10-åringen har det ikke bra

[Anonym bruker]

Men jeg klarer ikke å finne ut hvor 'alvorlig' det er.

Han har alltid vært en litt sart fyr, og liker veldig dårlig sånn typisk gutteoppførsel. Herjing, erting, skubbing og knuffing. Det er særlig en gutt som driver veldig med dette, og min gutt føler seg veldig mobba av han. Jeg ser at han utsetter min gutt for veldig mye også, sikkert fordi han ser at han begynner å gråte og blir lei seg. Særlig knallharde taklinger på fotball. Hver trening får min gutt gjennomgå av han.

Nå er det vel gått så langt at jeg føler noe må gjøres, men hva? Jeg klarer ikke å få helt taket på om min gutt er mer utsatt, eller om det er bare noe han føler på selv. Jeg er tilstede på alle treninger, men han klarer alltid å få til noe i det sekundet jeg ikke ser...

Når jeg prøver å snakke med sønnen min om det blir han bare veldig lei seg og klarer ikke å si konkret hva som plager han.

Noen tips til å få løst opp i denne floken?

Anonymkode: e2ff8...e36

[Anonym bruker]

Du bør ta kontakt med skolen først og fremst. Dette er mobbing og må tas tak i. Søk hjelp og ikke gi deg før dere får det.

Anonymkode: 72571...14e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du bør ta kontakt med skolen først og fremst. Dette er mobbing og må tas tak i. Søk hjelp og ikke gi deg før dere får det.

Anonymkode: 72571...14e

Problemet er at de går ikke på samme skole lenger, men de gjorde det i 1.-4. klasse. De spiller derfor på samme fotballag og har samme omgangskrets. Skolen har ikke noe ansvar for denne relasjonen...

Anonymkode: e2ff8...e36

[Anonym bruker]

Snakke med treneren? Alliere deg med andre foreldre som kan følge med, og venner som kan passe på han? Ta det opp med guttens foreldre? 

Anonymkode: 72571...14e

[Anonym bruker]

sikker på at han ikke gjør det med alle?

Anonymkode: 1fb80...945

[Anonym bruker]

Det er vanskelig. Selvfølgelig skal den andre gutten oppføre seg! Samtidig sitter jeg med en fornemmelse av at gutten din kanskje ikke i utgangspunktet trives på en fotballbane men bare er med fordi de andre guttene er det? Om det er rett gjør det det jo enda vanskeligere for gutten din å takle situasjonen når den andre gutten holder på. Rammene vi setter for hvordan en gutt er er veldig snevre. Veldig mange trives ikke innen for de rammene. Det gjorde ikke min gutt heller. Så startet han på teater og nå har jeg en helt annen gutt! Han er mye tryggere på seg selv og det er ikke ofte at han kommer hjem og er lei seg lengre. Selvfølgelig skal man ikke gi etter for bøller, men samtidig er det viktig å la barna holde på med noe de faktisk trives med. Derfor ville jeg kanskje se på om gutten din har noe annet han kunne tenke seg å prøve å gå på i tillegg til/i stedet for fotball.  

Anonymkode: cdb1b...fc1

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle gode svar. Jeg setter veldig stor pris på at flere kommer med tanker rundt dette.

Jeg er ikke sikker på at han ikke gjør dette mot alle. Det er godt mulig at han gjør det altså, og at de andre 'tåler' det bedre, men det er alltid min gutt som har ødelagte legger etter stemplinger og harde taklinger. Og han er nok mer nærtagende enn andre, på den måten at han tar stygge taklinger personlig. Samtidig ser jeg at han andre benytter hver anledning til å takle han, og ballen kan være langt unna når det skjer... Men igjen så føler jeg meg ikke 100% sikker på at han gjør dette for å være slem eller om han bare er veldig ivrig i spillet.

Når det gjelder andre aktiviteter har jeg prøvd å foreslå forskjellig, men det er absolutt fotball han vil være med på. (Jeg har foreslått håndball, friidrett, kulturskole men han vil ikke det. Fotball er livet).

Jeg skal ta en prat med treneren i første omgang og høre hva han tenker om saken.

Igjen, tusen takk for alle svar. Det er godt å få luftet tankene sine litt.

 

 

Anonymkode: e2ff8...e36

[Anonym bruker]

Fotball er en ganske røff sport, slett ingen sport å være "persilleblad" i...

Jeg har en sønn selv som ikke tålte det fotballen hadde med seg av voldsomheter. Det var grining pga ditt, sitte på sidelinjen pga datt, jeg måtte snakke han opp igjen og igjen og igjen. Med fotball er det sånn at det alltid vil være noen som "brøyter" seg frem, det vil alltid være noen tøffe taklinger, og man må som fotballspiller tåle det.

Sønnen min holdt ut til han var 12, da sluttet han. For min sønn var det helt riktig, for jeg har en annen sønn som fortsatte med fotball også i 8. og 9. klasse og selv om det aldri var uvennskap eller mobbing, så blir det røffere. 

Det er klart du skal ta det opp med trener om det er en gutt som er ufin med vilje og har valgt seg ut din sønn som offer, det er overhodet ikke lov i en lagidrett altså. Men at det blir noen taklinger, stemplinger, noen harde ord innimellom osv må de rett og slett tåle. Som jeg sa til min sønn, noen ganger er det andre som har stygge taklinger, mens andre ganger er det du. Noen ganger bare blir det sånn uten at det var meningen i det hele tatt, andre ganger er det frustrasjon, sinne osv som er årsaken og da blir man på fotballbanen straffet for det er ikke lov. Men man må tåle det.... Det nytter ikke å grine eller sette seg på sidelinjen fordi det er vondt, man må stå i det og tåle det.

Det blir ingen fotballspiller av "persillebladene" dessverre, da må man finne andre ting. Min sønn har funnet seg til rette blandt parkourguttene på turninga. Han er ganske tøff og modig egentlig, men takler dårlig andres utbrudd, så lagidrett var ikke greia for han.

Anonymkode: db3e9...bcb