Kan barn pålegges taushetsplikt?

[Anonym bruker]

Datteren min går på ungdomsskolen. Det har hun et valgfag hvor de er på besøk på sykehjem og gjør hyggelige ting med de gamle. I den forbindelse har de måttet skrive under på et skjema om taushetsplikt. Jeg vet ikke akkurat hva deg sto da hun ikke fikk noen egen kopi. Ingen av elevene er over 15.

Er en slik taushetsplikt på noen måter juridisk bindende?

Er det greit å få ungdom til å skrive under på at de ikke kan snakke med noen andre enn de ansatte på sykehjemmet om hva de opplever der?

 

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det greit! Å lære om profesjonalitet og taushetsplikt som følger med denne er en kjempeviktig lærdom.

Om den en juridisk bindende er mer usikkert. Men hvorfor i %#@%% skulle du fokusere på det?

Hvis de ikke kan la være å snakke om beboere kan de heller ikke ha det valgdagen.

Selv 3. Klassinger skjønner prinsippet med taushetsplikt når de er med i jentegrupper/guttegrupper. En 15-åring har enda bedre forutsetninger til å forstå hvorfor det er nødvendig 

Anonymkode: 6b59c...ac6

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle ikke det være greit? 

Anonymkode: b5600...172

[Anonym bruker]

Ikke barn under 15 år, vil jeg mene. Mindreårige som har fylt 15 kan på egenhånd beslutte å ta arbeid, jf vergemålsloven § 10. Da må de også kunne skrive under på taushetsplikterklæring. Motsetningsvis kan ikke et barn under 15 år gjøre dette.

 

Anonymkode: 45866...564

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skulle ikke det være greit? 

Anonymkode: b5600...172

Først og fremst fordi det avskjærer ungdomen fra muligheten til å ta opp vanskelige ting de måtte oppleve med foreldre, lærer eller helsesøster. Det kan være alt fra at en av de gamle snakker negativt om innvandrere til at en av dem de har fått kontakt med dør.

Ungdom er ofte veldig regelbundet og vil kunne gå lenge å bære på slike vanskelige ting uten å kunne fortelle det til noen. Voksne som jobber på et slikt sted har kollegaer de kan snakke med og mange har lært seg til å ikke være så veldig nøye på taushetsplikten "så lenge det ikke skader noen". Den avveiningene har ikke ungdom på 12-14 år lært enda.

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

Da kan jo du lære dattera di at det er lov til å snakke om det man opplever, så lenge en sørger for å ikke identifisere den man snakker om.

Taushetsplikt betyr jo ikke fullstendig tystnad. Hvis jenta opplever noe vanskelig, kan hun helt fint snakke om det.

Anonymkode: 652c6...f1d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da kan jo du lære dattera di at det er lov til å snakke om det man opplever, så lenge en sørger for å ikke identifisere den man snakker om.

Taushetsplikt betyr jo ikke fullstendig tystnad. Hvis jenta opplever noe vanskelig, kan hun helt fint snakke om det.

Anonymkode: 652c6...f1d

Jeg har forsøkt å forklare det, men hun påstår at de måtte skrive under på at de ikke fikk snakke om noe av det de opplevde.

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Toneelise]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har forsøkt å forklare det, men hun påstår at de måtte skrive under på at de ikke fikk snakke om noe av det de opplevde.

Anonymkode: 98c5d...ed9

Det er vanlig at selv ungdomsskole elever må skrive under på taushetsløfte (jeg var bare 14) og datteren din har helt rett det er ikke tillatt å fortelle noe som helst som skjer der på godt og vondt.

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Toneelise skrev:

Det er vanlig at selv ungdomsskole elever må skrive under på taushetsløfte (jeg var bare 14) og datteren din har helt rett det er ikke tillatt å fortelle noe som helst som skjer der på godt og vondt.

Det ser jeg som ganske problematisk. Da bør de ha et skikkelig opplegg som gir "debrifing" eller skikkelig oppfølging av vanskelige situasjoner hvis noe skulle skje. De yngste dette gjelder er 12. Da er de alt for unge til å selv finne ut hvordan de takler vanskelige hendelser, uten å snakke med noen om det.

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

Jeg synes HI har et godt poeng. Barn under 15 kan ikke pålegges juridisk taushetsplikt. Moralsk, absolutt, men det er noe helt annet. Jeg tenker at dette må avklares helt med skolen, og også de personene dette involverer. Hvem i all verden vil ha hjemmebesøk av en 14-åring som kanskje siden snakker over hele bygda om hvordan det var hjemme hos deg?

Anonymkode: 21e6a...4d8

[Toneelise]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det ser jeg som ganske problematisk. Da bør de ha et skikkelig opplegg som gir "debrifing" eller skikkelig oppfølging av vanskelige situasjoner hvis noe skulle skje. De yngste dette gjelder er 12. Da er de alt for unge til å selv finne ut hvordan de takler vanskelige hendelser, uten å snakke med noen om det.

Anonymkode: 98c5d...ed9

I hvertfall her ble skolen underettet hvis noe utenom det vanlige skjedde slik at de kunne følge oss opp. 

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes HI har et godt poeng. Barn under 15 kan ikke pålegges juridisk taushetsplikt. Moralsk, absolutt, men det er noe helt annet. Jeg tenker at dette må avklares helt med skolen, og også de personene dette involverer. Hvem i all verden vil ha hjemmebesøk av en 14-åring som kanskje siden snakker over hele bygda om hvordan det var hjemme hos deg?

Anonymkode: 21e6a...4d8

Jeg forstår egentlig ikke hva folk er så redde for at kommer ut, men det er en annen sak. Problemstillingen går på hvordan man skal håndtere barn som har måttet skrive under på et dokument om at de ikke har lov til å snakke om vanskelige, eller hyggelige for den del, ting som skjer i skolens regi.

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Toneelise skrev:

I hvertfall her ble skolen underettet hvis noe utenom det vanlige skjedde slik at de kunne følge oss opp. 

Da har jo sykehjemmet allerede brutt taushetsplikten. Det er heller ikke sikkert det er de tingene de ansatte oppfatter som "utenom det vanlige" som ungdommene reagerer på.

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår egentlig ikke hva folk er så redde for at kommer ut, men det er en annen sak. Problemstillingen går på hvordan man skal håndtere barn som har måttet skrive under på et dokument om at de ikke har lov til å snakke om vanskelige, eller hyggelige for den del, ting som skjer i skolens regi.

Anonymkode: 98c5d...ed9

Jeg var med en hjemmehjelp på jobb da jeg hadde valgfag for over 20 år siden. Vi måtte skrive under på taushetsplikt, men da var vi 15 år. På besøkene fikk jeg innblikk i hvordan flere eldre og uføre levde, og det var ganske sjokkerende (i mine øyne). Søppel, gammel mat som stinket, avføring og urin utenfor doen. Gamle mennesker som var sørpe fulle da vi kom. Jeg kommer fra en ganske liten kommune, og det hadde selvsagt ikke vært i orden dersom jeg hadde snakket med andre om hva jeg hadde sett. Det samme da jeg hadde arbeidsuke i barnehage. Jeg visste hvilke barn som bæsjet på seg selv om de skulle begynne på skolen neste høst, hvem som pleide å bite og slå og hvem som hadde store blåmerker uten noen god forklaring. Det ville jo ikke vært greit dersom jeg snakket om det? Når det er sagt, synes jeg nesten det var litt rart at jeg som 15-åring fikk tilgang til såpass sensitiv informasjon om folk som nesten var naboene mine. 

Anonymkode: 21e6a...4d8

[Anonym bruker]

Å underskrive taushetserklæring er først og fremst en moralsk bindende avtale. Det gjør at ungdommen reflekterer rundt at personsensitive opplysninger skal komme på avveie.

Dersom det oppstår en vanskelig situasjon har ungdommen både en kontaktperson på sykehjemmet og læreren som vil kunne bistå i debrief. Dersom det er nødvendig å bearbeide hjemme, som ved sterke inntrykk mht. sykdom, dødsfall osv. så vil det kunne hentes inn samtykke til å dele informasjon med hjemmet.

Det reduserer slik mulighetene til at personkarakteristikk og sykdomsinformasjon deles ukritisk mellom ungdommene. 

Anonymkode: 1c812...3fe

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Da har jo sykehjemmet allerede brutt taushetsplikten. Det er heller ikke sikkert det er de tingene de ansatte oppfatter som "utenom det vanlige" som ungdommene reagerer på.

Anonymkode: 98c5d...ed9

Ettersom skolen er innvolvert gjennom utplassering av ungdom er nok både samtykke og avklaring rundt informasjon mellom skole og sykehjem på plass. 

Anonymkode: de702...4bf

[Yellow Brick Road]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å underskrive taushetserklæring er først og fremst en moralsk bindende avtale. Det gjør at ungdommen reflekterer rundt at personsensitive opplysninger skal komme på avveie.

Dersom det oppstår en vanskelig situasjon har ungdommen både en kontaktperson på sykehjemmet og læreren som vil kunne bistå i debrief. Dersom det er nødvendig å bearbeide hjemme, som ved sterke inntrykk mht. sykdom, dødsfall osv. så vil det kunne hentes inn samtykke til å dele informasjon med hjemmet.

Det reduserer slik mulighetene til at personkarakteristikk og sykdomsinformasjon deles ukritisk mellom ungdommene. 

Anonymkode: 1c812...3fe

Nemlig. Og sjansen for at noe vanskelig skal skje, er jo minimal. Regner med at de ikke slipper ungdommene løs på de sykeste personene og om en de blir kjent med skulle komme til å dø, så hva med det? Personen dør sannsynligvis ikke foran øynene på dem. Det blir trist ja, men det er jo noe mange opplever, at folk de kjenner, fjernt eller nært dør. Det kan gjøre vondt også, og det er noe ungdommen kanskje vil tenke på av og til, men det gjør da ingenting. Det er en del av livet det også. Selvfølgelig kan de komme hjem og fortelle at gamle Jan som var så hyggelig er død, det er ikke brudd på taushetsplikten, i alle fall ikke noe brudd som noen vil komme til å henge seg opp i. Det er jo en sjans for foreldre til å snakke med barna om døden da, om ungene ikke har vært borti det før. 

At ungdommene mine har skrevet under på taushetsplikt, har aldri et  sekund falt meg inn at var noe som helst problematisk. Og det har aldri vært problematisk heller.  Reint juridisk er jo ikke løftet bindene heller, så om det skulle oppstå en krise, så er det ingen som blir verken dømt eller erstatningspliktig om noe skulle komme ut. Så i aller ytterste konsekvens er dette et ikke-problem. Jeg kan heller ikke se hva som er så farlig for tenåringen å høre gamle Anna komme med rasistiske ytringer. Jeg kan nesten garantere at ungdommene har hørt det og mer til før, uten å ta skade av det.  Sånne ting snakkes det om på barneskolen i KRLE og andre fag, og jeg vil være mer bekymret for en 12 åring som ikke har hørt om at noen har rasistiske meninger enn at han får høre fru Jensen på gamlehjemmet si det. 

Slipper man til tenåringer på sykehjem, skoler, barnehager eller andre steder, tar man høyde for at noe av det de opplever kan komme ut og sørger for at de ikke opplever ting som det absolutt ikke kan snakkes om. Vi har stadig ungdommer hos oss som enten er med foreldre på arbeidspraksis eller tidligere elever som spør om å få være hos oss. Men de får ikke være med på hva som helst. Og sånn er det sikkert på sykehjemmet også.

 

[Yellow Brick Road]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var med en hjemmehjelp på jobb da jeg hadde valgfag for over 20 år siden. Vi måtte skrive under på taushetsplikt, men da var vi 15 år. På besøkene fikk jeg innblikk i hvordan flere eldre og uføre levde, og det var ganske sjokkerende (i mine øyne). Søppel, gammel mat som stinket, avføring og urin utenfor doen. Gamle mennesker som var sørpe fulle da vi kom. Jeg kommer fra en ganske liten kommune, og det hadde selvsagt ikke vært i orden dersom jeg hadde snakket med andre om hva jeg hadde sett. Det samme da jeg hadde arbeidsuke i barnehage. Jeg visste hvilke barn som bæsjet på seg selv om de skulle begynne på skolen neste høst, hvem som pleide å bite og slå og hvem som hadde store blåmerker uten noen god forklaring. Det ville jo ikke vært greit dersom jeg snakket om det? Når det er sagt, synes jeg nesten det var litt rart at jeg som 15-åring fikk tilgang til såpass sensitiv informasjon om folk som nesten var naboene mine. 

Anonymkode: 21e6a...4d8

Det synes jeg at er litt på kanten, eller langt over egentlig. Om en 14-15 åring hadde vært med på besøk til min gamle far som er oppegående og ikke mer enn normalt pleietrengende, hadde vært helt ok. Men om de hadde fått være med til min mor når hun var alvorlig syk og nok ikke fremstod som på sitt mest verdige verken fysisk eller psykisk, hadde det nok blitt månelyst. Jeg tror ikke at dette er normalt. 

Det ville aldri ha skjedd hos oss på skolen heller. Praksisplass-elever eller elever på "jobbdager" får aldri en gang være i nærheten av å se eller høre sånn ting. 

Endret 20. september 2018 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

1 time siden, Yellow Brick Road skrev:

Det synes jeg at er litt på kanten, eller langt over egentlig. Om en 14-15 åring hadde vært med på besøk til min gamle far som er oppegående og ikke mer enn normalt pleietrengende, hadde vært helt ok. Men om de hadde fått være med til min mor når hun var alvorlig syk og nok ikke fremstod som på sitt mest verdige verken fysisk eller psykisk, hadde det nok blitt månelyst. Jeg tror ikke at dette er normalt. 

Det ville aldri ha skjedd hos oss på skolen heller. Praksisplass-elever eller elever på "jobbdager" får aldri en gang være i nærheten av å se eller høre sånn ting. 

Bare for å presisere så er det ikke ungdom fra 14 til 15,  men stort sett fra 12 til 13 og bare noen på 14. De skal besøke det samme sykehjemmet hver uke hele skoleåret for å gjøre noe hyggelig for beboerne og har måttet skrive under på at de ikke får snakke med noen, heller ikke hverandre eller foreldre om noe av det de opplever.

De kan fortelle at de spilte kort, men ikke om hvor mange eller hvem som var med for eksempel. 

Anonymkode: 98c5d...ed9

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som jobber på sykehjem. Hun pekte på en og sa at farren hans er  innlagt på sykehjemmet der hun jobber. Tror slik ikke er lov men dersom de ikke skal få lov til å fortelle noe som helst, blir det vanskelig.  Jeg har definert det slik: Det er lov å fortelle at noen var der, men det er ikke lov å fortelle HVA de gjorde der. Hun skal kunne fortelle om opplevelser, men aldri identifisere en person. Det betyr at hun ikke kan fortelle noe som helst, dersom det kan identifisere personen. En annen dame sa til meg: En mann som var innlagt dreiv og klådde på henne og var ekkel. Hun var den eneste som håndterte ham og dermed fikk hun ansvaret for ham. Håndterte hva hun skulle si, uten å bli sinna. Men hun kan ikke røpe navnet hans. Det hun fortalte er ikke nok til å identifisere. Men la oss si at datteren din jobber på et sykehjem: Der bor det kun en mann. Hun sier: En mann klådde på meg. Da har hun identifisert at det var en mann og HVEM han er. Dermed må jo dette avveies. 

Anonymkode: 18007...d6f

[Hjertefru]

Enig med YBR her. Jeg tror ikke avtalen kan være juridisk bindende, så sånn sett er det ikke grunn til å gjøre noe større utav dette. Regner med at Sykehjemmet skjermer ungdommen fra det «verste» for å si det slik. At folk kan dø er bare greit for ungdommen å oppleve, og selvfølgelig kan de dele at de har opplevd at en av de gamle har dødd med både helsesøster og foreldre. De må lære hensikten med taushetsplikten, det er fex ikke greit å dele at bestemora til Ida smører inn nattbordet sitt med avføring. Taushetsplikt er til for å ivareta verdighet og at folk ikke skal bli redde for å oppsøke helsehjelp.

Synes det er flott at ungdom og gamle får oppleve fellesskap. En altfor rigid forståelse for taushetsplikt må ikke hindre dette. Det er ikke det som er hensikten med lovverket .

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Datteren min går på ungdomsskolen. Det har hun et valgfag hvor de er på besøk på sykehjem og gjør hyggelige ting med de gamle. I den forbindelse har de måttet skrive under på et skjema om taushetsplikt. Jeg vet ikke akkurat hva deg sto da hun ikke fikk noen egen kopi. Ingen av elevene er over 15.

Er en slik taushetsplikt på noen måter juridisk bindende?

Er det greit å få ungdom til å skrive under på at de ikke kan snakke med noen andre enn de ansatte på sykehjemmet om hva de opplever der?

 

Anonymkode: 98c5d...ed9

I noen henseender er de voksne fra fylte 15.

De kan pålegges taushetsplikt, men det betyr på ingen måte å ikke snakke om hva de opplever der i det hele tatt, om du trodde det...? Det som er omfattet av taushetsplikt er det som ville gjort at noen gjenkjente pasienten de steller. De kan fint diskutere ulike rutiner, hva de har lært, demenssymptomer og sykdommer de har sett på nært hold osv.

Anonymkode: df5a8...56e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner ei som jobber på sykehjem. Hun pekte på en og sa at farren hans er  innlagt på sykehjemmet der hun jobber. Tror slik ikke er lov men dersom de ikke skal få lov til å fortelle noe som helst, blir det vanskelig.  Jeg har definert det slik: Det er lov å fortelle at noen var der, men det er ikke lov å fortelle HVA de gjorde der. Hun skal kunne fortelle om opplevelser, men aldri identifisere en person. Det betyr at hun ikke kan fortelle noe som helst, dersom det kan identifisere personen. En annen dame sa til meg: En mann som var innlagt dreiv og klådde på henne og var ekkel. Hun var den eneste som håndterte ham og dermed fikk hun ansvaret for ham. Håndterte hva hun skulle si, uten å bli sinna. Men hun kan ikke røpe navnet hans. Det hun fortalte er ikke nok til å identifisere. Men la oss si at datteren din jobber på et sykehjem: Der bor det kun en mann. Hun sier: En mann klådde på meg. Da har hun identifisert at det var en mann og HVEM han er. Dermed må jo dette avveies. 

Anonymkode: 18007...d6f

Nettopp.

Anonymkode: df5a8...56e

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Først og fremst fordi det avskjærer ungdomen fra muligheten til å ta opp vanskelige ting de måtte oppleve med foreldre, lærer eller helsesøster. Det kan være alt fra at en av de gamle snakker negativt om innvandrere til at en av dem de har fått kontakt med dør.

Ungdom er ofte veldig regelbundet og vil kunne gå lenge å bære på slike vanskelige ting uten å kunne fortelle det til noen. Voksne som jobber på et slikt sted har kollegaer de kan snakke med og mange har lært seg til å ikke være så veldig nøye på taushetsplikten "så lenge det ikke skader noen". Den avveiningene har ikke ungdom på 12-14 år lært enda.

Anonymkode: 98c5d...ed9

Selvfølgelig kan de ikke ta opp vanskelige ting som bryter taushetsplikten med noen av disse du nevner!

Det er derfor de har en sjef. Nærmeste leder ved sykehjemmet er i første omgang rett sted å henvende seg. Noe annet er det om det de opplever er alvorlig og de ikke blir tatt på alvor, men da bør de få hjelp til å avklare hvor de kan henvende seg videre, uten at taushetsplikten brytes. 

Anonymkode: df5a8...56e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ettersom skolen er innvolvert gjennom utplassering av ungdom er nok både samtykke og avklaring rundt informasjon mellom skole og sykehjem på plass. 

Anonymkode: de702...4bf

Mye kan deles ved et samarbeid mellom sykehjemmet og skolen, men ikke sensitive opplysninger (til det kreves samtykke fra hver enkelt pasient).

Anonymkode: df5a8...56e