Psykopatisk eks, nullkontakt og møtepunkter når man har barn.

[Anonym bruker]

Kanskje litt vanskelig å svare for folk som ikke har opplevd dette på nervesystemet. Min eks er en ressurssterk person som er flink til å vinne frem. Nesten ingen klarer å fatte dobbeltspillet og hans systematiske plan om å ødelegge livet mitt. Jeg blir bare mer og mer redd han og klarer ikke lenger å være i samme rom som han. Jeg har ellers ikke angst eller andre fiender, det er bare han som lammer meg slik.

Dette skaper en stor indre konflikt i meg da jeg har et høyt ønske om å følge opp barna mine og støtte de. Men har ved stadig flere anledninger måtte melde pass til diverse avslutninger og foreldremøte for å nevne noe, fordi jeg vet han kommer. Han møtte aldri på sånne ting førnår vi var samboere.

Barna blir lei seg om jeg ikke kan komme og vil selvfølgelig ikke forstå.

Hvor langt skal man presse seg for barna når man er så redd et annet menneske?😢

Noen råd eller andre med samme erfaring?

 

Anonymkode: d6c21...fd6

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Har det på akkurat samme måten. Det er helt forferdelig vondt og lammende. Jeg er helt ute, har angst, hjertebank og føler at jeg ikke får puste før sånne møter. Jeg har alle samtaler med skolen alene, det kan du også kreve. Avslutninger og foreldremøter kan man ikke få alene, men er det ingen foreldre i klassen du kan henge deg på når det er felles ting som skjer? Jeg har heldigvis et annet foreldrepar i klassen som vet hvordan jeg har det. Jeg henger meg på de, og unngår eksen så godt jeg kan. Jeg vil delta for barnet mitt. Det koster, men prøv å få tankene over på noe annet når frykten tar deg, tenk at grunnen til at han må hevde seg og gjøre deg redd er hans strev, ikke ditt! Det er kjempe vanskelig når man et så redd, men hva kan han gjøre deg på offentlige steder? Jeg overser min x totalt! Vi må lære oss å samarbeide, men jeg klarer ikke det nå. Jeg konsentrere meg om å klare å være en tilstedeværende mamma, som ikke alltid er redd, gråter eller er lei meg. Når frykten ikke er så stor lenger, så skal jeg klare å ha kontakt om vårt barn, men ikke ennå..

ikke la han skremme deg!!

Anonymkode: 0ec1f...2c2

[Anonym bruker]

Takk for svar❤️

Anonymkode: d6c21...fd6

[Anonym bruker]

Uff, føler sånn med deg. Jeg har hatt det sånn selv og har dessverre ingen tips.. Lykke til!

Anonymkode: 89219...d45

[Anonym bruker]

Kan jeg bare spørre: Hva er du redd for?

 

PS. Jeg har vært borit liknende. 

Anonymkode: fcfff...8aa

[Anonym bruker]

Har en sånn far, kuttet kontakten da jeg var 20. Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er også mye redd. Han har ikke møtt mine barn, og det vil han heller ikke få muligheten til så lenge de ikke er myndige og selv ønsker det. Er mest redd for at det en dag skal klikke for han og at han skal drepe meg eller noen i andre i min familie. 

Da jeg vokste opp trodde alle at jeg hadde en fantastisk far, ingen kunne ane hvordan har var bak lukkede dører. Håper å aldri treffe han igjen. Synes du er tøff som klarer å omgåes med han❤️ Har desverre ingen råd siden jeg valgte å la være å treffe han mer. 

Anonymkode: 3325e...76c

[Anonym bruker]

Du er så redd barnefaren at du blir lammet av det,men å sende barna alene til barnefaren er greit??

Anonymkode: bcece...fae

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er så redd barnefaren at du blir lammet av det,men å sende barna alene til barnefaren er greit??

Anonymkode: bcece...fae

Tror du hun har noe valg? Jeg har en venninne i noenlunde samme situasjon og det er helt fortvilende. 

 

Anonymkode: c986b...efa

[Anonym bruker]

Man har ikke noe valg... i mitt tilfelle, så vet jeg at min x tar godt vare på vårt barn på samvær. Det er meg han skal ta! Det er meg han skal skremme og såre. Så kan man da diskutere om dette er en flink og god pappa?! Som er ute etter sitt barns mor?

Kunne jeg tatt barnet og flyttet hadde jeg lett gjort det, men det kan jeg ikke.  

Anonymkode: 0ec1f...2c2

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du hun har noe valg? Jeg har en venninne i noenlunde samme situasjon og det er helt fortvilende. 

 

Anonymkode: c986b...efa

Er farlig så er det hennes plikt å beskytte barna fra far med å nekte samvær ja. Gjør hun ikke det kan hun selv miste omsorgen for barnet fordi hun ikke klarer å beskytte barna mot far. Fikk selv beskjed av barnevernet at sender jeg sønnen min til faren i sommerferien så tar de fra meg sønnen min,ettersom jeg må vise at jeg gjør det som er best for barnet og beskytter barnet fra far.

Anonymkode: bcece...fae

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man har ikke noe valg... i mitt tilfelle, så vet jeg at min x tar godt vare på vårt barn på samvær. Det er meg han skal ta! Det er meg han skal skremme og såre. Så kan man da diskutere om dette er en flink og god pappa?! Som er ute etter sitt barns mor?

Kunne jeg tatt barnet og flyttet hadde jeg lett gjort det, men det kan jeg ikke.  

Anonymkode: 0ec1f...2c2

Men om far tar godt vare på barnet så er det jo ingen grunn til å holde igjen samvær.Men virker som HI er redd for at barnefaren skal være voldelig å da sendee du ikke barnet på samvær der uten tilsyn!!

Anonymkode: bcece...fae

[Anonym bruker]

Nei det er det ikke! Og jeg holder ikke igjen, jeg føler meg trygg på at barnet har bra. Men jeg vet at han bruker barnet for å få informasjon, og det er ikke bra. 

Anonymkode: 0ec1f...2c2

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg har prøvd å redde barna fra han. Vært gjennom rettsak og. Men husk at han er ressurssterk og hyggelig mot alle. Jeg gjorde det slutt fordi han ble stadig mer drøy med barna. Mye trist. Når det ble slutt så gikk han ut å fortalte at jeg hadde psykiske problemer og fant opp at han ikke var snill med barna. At det egentligvar jegsom var en risiko for barna og gikk dermed inn for full omsorg for barna. Fra da av har livet vært et helvette.

Eneste fordelen er at barna nå gikk fra dørmatter til å bli det «viktigste i hans liv» og har siden vært opptatt av å vise seg over alt med barna der de skal fremstå som en lykkelig familie.

Når alt det vonde fikk skje i vår familie så holdt både jeg og barna masken og fasaden. Vi var rågod på det. Jeg brøt ut av det med å gjøre det slutt men barna må fortsette.

De har opplevd mye vondt og har sett ting barn ikke skal oppleve. Men de er sjanseløse når det kommer til å stå i mot far og ikke adlyde han.

Så er nå det en gang slik at når eksen har gode dager så er han fantastisk. Også mot barna. De spiller på et enormt stort register og er så asymmetrisk at man blir kokko i hodet av å forstå spranget fra godsidene til ondskapen.

Anonymkode: d6c21...fd6

[Anonym bruker]

barnas tid med far ,bør komme før deg selv. hvis du ikke klarer og se han får han hente i bhg heller skole

Anonymkode: 6b48c...bff

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI her.

Jeg har prøvd å redde barna fra han. Vært gjennom rettsak og. Men husk at han er ressurssterk og hyggelig mot alle. Jeg gjorde det slutt fordi han ble stadig mer drøy med barna. Mye trist. Når det ble slutt så gikk han ut å fortalte at jeg hadde psykiske problemer og fant opp at han ikke var snill med barna. At det egentligvar jegsom var en risiko for barna og gikk dermed inn for full omsorg for barna. Fra da av har livet vært et helvette.

Eneste fordelen er at barna nå gikk fra dørmatter til å bli det «viktigste i hans liv» og har siden vært opptatt av å vise seg over alt med barna der de skal fremstå som en lykkelig familie.

Når alt det vonde fikk skje i vår familie så holdt både jeg og barna masken og fasaden. Vi var rågod på det. Jeg brøt ut av det med å gjøre det slutt men barna må fortsette.

De har opplevd mye vondt og har sett ting barn ikke skal oppleve. Men de er sjanseløse når det kommer til å stå i mot far og ikke adlyde han.

Så er nå det en gang slik at når eksen har gode dager så er han fantastisk. Også mot barna. De spiller på et enormt stort register og er så asymmetrisk at man blir kokko i hodet av å forstå spranget fra godsidene til ondskapen.

Anonymkode: d6c21...fd6

Jeg synes du er kjempeflink! Du virker reflektert og forsøker å sette barna først.

Jeg har kjempet en litt tilsvarende kamp, faren fikk alle sine mot meg. Det var jeg som var den "gale" m.m. Innerst inne visste de nok at det var han, men.. Heldigvis skjønte barnevernstjenesten, familievernkontoret og ikke minst rettsapparatet hvordan ting hang sammen. Vi forsøkte litt samvær, ønske var jo at han skulle "ta seg sammen", mer samvær. Det var jo tross alt meg han var ute etter å ta.. han orket aldri med barna, men de ble et middel for å ta meg. Barna ble preget av situasjonen, faren hadde besøksforbud en periode. I retten ble barna endelig hørt, men han ga ikke opp likevel. Mente jeg manipulerte - ville aldri ta ansvar for noe selv eller se hva han kunne gjøre annerledes.

Nå er det over med samvær, vi har fått ro etter mange års strev og ustabilitet. Hvordan barna er påvirket av dette gjenstår å se, men jeg har alltid hatt som mål å stå stadig og fast i dette for dem. Håper tryggheten min til tross for det ustabile med faren likevel har satt rot.

Stå på videre, du er en flink mamma!! 

Anonymkode: 89219...d45