Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #1 Skrevet 21. september 2018 Hvor lang tid syns dere det er riktig å vente før man flytter sammen når det er ett barn i bildet? Jeg har kjent barnet i 1 år og 4 mnd og hjelper til med henting og levering på skole samt har henne alene innimellom. Anonymkode: c729f...f3f
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #2 Skrevet 21. september 2018 Hva med å begynne å sove over en gang i blant ? Gjøre litt og litt flere ting sammen som en familie. Hva er alder på barnet? Samme om det er 3 år eller 15 år, så er det en stor forandring. Og det kan føles invaderende. Må dere bo sammen ? Anonymkode: 1f73d...a5c
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #3 Skrevet 21. september 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hva med å begynne å sove over en gang i blant ? Gjøre litt og litt flere ting sammen som en familie. Hva er alder på barnet? Samme om det er 3 år eller 15 år, så er det en stor forandring. Og det kan føles invaderende. Må dere bo sammen ? Anonymkode: 1f73d...a5c Vi sover over hos hverandre ofte faktisk. Jeg sover hos han når han har barnet (50%) og han hos meg ellers. Er vel bare 1-2 netter i uka vi ikke sover sammen. Barnet er 6 år. Jeg har lyst til å bo sammen for å få litt mer rutine på hverdagen, at jeg skal slippe å føle meg som en gjest når jeg er der. At man kan ha flyten av å bare gå inn og ut uten å tenke på at nå kommer han på "besøk". Anonymkode: c729f...f3f
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #4 Skrevet 21. september 2018 Jeg synes ikke man trenger flytte sammen i det hele tatt, med særkullsbarn er det greit å være kjærester men bo hver for seg synes jeg. Men folk er jo forskjellig, det viktigste er å ikke gå for fort frem, Dere må nesten kjenne på når det er riktig for dere, og for barnet. Jeg vet om folk som har flyttet sammen etter kort tid og det har gått fint, mem jeg vet også om folk som har ventet i over et år og likevel har barnet reagert med angst osv. Anonymkode: d6579...aab
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #5 Skrevet 21. september 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg synes ikke man trenger flytte sammen i det hele tatt, med særkullsbarn er det greit å være kjærester men bo hver for seg synes jeg. Men folk er jo forskjellig, det viktigste er å ikke gå for fort frem, Dere må nesten kjenne på når det er riktig for dere, og for barnet. Jeg vet om folk som har flyttet sammen etter kort tid og det har gått fint, mem jeg vet også om folk som har ventet i over et år og likevel har barnet reagert med angst osv. Anonymkode: d6579...aab Men vi vil jo ha familie en dag vi også. Jeg vil jo også ha barn. Skal ikke skilte mennesker med barn få lov til å få en familie igjen de da? Anonymkode: c729f...f3f
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #6 Skrevet 21. september 2018 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men vi vil jo ha familie en dag vi også. Jeg vil jo også ha barn. Skal ikke skilte mennesker med barn få lov til å få en familie igjen de da? Anonymkode: c729f...f3f Jo de skal det, men noen tror at så fort man får barn så skal alt dreie seg om barnet og barnet skal legge føringer for alt annet i livet. Man skal ta hensyn til barnet og la barnet få den tiden det trenger (innen rimelig tidsrom), men et barn skal selvfølgelig ikke diktere hvordan mor eller far skal leve livet sitt. I din situasjon ville jeg begynt å snakke med far om dette for å få innsikt i hva han mener, og hvis dere begge ønsker å flytte sammen så tar dere sammen eller far (alt etter hva dere mener er det beste for barnet) en samtale med barnet rundt dette. Hvis far og mor til barnet har et godt samarbeid ville jeg muligens involvert mor til barnet i denne tematikken også slik at hun viser barnet en trygghet i at det er helt greit at pappa flytter sammen med deg, og at mamma og pappa skal fortsette å samarbeide akkurat slik som de har gjort frem til nå. Dere vil være 3 (eventuelt 4 hvis mor også har ny partner) voksne personer som skal ta vare på barnet fremover, og det er viktig for barnet at dere 4 er venner og samarbeider godt om barnet slik at det ikke kommer forvirrende kommentarer og lignende f.eks hos mor rundt at far får ny samboer. Anonymkode: 1e665...8de
Anonym bruker Skrevet 21. september 2018 #7 Skrevet 21. september 2018 Det er vel ingen fasitsvar på dette. Det handler om hvor seriøs man er og om hvordan barna har det. Vi flyttet sammen kjapt etter at mitt barn fikk vite at vi var kjærester. Hun kjente han godt fra før, også ble han og jeg "venner", og i den perioden snakket jeg mye med henne om alt som handlet om dette. Spurte og fisket om hva hun tenkte om han og om vi ble kjærester osv. Og når jeg var trygg på at det var ok for henne, fortalte jeg at vi var kjærester, mannen brukte også tid med henne alene. Så når vi flyttet sammen, var hun "med på det", for det var viktig for både han og meg at hun også syns dette var en god ting. Vi syns vi løste det på rett måte for henne, for hun har hele tiden vært førsteprioritet. Hun tok i mot han med åpne armer og de har et utrolig godt forhold i dag, tette og nære. Hun var 8-9 år på det tidspunktet. Men dette var oss, min datter og vår histore, så det er ikke sikkert at dette er svaret for andre. Anonymkode: 76fb5...5eb
Anonym bruker Skrevet 22. september 2018 #8 Skrevet 22. september 2018 synes man bør bo vær for seg jeg, kan overnatte hos hverandre og ikke flytte sammen når det er et barn i bilde, skal mye til at jeg flytter sammens med min fremtidlige kjæreste ,da min sønn alltid kommer først uansett og hans hensyn og behov går foran mine egene Anonymkode: ff02d...cae
Anonym bruker Skrevet 22. september 2018 #9 Skrevet 22. september 2018 På 21.9.2018 den 10.22, Anonym bruker skrev: Men vi vil jo ha familie en dag vi også. Jeg vil jo også ha barn. Skal ikke skilte mennesker med barn få lov til å få en familie igjen de da? Anonymkode: c729f...f3f Det er så mange nyanser i dette, og jeg kan bare svare for meg selv. Jeg fikk de barna jeg skulle ha med en mann, jeg skal ikke ha flere. En mann som ønsker seg egne barn kan ikke bli sammen med meg, for jeg har fått de barna jeg skal ha... Men jeg forstår at andre har det på andre måter og at andre tenker på andre måter, og de må velge for seg. Hva kjæresten din tenker vet bare han, og du må rett og slett spørre han hva han vil. Vil han flytte sammen med deg og stifte en familie til sammen med deg, eller vil han det ikke. Det er ikke noe fasitsvar på dette, det er opp til hver enkelt. Anonymkode: d6579...aab
Anonym bruker Skrevet 22. september 2018 #10 Skrevet 22. september 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: synes man bør bo vær for seg jeg, kan overnatte hos hverandre og ikke flytte sammen når det er et barn i bilde, skal mye til at jeg flytter sammens med min fremtidlige kjæreste ,da min sønn alltid kommer først uansett og hans hensyn og behov går foran mine egene Anonymkode: ff02d...cae Synd at din kjæreste ikke er en ressurs og omsorgsperson for barnet ditt. I såfall er det nok riktig av deg å ikke flytte sammen med han. Til h.i vi ventet i 2 år før vi flyttet sammen. Min datter var 2 år når vi møttes og 4 år når han flyttet inn. Nå er hun 13 år og han er som en pappa for henne. Han er trener for fotballaget hennes, han kjører hun hit og dit, hjelper til med lekser og er like engasjert i henne som våre felles barn. Nå var vi bare 21 og 22 når vi møttes så vi hadde ikke noe hast med verken det ene eller andre. Jeg visste hvertfall at jeg ikke hadde tenkt til å bo alene resten av livet som 21 åring. Det hadde vært trist for både meg og barnet. Anonymkode: 599b4...6e7
Anonym bruker Skrevet 23. september 2018 #11 Skrevet 23. september 2018 On 9/22/2018 at 12:44 PM, Anonym bruker said: Synd at din kjæreste ikke er en ressurs og omsorgsperson for barnet ditt. I såfall er det nok riktig av deg å ikke flytte sammen med han. Til h.i vi ventet i 2 år før vi flyttet sammen. Min datter var 2 år når vi møttes og 4 år når han flyttet inn. Nå er hun 13 år og han er som en pappa for henne. Han er trener for fotballaget hennes, han kjører hun hit og dit, hjelper til med lekser og er like engasjert i henne som våre felles barn. Nå var vi bare 21 og 22 når vi møttes så vi hadde ikke noe hast med verken det ene eller andre. Jeg visste hvertfall at jeg ikke hadde tenkt til å bo alene resten av livet som 21 åring. Det hadde vært trist for både meg og barnet. Anonymkode: 599b4...6e7 har ikke kjæreste nå,men har ikke behov og flytte med noen Anonymkode: ff02d...cae
Anonym bruker Skrevet 23. september 2018 #12 Skrevet 23. september 2018 Vi ble kjærester i september, kjøpte hus i november og flytta sammen i januar Anonymkode: d0d60...af1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå