ME-syke mødre ødelgger sine barn

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ho ho, dette var morsom lesing

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Hva var morsomt?

Anonymkode: 8dec2...b37

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva var morsomt?

Anonymkode: 8dec2...b37

Å skille mor og barn med ME. Er du seriøs?

Anonymkode: 7cbb7...a5b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I denne sammenhengen er det jo helt uten betydning hva problemene skyldes. Uansett om det er fysisk, psykisk eller vondt i viljen så påvirker det barna kraftig. Vi burde derfor se etter ordni fer som ville være bedre for dem, uten å ta vesentlig hensyn til mors ønske. I en del tilfeller tror jeg det beste hadde vært å skille mor og barn i hverdagen selv om det måtte bety å ta enten mor eller barn ut av familien.

Anonymkode: 8dec2...b37

Jeg kjenner til et tilfelle hvor det ble gjort, barnet gikk fra å være mest hos mor til at far fikk foreldreretten og mor har barnet annenhver helg. Far gikk rettens vei og vant, mor anket og far vant igjen....

Men der var mor psykisk syk, hun hadde ikke ME. Hun sykeliggjorde barnet hele tiden, og elsket at barnet hadde et par diagnoser å spille på.

Anonymkode: 6c296...b4f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klager de da?

Jeg har ME selv og kjenner et par andre som har det, ingen av dem klager. Alle er veldig tydelige på at de vil være mer enn sin sykdom, at de vil møtes som mennesket og ikke sykdommen, derfor snakker de uhyre lite om den. De fleste vet ikke hva som feiler dem engang...

De mennene jeg vet om som har denne sykdommen er sengeliggende da, kanskje de er sykere enn kvinenne, men om de klager mer eller mindre vet jeg ærlig talt ikke.

Anonymkode: 6c296...b4f

Jeg sikter til overskriften i HI sitt innlegg. 

Anonymkode: 7cbb7...a5b

[Anonym bruker]

Nå tror jeg du surrer. Det er psykisk sykdom du refererer til, ubehandlet og alvorlig sådan. Ikke ME, selv om noen kanskje har begge deler. 

Anonymkode: 500c4...419

[Anonym bruker]

Syke foreldre påvirker barna.

Er en av foreldrene syk må resten av familien ta mer eller mindre hensyn. Slik er det jo uansett sykdom og uansett hvem av foreldrene som er syke.

Det går selvfølgelig i større eller mindre grad ut over barna om en av foreldrene er kronisk syk, og noen foreldre klarer/orker/prioriterer i høyere grad enn andre å følge opp barna og greie det man forventer av friske foreldrer.

Jeg tror dette med å overføre sykelighet til barna sine osv henger mere sammen med personlighet enn med en bestemt diagnose.

Anonymkode: df71e...33a

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

ME er ikke en psykisk sykdom, det er fastslått for godt. 

Men det er mange med psykiske plager og utmattelse over tid som har havnet i ME-sekken, og det skal bli godt når de finner blodprøver som kan skille de forskjellige utmattelses-sykdommene. Heldigvis forskes det hardt på disse områdene så det kommer nok på plass i løpet av et par år.

Anonymkode: 6c296...b4f

Fastslått for godt... ja, det kan man jo like å tro.

Anonymkode: 7238c...f4e

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fastslått for godt... ja, det kan man jo like å tro.

Anonymkode: 7238c...f4e

Det er egentlig ikke noen vits å krangle om, det er bare å se til WHO og de forskjellige land sine kriterier for å få diagnosen. Noen land henger etter, men flere og flere krever at man er skikkelig utredet av psykolog først, og psykisk sykdom utelukket.

Sånn er det her i Norge også, vi som har diagnosen har selvfølgelig vært hos psykolog før en indremedisinsk eller nevrologisk lege har satt diagnosen.

Det er ikke det samme å få diagnosen i dag som det var for et par tiår siden, verden og forskningen går heldigvis fremover.

Anonymkode: 6c296...b4f

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er egentlig ikke noen vits å krangle om, det er bare å se til WHO og de forskjellige land sine kriterier for å få diagnosen. Noen land henger etter, men flere og flere krever at man er skikkelig utredet av psykolog først, og psykisk sykdom utelukket.

Sånn er det her i Norge også, vi som har diagnosen har selvfølgelig vært hos psykolog før en indremedisinsk eller nevrologisk lege har satt diagnosen.

Det er ikke det samme å få diagnosen i dag som det var for et par tiår siden, verden og forskningen går heldigvis fremover.

Anonymkode: 6c296...b4f

Hva med de som får diagnosen rett av fastlegen?

Det er selvfølgelig SVÆRT belastende å være barn av mennesker med ME. 

Anonymkode: ed5ba...eab

[Anonym bruker]

Det er jo ingenting som er fastslått for godt, i og med at ME er en utelukkelsesdiagnose. At noen (som er opptatt av at sykdommen deres er fysisk og ikke er interessert i det psykiske) har vært innom en psykolog før diagnosen ble satt, har liten betydning.

Anonymkode: 7238c...f4e

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med de som får diagnosen rett av fastlegen?

Det er selvfølgelig SVÆRT belastende å være barn av mennesker med ME. 

Anonymkode: ed5ba...eab

Er også belastende å ha foreldre med kreft, brukken fot, brukken arm, psykiske lidelser som er mer eller mindre usynlige for omverden, dødsfall i familien, depresjoner, oppstemthet, nedstemthet, you name it. Om man skal frata alle disse som har diagnoser eller andre som ikke har diagnoser, men likevel ikke liker bråk fra barn, krangling, og mye mer, da havner vel stort sett alle barn i hjem da, eller? Syntes det var brutale løsninger. 

Anonymkode: 7cbb7...a5b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med de som får diagnosen rett av fastlegen?

Det er selvfølgelig SVÆRT belastende å være barn av mennesker med ME. 

Anonymkode: ed5ba...eab

De fleste får diagnose av spesialist, og en fastlege har også kriterier å gå etter så man kan ikke få diagnosen i dag uten at andre (og mer alvorlige) sykdommer er utelukket. Så en psykolog skal man i aller høyeste grad ha vært innom, pluss en nevrolog, og gjerne indremedisiner og revmatolog i tillegg.

Men som sagt, det er noe annet i dag enn for et par tiår siden.

Og at det er en belastning å ha syke foreldre er det ingen som har sagt imot, det er det selvfølgelig. Men verre for barn med ME syke foreldre enn barn med foreldre som har div psykiske sykdommer, kreft eller andre ting er det det blir satt spørsmålstegn ved. For alle med ME er ikke like syke, og alle har ikke samme personlighet....

Anonymkode: 6c296...b4f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste får diagnose av spesialist, og en fastlege har også kriterier å gå etter så man kan ikke få diagnosen i dag uten at andre (og mer alvorlige) sykdommer er utelukket. Så en psykolog skal man i aller høyeste grad ha vært innom, pluss en nevrolog, og gjerne indremedisiner og revmatolog i tillegg.

Men som sagt, det er noe annet i dag enn for et par tiår siden.

Og at det er en belastning å ha syke foreldre er det ingen som har sagt imot, det er det selvfølgelig. Men verre for barn med ME syke foreldre enn barn med foreldre som har div psykiske sykdommer, kreft eller andre ting er det det blir satt spørsmålstegn ved. For alle med ME er ikke like syke, og alle har ikke samme personlighet....

Anonymkode: 6c296...b4f

Selvfølgelig er ikke alle like syke, men om man ikke klarer å gi barna en god og tilnærmet normal oppvekst fordi barnet må ta hensyn til sykdommen i årevis, da mener jeg det ville være bedre at den syke ble tvunget til å bo et annet sted slik at belastningen på barna ble mindre. Sykdom, hverken psykisk eller fysisk, bør være en godkjent grunn til å ikke gi barna en god oppvekst. Da må den voksnes interesser vike for barnas interesser.

Anonymkode: 8dec2...b37

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen og jeg ser det hele tiden. Det at en i familien har ME definerer hele familien. Det første barnet forteller om seg selv er at det har en mor med ME. Disse barna berøves sjansen til et normalt liv, mens deres mødre forsøker å finne nye måter å være syk på. I tillegg er disse barna overrepresentert med sykdommer, de har uendelige mengder plager, gjerne underbygd av den ME-syke moren, eller så er barna skolevegrere. Det beste for disse barna var om de ble fjernet fra den ME-syke så de kunne ha et normalt liv. For jeg antar det er ukaseptabelt å be de ME-syke ta seg sammen og få hodet ut av ræva å se noe annet enn seg selv. 

Anonymkode: 8c930...e48

Hadde du sagt det samme om det var kreft som var diagnosen?

Tenkte meg det nei. Ikke tror jeg at det du sier er en regel, og det er også skremmende hvor lite medmenneskelighet og løsningsorientering du viser.

Anonymkode: 009ca...1bb

[Anonym bruker]

ME er ikke det samme som kreft. Kreft er en klart påvisbar fysisk sykdom hvor man vet hva årsaken er. ME har snarere likhetstrekk med andre utelukkelsesdiagnoser, som fibromyalgi, irritabel tarmsyndrom m.fl., hvor det psykiske er en sentral brikke i puslespillet. MEN det betyr likevel ikke at folk med ME er ikke er syke. Folk med depresjon er også syke. Psykisk sykdom er også reell sykdom. Men hvis årsaken er psykisk er det lite konstruktivt å bruke så mye ressurser på å lete etter den fysiske forklaringen. Og det er klart barna lider, uansett hva som er grunnen til at mor eller far er syk. (Jeg hører ikke til dem som ut av det blå synes det er en god idé å flytte barn som har syke foreldre ut av hjemmet.)

Anonymkode: 7238c...f4e

[Anonym bruker]

At det er en reel diagnose er ikke noe å diskutere, den finnes i ICD 10.

Måten du snakker på og legger det frem på hi, gjør at du misser helt, man kan ikke ta deg alvorlig da du kun spyr ut dritt. Jeg skjønner at du ser det fra barnas side, og jeg kunne på mange måter vært enig med deg, men siden du tydeligvis har så lite peiling og forståelse, klarer jeg ikke å være enig med deg. Du mistenkeliggjør en ganske stor gruppe som har varierende grad av sykdommen, i tillegg med det de må plages med av sykdommen, tankene og følelsene pga ev familie og samfunn, må de også leve med fordømmelse og være mistrodd. 

Anonymkode: 22a3f...ccf

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

ME er ikke det samme som kreft. Kreft er en klart påvisbar fysisk sykdom hvor man vet hva årsaken er. ME har snarere likhetstrekk med andre utelukkelsesdiagnoser, som fibromyalgi, irritabel tarmsyndrom m.fl., hvor det psykiske er en sentral brikke i puslespillet. MEN det betyr likevel ikke at folk med ME er ikke er syke. Folk med depresjon er også syke. Psykisk sykdom er også reell sykdom. Men hvis årsaken er psykisk er det lite konstruktivt å bruke så mye ressurser på å lete etter den fysiske forklaringen. Og det er klart barna lider, uansett hva som er grunnen til at mor eller far er syk. (Jeg hører ikke til dem som ut av det blå synes det er en god idé å flytte barn som har syke foreldre ut av hjemmet.)

Anonymkode: 7238c...f4e

Jeg tror ikke du skjønner i det hele tatt....

Problemet er jo at det ikke har blitt brukt særlige ressurser på en fysisk forklaring tidligere, fordi mange har trodd det ligger psykomotoriske ting bak. I dag vet man bedre fordi det har blitt brukt masse penger på det psykiske, uten at det har hjulpet noen ting, mange har blitt verre.

Selvfølgelig hadde det vært deilig om det var psykisk, herlighet, da kunne vi jobbet med det, vi kunne trent, vi kunne fått hjelp av psykologer og medisiner. Det hadde vært en lykke....

Men mange av oss har prøvd alt dette, gått månedsvis på antidepresiva, gått i terapi, prøvd kognitiv terapi, gått til psykomotorisk fysioterapi osv, og det hjelper ikke. Derfor er vi lykkelig over at det nå blir tatt tak i det fysiske, at flere og flere er enige i at det må ligge noe fysisk bak og det blir donert mer og mer penger til å forske på dette. Flere og flere leger får opp øynene for at dette er et interessant felt, at noe er veldig galt i disse kroppene, og forhåpentligvis finner de snart svaret på gåten og ikke minst prøver som viser hva som er galt.

Da vil de med psykiske diagnoser som snill pike syndrom, utbrente, deprimerte osv som tidligere har fått en ME-diagnose få den hjelpen de trenger av psykogloger, mens de som faktisk er ME-syke vil få den hjelpen de trenger av de riktige legene. Da vil man kunne skille fra hverandre alle de som tidligere har havnet i ME-sekken,

Anonymkode: 6c296...b4f

[Anonym bruker]

Jeg kjenner kun en som har ME og hun sliter med en sorg som nesten ikke er til å bære i tillegg til de fysiske begrensningene. På gode dager står hun opp med datteren om morgenen og klarer å sitte ved middagsbordet, sover hele tiden mellom de stundene. Hun kjenner seg som en levende død som ligger i et mørklagt rom mens mann og barn lever livene sine. Hun er ikke med på noen ting, hverken ferier, foreldremøter, aktiviteter eller turer. Hun ble såvidt ferdig med doktorgraden sin før hun ble syk og drømmer om å jobbe med det som interesserer henne så sterkt. 

Det er nok noen som spiller ut hvert sjans de får til å spille syk, men det må være en forferdelig sykdom for dem som er reelt rammet. Og sykdom rammer hele familien, om det er ME, kreft, revmatisme eller migrene. Det må være en ekstra belastning å vite dette. 

Du kan ikke for alvor mene at det er bra å fjerne barna fra en forelder de elsker? Når man ser hvor sterkt det biologiske prinsippet står i saker hvor barnevernet er involvert er det jo helt horribelt å tenke at løsningen på å ha en tung hverdag pga sykdom hos mor eller far er å fjerne dem! Jeg tviler nesten på at du kan være utdannet lærer med et så unyansert syn på en kompleks situasjon. 

Hadde du bedt min venninne om å dra hodet ut av sin egen navle og slutte å være syk, kunne jeg gått til fysisk angrep på deg. Uvitende og ignorante folk er det visst heller ingen medisin mot. 

Anonymkode: 74672...c2e

[sug lut]

Jøss. 

[Anonym bruker]

Dummeste innlegget jeg har lest idag. Kun for å sverte syke.

Kvalmt! 

Anonymkode: e0f96...1d7

[Elina]

At du jobber med ungdomskoleelever er bare trist. 

[Anonym bruker]

Slike som deg hi, burde virkelig ikke ha lov til å jobbe med og påvirke barn

Anonymkode: 5c091...9fb

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner kun en som har ME og hun sliter med en sorg som nesten ikke er til å bære i tillegg til de fysiske begrensningene. På gode dager står hun opp med datteren om morgenen og klarer å sitte ved middagsbordet, sover hele tiden mellom de stundene. Hun kjenner seg som en levende død som ligger i et mørklagt rom mens mann og barn lever livene sine. Hun er ikke med på noen ting, hverken ferier, foreldremøter, aktiviteter eller turer. Hun ble såvidt ferdig med doktorgraden sin før hun ble syk og drømmer om å jobbe med det som interesserer henne så sterkt. 

Det er nok noen som spiller ut hvert sjans de får til å spille syk, men det må være en forferdelig sykdom for dem som er reelt rammet. Og sykdom rammer hele familien, om det er ME, kreft, revmatisme eller migrene. Det må være en ekstra belastning å vite dette. 

Du kan ikke for alvor mene at det er bra å fjerne barna fra en forelder de elsker? Når man ser hvor sterkt det biologiske prinsippet står i saker hvor barnevernet er involvert er det jo helt horribelt å tenke at løsningen på å ha en tung hverdag pga sykdom hos mor eller far er å fjerne dem! Jeg tviler nesten på at du kan være utdannet lærer med et så unyansert syn på en kompleks situasjon. 

Hadde du bedt min venninne om å dra hodet ut av sin egen navle og slutte å være syk, kunne jeg gått til fysisk angrep på deg. Uvitende og ignorante folk er det visst heller ingen medisin mot. 

Anonymkode: 74672...c2e

👏👏👏

Anonymkode: 009ca...1bb

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner kun en som har ME og hun sliter med en sorg som nesten ikke er til å bære i tillegg til de fysiske begrensningene. På gode dager står hun opp med datteren om morgenen og klarer å sitte ved middagsbordet, sover hele tiden mellom de stundene. Hun kjenner seg som en levende død som ligger i et mørklagt rom mens mann og barn lever livene sine. Hun er ikke med på noen ting, hverken ferier, foreldremøter, aktiviteter eller turer. Hun ble såvidt ferdig med doktorgraden sin før hun ble syk og drømmer om å jobbe med det som interesserer henne så sterkt. 

Det er nok noen som spiller ut hvert sjans de får til å spille syk, men det må være en forferdelig sykdom for dem som er reelt rammet. Og sykdom rammer hele familien, om det er ME, kreft, revmatisme eller migrene. Det må være en ekstra belastning å vite dette. 

Du kan ikke for alvor mene at det er bra å fjerne barna fra en forelder de elsker? Når man ser hvor sterkt det biologiske prinsippet står i saker hvor barnevernet er involvert er det jo helt horribelt å tenke at løsningen på å ha en tung hverdag pga sykdom hos mor eller far er å fjerne dem! Jeg tviler nesten på at du kan være utdannet lærer med et så unyansert syn på en kompleks situasjon. 

Hadde du bedt min venninne om å dra hodet ut av sin egen navle og slutte å være syk, kunne jeg gått til fysisk angrep på deg. Uvitende og ignorante folk er det visst heller ingen medisin mot. 

Anonymkode: 74672...c2e

Anonymkode: 4790a...c84

[Anonym bruker]

Du, hi, burde ikke ha vært lærer eller hatt en jobb der du omgås mennesker i noen særlig grad. Skjønner egentlig ikke at du kan ha kommet deg gjennom utdannelsen, og blitt vurdert som skikket, med så liten evne til refleksjon som du viser. Du virker veldig ung og det kan selvsagt være litt formildende, og forhåpentligvis modnes du da etter hvert og ser at det finnes nyanser av alle situasjoner. Må si at jeg håper at du ikke har egne barn, i hvert fall. Ille nok at du omgås haugevis med barn som kan påvirkes av deg hver dag...

Anonymkode: 7d6e1...10c