Til dere som vokste opp som alenebarn og som skilsmissebarn

[Anonym bruker]

Hadde dere en lykkelig barndom? Ser ut som det går mot skilsmisse, har prøvd å kjeme for forholdet de tre siste årene uten hell. Har et barn på fem år som spør ofte hvorfor han ikke har søsken og sier han føler seg ensom. Både jeg som pappaen setter barnet behov først, så vi kommer til å skilles som venner. 

Jeg var selv et skilsmissebarn, dog med søsken. Hadde ikke en lykkelig barndom, men der var det mange faktorer som spilte inn, og ikke mine foreldres skilsmisse i seg selv. 

Hvordan var din barndom? 

Anonymkode: a7948...805

[Nyttårs barn]

Tror barn har det bedre med skilte foreldre enn i et hjem preget av krangel og dårlig stemning på fast basis. Og hvem vet om ikke en av dere finner en ny etter hvert og kanskje får gutten din søsken også.

[Anonym bruker]

Hadde en fantastisk barndom. Mine foreldre hadde det godt sammen, kan ikke huske noe krangling, bare latter og glede. Men det var ikke nok til at pappa begynte å kjede seg, han hadde en dame på si. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 7-8 år. Han flytter inn til henne men forholdet  varte ikke. Jeg tok skilsmissen veldig tungt, og ser nå i voksen alder hvor mye den egentlig preget meg. At mammaen min var sønderknust gjorde ikke saken bedre. 

Hvis dere skal skille dere, så gjør det nå. Ikke vent til barnet blir eldre, det blir bare verre. Jeg hadde mye eldre søsken som også tok skilsmissen tungt. 

Anonymkode: 2e4f7...fab

[LME1001]

It is better to come from a broken home, than to live in one. Er det ikke det Dr. Phil sier?

 

Jeg ble skilsmissebarn da jeg var 11. Det var mitt forslag til mamma en av gangene jeg så henne gråte.