Spontanabort i uke 7/8 - tanker, følelser, erfaringer og spørsmål...

[Minimam]

Jeg starter denne tråden med mange tanker, følelser og nyvunne erfaringer - samt en hel del spørsmål, et behov for å snakke med noen andre om dette og et ønske om å dele erfaringer med deg som har opplevd det samme som meg. Jeg håper du vil lese om mine opplevelser og at du også vil dele dine egne tanker og erfaringer med meg. 

Jeg ble endelig gravid med min nye kjæreste på slutten av sommeren i år, men etter en og en halv uke med litt spotting én dag i gangen -først med en ukes mellomrom og deretter tre-fire dager- gikk alt galt til slutt helga for to uker siden. Da var jeg 7+4/7+5 uker på vei, og hadde egentlig begynt å tenke at «nå går det bra». Det begynte med spotting med bittesmå blodlevringer fredag kveld, og på søndag var det ingen tvil om at det hele var over. Merket det i hele kroppen mtp symptomer som brått ble svakere/forsvant og en ørliten endring i lukta på blodet. Blødde mye/ganske mye hele den første uka med både hinnerester og blodlevringer, og nå den siste uka har det avtatt sterkt og blitt til småblødninger med noe slim hver gang jeg er på do bare. Jeg har flere barn fra før og merket meg at lukta på blodet og alt annet som kom ut fra og med søndag for to uker siden minner meg om renselsen etter fødsel. Jeg vil si det er en ganske karakteristisk, litt emmen lukt, men den er ikke like sterk nå som etter fødselene mine. Nå på fredag og i går kom det plutselig litt mer hinnerester, noe som får meg til å tenke at det kanskje er derfor at det har drøyd litt i tid -siden ikke alt har kommet ut før nå. Jeg håper det er på vei til å avta helt snart, merker at det tærer på å vente slik på at blødningene skal gi seg og at jeg kan se fremover og tenke på å prøve på nytt.

Fredag/lørdag for to uker siden hadde jeg fortsatt et lite håp om at spottingen og småblødningene skulle gi seg og at alt skulle gå bra -til tross for mensmurringer som kom og gikk (hadde ikke hatt det tidligere i svangerskapet fram til da). Søndag morgen da jeg brått skjønte at «nå går det galt», ble jeg først litt lamslått og apatisk -før jeg senere utpå dagen ble helt satt ut av sorgen som slo innover meg. De andre ungene visste ingenting om graviditeten, og jeg følte bare at jeg ville være alene -så jeg forsvant inn på soverommet med en unnskyldning om at jeg var sliten og hadde magevondt eller noe sånt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så utrolig lei meg, og tårene bare rant og rant. Dagen etter da jeg dro på jobb var det bare så vidt jeg ikke snudde og kjørte hjem igjen fra parkeringsplassen (jeg hadde ikke fortalt noen om at jeg var gravid), og jeg måtte rett på do for å la tårene få litt utløp og få vaska meg med litt kaldt vann -før jeg klarte å ta meg sammen og møte verden. Når dagen så først var i gang, var det faktisk deilig å kunne være på jobb og fokusere tankene på alt annet -slik at jeg slapp å tenke og føle så mye. Når jeg dro hjem igjen på ettermiddagen følte jeg meg mye lettere til sinns, og jeg tror det var en bedre terapi for min del å være på jobb enn hva det ville ha vært å grave seg ned under dyna hjemme hele dagen. Nå, to uker etter, er jeg veldig innstilt på å komme meg videre og inn i nye prøveperioder. Forhåpentligvis vil vi lykkes snart, men jeg er veldig mye mindre stressa for det nå enn jeg var før det klaffa i sommer. 

Det jeg lurer på fra deg, er om du kan si hvor lenge og mye du blødde etter din spontanabort og om du har samme/lignende erfaring som meg mht lukt? Jeg lurer dessuten på hvor fort det lykkes for deg å bli gravid igjen etter en SA, når du ev fant ut at du hadde eggløsning første gangen etter SA og hvor fort du fikk tilbake mensen etterpå?

Jeg vil også gjerne høre om hvilke tanker og følelser du sitter med etter å ha opplevd en SA/MA. Jeg ble i alle fall slått av hvor alene man er i sorgen etterpå, og skulle ønske jeg hadde starta denne tråden allerede søndag for to uker siden slik at jeg kunne delt tankene og følelsene mine allerede da...

[maymama91]

SA så blødde jeg vel i litt over en uke, hvis jeg husker riktig. MA (med piller) så blødde jeg i 3 uker i strekk, så et par dagers opphold og så mensen som varte lenger enn normalt. Tenkte ikke noe spesielt over lukten, men jeg blødde ekstremt mye frisk blod + koagler før jeg mistet. Bare å regne at eggløsning er +/- 2 uker etter første dag i menstruasjon.

Vi synes det var veldig trist siden vi virkelig trodde det gikk bra denne gangen (etter å ha opplevd tre SA fra før) så opplevde vi å komme på ultralyd i uke 12 hvor det ikke var noe liv. Vi bestemte oss derfor å ta en pause på et halvt år, nyte sommeren og å bare være oss. Ble så gravid igjen etter en måneds prøving. Er i uke 8 nå og skal på ultralyd straks for å se om det er liv, jeg er veldig lite optimistisk etter hva jeg har opplevd tidligere, noe som er veldig trist... men krysser alt jeg har for at det skal gå bra. Ønsker oss begge lykke til

[Anonym bruker]

Du er ikke alene ❣ Her ble MA oppdaget når jeg skulle vært i uke 11. Hadde da sluttet å vokse i uke 6-7. Ble knust, og gikk litt inn i sjokk med en gang.. Ville bare ut fra gynekologen med en gang! Startet med cytotec og blødde mye (trodde jeg) den kvelden. Spottet og blødde her og der i 2 uker før kontroll. Viste seg at fosteret fortsatt var i magen, og ble anbefalt utskraping pga. flere faktorer. Hadde da vært av og på med tårer i noen uker og var sliten, så sykehusdagen var en god dag for vår del. Det hele var jo over, og nå måtte det bare ut. Etter utskraping blødde jeg samme kveld, ingenting i to dager, før jeg spottet til det var ca 2 uker etter utskraping. Veldig sikker på at EL var for halvannen uke siden, så nå håper jeg mensen kommer snart. Da prøver vi igjen Så fysisk har ikke dette vært ille, men jeg har vært sint på kroppen min og utrolig lei meg de første ukene. Mye hormoner som herjet (hadde fortsatt 40 000 etter cytotec) og det var godt å føle meg normal en uke etter utskraping. 

 

Er også i typisk alder at "alle" blir gravide og det er selvsagt liyt tøft. Heldigvis blir jeg ikke bitter, men gleder meg på andres vegne. Vi forteller det når folk spør direkte om vi tenker på barn snart, ettersom jeg er for å stoppe tabuen det er å snakke om spontanabort. Vi håper og tror det vil gå bra neste gang, det var bare ikke meningen denne første gangen ❣ 

Anonymkode: e0250...231

[Nelly89]

Du er ikke alene nei ❤️ Fikk akkurat påvist MA selv, i uke 9+2. Fosteret sluttet å utvikle seg i uke 6-7. Snart en uke siden medisinsk abort, og håper at alt etterhvert går tilbake til normalen. Dette er min første graviditet, og håper virkelig at jeg slipper å oppleve det igjen. Trodde alt hadde kommet ut den første kvelden med piller og masse smertestillende, men dagen etter (uten noe smertestillende) begynte det igjen. Resulterte i enorme smerter, med oppkast, kaldsvetting, svimmelhet og legevakta. Nå håper jeg virkelig at alt er ute.  Vondeste jeg har opplevd! Vi er derimot klare for å prøve igjen når kroppen er klar for det. Noen som har gode erfaringer med å bli gravid etter MA? Sliter med uregelmessige sykluser, og er redd for at jeg nå må vente lenge til kroppen er tilbake til normalen. 

[Anonym bruker]

På 29.9.2018 den 11.31, Nelly89 skrev:

Du er ikke alene nei ❤️ Fikk akkurat påvist MA selv, i uke 9+2. Fosteret sluttet å utvikle seg i uke 6-7. Snart en uke siden medisinsk abort, og håper at alt etterhvert går tilbake til normalen. Dette er min første graviditet, og håper virkelig at jeg slipper å oppleve det igjen. Trodde alt hadde kommet ut den første kvelden med piller og masse smertestillende, men dagen etter (uten noe smertestillende) begynte det igjen. Resulterte i enorme smerter, med oppkast, kaldsvetting, svimmelhet og legevakta. Nå håper jeg virkelig at alt er ute.  Vondeste jeg har opplevd! Vi er derimot klare for å prøve igjen når kroppen er klar for det. Noen som har gode erfaringer med å bli gravid etter MA? Sliter med uregelmessige sykluser, og er redd for at jeg nå må vente lenge til kroppen er tilbake til normalen. 

Håper du ble ferdig med det, og får startet å komme tilbake til deg selv! Det gikk 3 uker etter utskraping til det jeg er 99% sikker på at var EL kom. ca 2 uker etter det igjen kom nå også mensen igjen. Veldig heftig i 2 døgn, så har det roet seg. Så nå er det bare å prøve igjen om en ukes tid, og vi ser bare fremover 😊 Men man må få sørge, ta seg tid og føle seg klar igjen. Jeg håper fortsatt på baby i 2019, litt senere enn først antatt 🧡🙏 Ønsker deg masse lykke til! 

Anonymkode: e0250...231

[Anonym bruker]

Er noen år siden nå, men skriver alikevel.

MA oppdagen i uke 10. Jeg trodde ikke jeg hadde mistet, så sjokket var stort da jeg var på ul og livmoren var tom. Hadde lite smerter og blødde mindre enn ved en vanlig mensen. Jeg spottet i 4 uker før jeg var på UL, og legen sa at det nok hadde sluttet å utvikle seg i uke 6. 

Jeg ble gravid før jeg rakk å få mensen tilbake og gutten er nå 4 år😊 fikk en jente 2 år senere😊 har ikke mistet flere ganger.

Lykke til og klem😊

Anonymkode: 03c50...0ea