 

Anonymkode: e7d3b...802

Enig, men så er det noen som ikke har lært det ennå. Som trener for min egen sønn på samme alder, vet jeg det godt. Det er slitsomt for meg og det er slitsomt for de andre spillerne at det er et par på laget som fortsatt ikke har lært det, men de lærer det i hvert fall ikke vet å bli nektet å være en del av laget. Vi har fortsatt noen som kan finne på å ta ballen i hendene hvis det kommer en høy ball i stedet for å dempe den. Vi har noen som skravler i stedet for å høre etter når øvelser blir introdusert. Vi har noen som velger å bli hjemme fordi det regner så mye, mens resten kler på seg og trener i drittværet. Laget er imidlertid ikke bare for de gode og velfungerende. I hvert fall kaster man ikke ut 11-åringer som ikke får det til...