Hva definerer du som "kjeft"?

[Anonym bruker]

Mange innlegg hvor man kommer innpå dette med "å kjefte på barn". Mange sier også at kjefting er helt uakseptabelt eller at man aldri gjør det/aldri har gjort det. Derfor lurer jeg litt på hva dere definerer som "kjeft"? 

Selv tenker jeg at jeg kjefter på barna av og til - ut fra min definisjon på hva kjeft er, og jeg ser ikke noe galt i det heller... Eks kan være om 10 åringen kommer for sent hjem fra en venn 3 dagen på rad. Da vil jeg sannsynligvis si noe som at "Dette er IKKE greit. Du visste godt at du skulle vært hjemme for 30 min siden, det var en avtale vi hadde. Du kom hjem for sent i går også. Nå får du begynne å respektere de avtale vi lager, ellers kan du ikke dra til venner på kvelden lengre!" Da sier jeg dette med en bestemt og antagelig tydelig irritert stemme. Det vil jeg si er at jeg kjefter på barnet, og jeg synes det er helt innafor... Klarer heller ikke se hvordan noen kan oppdra et barn i 18 år uten å noen gang gjøre/si noe tilsvarende det jeg nevnte som eks over. 

Anonymkode: adf64...286

[Anonym bruker]

Jeg tenker man må skille mellom å sette grenser og kjeft. Også kommer det an på barnet alder. En 10 åring vil helt fint tåle at du setter grenser på den måten du beskriver, men for en 2 åring vil det være alt for mye. Jeg lærte en gang at å skrike til barn er kun nødvendig når det er fare for liv- som hvis barnet løper ut i veien foran en bil:». Jeg tenker man burde etterstrebe å sette tydelige grenser uten å bruke veldig høy stemme eller å miste besinnnelsen.

Men når det er sagt er det jo ikke alltid det blir sånn man ønsker i virkeligheten. Hilsen en som mener kjeft er utdatert, men som ved flere ganger har kjeftet på egne barn.

Anonymkode: f284f...ba3

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker man må skille mellom å sette grenser og kjeft. Også kommer det an på barnet alder. En 10 åring vil helt fint tåle at du setter grenser på den måten du beskriver, men for en 2 åring vil det være alt for mye. Jeg lærte en gang at å skrike til barn er kun nødvendig når det er fare for liv- som hvis barnet løper ut i veien foran en bil:». Jeg tenker man burde etterstrebe å sette tydelige grenser uten å bruke veldig høy stemme eller å miste besinnnelsen.

Men når det er sagt er det jo ikke alltid det blir sånn man ønsker i virkeligheten. Hilsen en som mener kjeft er utdatert, men som ved flere ganger har kjeftet på egne barn.

Anonymkode: f284f...ba3

Dette 😊

Anonymkode: d4a14...ac6

[Anonym bruker]

Å miste besinnelsen ved å hyle og skrike til barna sine kaller jeg ikke kjeft, men psykisk mishandling. Kjeft definerer jeg som irettesetting, type "alvorsprat" og korrigering av atferd. Kjeft innebærer nødvendigvis ikke høyere stemme, men stemmen min blir nok mer autoritær, tydelig og bestemt når jeg korrigerer atferd. Det er vanlig å bruke ordet "kjeft" eller "skjenn" her jeg bor på samme måte som jeg, mens andre steder brukes det som et synonym til skyllebøtte. 

Jeg har aldri hylt og skreket til barna mine, men kjefte gjør jeg til stadighet. 

Anonymkode: 8d2b9...6ba

[Hjertefru]

Jeg er helt enig. Definerer det du beskriver i eksempelet ditt som kjeft eller skjennepreken, og det er hverken ønskelig eller mulig å oppdra noen uten. Alder på barnet har mye å si, som en annen påpeker.

Å miste besinnelsen, rope og skrike blir noe annet, selv om overgangen er glidende. Tror det er vanskelig å gå 18 år uten at dette kan forekomme også, kanskje ikke ønskelig det heller da barn har godt av å oppleve hele følelsesregisteret før de slippes ut i verden. 

Om kjeft i form av roping og skriking kan defineres som psykisk mishandling, kommer vel an på situasjonen og ikke minst hvor ofte det skjer. Og graden samt ord man bruker.

[Anonym bruker]

barn tåler litt kjeft, når de ikke klare og oppføre seg

Anonymkode: 3cc66...25c