Gå til innhold
Anonym bruker

ME-syke mødre ødelgger sine barn

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Jeg jobber som lærer i ungdomsskolen og jeg ser det hele tiden. Det at en i familien har ME definerer hele familien. Det første barnet forteller om seg selv er at det har en mor med ME. Disse barna berøves sjansen til et normalt liv, mens deres mødre forsøker å finne nye måter å være syk på. I tillegg er disse barna overrepresentert med sykdommer, de har uendelige mengder plager, gjerne underbygd av den ME-syke moren, eller så er barna skolevegrere. Det beste for disse barna var om de ble fjernet fra den ME-syke så de kunne ha et normalt liv. For jeg antar det er ukaseptabelt å be de ME-syke ta seg sammen og få hodet ut av ræva å se noe annet enn seg selv. 

Anonymkode: 8c930...e48

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Du har nok hatt hode i ræva litt for lenge...

Anonymkode: 3b06c...ee7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jøss, snakk om å skjære alle over en kam...

Regner med dette er et trolleinnlegg for å provosere, men hvorfor skal ME-syke angripes?

At det finnes mødre som duller for mye med ungene sine er det ingen tvil om, og at det finnes mødre som "koser seg" med barnas sykdommer er det heller ingen tvil om, men at ME-mødre er overrepresentert her tviler jeg sterkt på.

Hilsen ME-syk mor med barn med jernhelse og veldig lite fravær og sykdommer (noe jeg også var før jeg fikk en infeksjon som 35-åring som jeg aldri ble helt frisk fra)

Anonymkode: 6c296...b4f

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Dette stemmer på en prikk med den ene me-syke jeg kjenner, men jeg tror likevel ikke det er standarden. Eller dvs, selvsagt påvirkes barna av at en forelder er syk, det er naturlig. Spesielt ved en slik sykdom, der det er vanskelig å "ta seg sammen" og finne energi og styrke man bare ikke har. Det hadde vært rart om barna ikke ble påvirket i noen grad. Men at det skal av en generell gjennomgripende negativ art stiller jeg meg skeptisk til. 

Anonymkode: 5ebd6...208

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Herregud... 

Jeg blir i grunnen mer bekymret over at du er lærer. Lav grad av refleksjonsevne,  forutinntatthet , svart- hvitt tenkning og ikke minst, liten evne til å se en problemstilling fra perspektiver. 

ME syke skiller seg ikke ut fra andre syke mtp selvopptatthet, sykeliggjøring av seg selv og barna, eller mangel på å ta seg sammen. 

Min bestevenninne har kreft og er dessuten mamma. Skal hun også bare ta seg sammen og få hue ut av ræva?

 

Anonymkode: e099a...3db

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Blir så provosert av folk som deg, dere burde faktisk ikke være i nærheten av barn. 

Kjenner to ME-syke. Den ene er en super oppegående mor, sparer krefter til alt som gjelder barna, ellers deltar hun aldri på noe for seg selv. Hun følger og henter og er tilstede for ungene. Hun er mest alvorlig syk av de to jeg kjenner. 

Hun andre har nok «me» en merkelig dame og der tror jeg faktisk at ungene ikke har det så bra alltid. 

Du skal passe deg for å generalisere hi, du fremstår som svært dum og enkel. 

Anonymkode: c817f...703

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud... 

Jeg blir i grunnen mer bekymret over at du er lærer. Lav grad av refleksjonsevne,  forutinntatthet , svart- hvitt tenkning og ikke minst, liten evne til å se en problemstilling fra perspektiver. 

ME syke skiller seg ikke ut fra andre syke mtp selvopptatthet, sykeliggjøring av seg selv og barna, eller mangel på å ta seg sammen. 

Min bestevenninne har kreft og er dessuten mamma. Skal hun også bare ta seg sammen og få hue ut av ræva?

 

Anonymkode: e099a...3db

Jada, vær bekymret. Men jeg tror jeg ser flere ME-sykes barn enn de fleste andre grupper. Og jeg ser barnet, og jeg ser påvirkningen. Og jo jeg tror ME-syke skiller seg ut, de har måttet kjempe hardt for å få være ME-syke og det preger dem. De har måttet kjempe for sin rett til å være syke og en del av dem er ikke det spøtt interesserte i å være noe annet heller.

Så dere synes ikke det er trist at et barn som skal presentere seg selv inkluderer sin ME-syke forelder?

Anonymkode: 8c930...e48

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg vet du skriver for å provosere, men desverre tror jeg du har rett når det gjelder hvordan slik sykdom påvirker barna.

Jeg kjenner selv barn som på 12 år aldri har kunnet ja med venner hjem, heller ikke i hagen, aldri har kunnet se TV uten øreklokker, aldri har vært på ferie med foreldrene, ikke kan spise mat med sterk lukt hjemme osv. Selv om får gjær en kjempeinnsats ødelegger det enormt å ha den syke moren liggende hjemme over så lang tid. Jeg er sikker på at det hadde vært bedre om mor hadde fått plass på et sykehjem eller liknende slik at resten av familien hadde sluppet på gå på nåler.

Anonymkode: 8dec2...b37

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir så provosert av folk som deg, dere burde faktisk ikke være i nærheten av barn. 

Kjenner to ME-syke. Den ene er en super oppegående mor, sparer krefter til alt som gjelder barna, ellers deltar hun aldri på noe for seg selv. Hun følger og henter og er tilstede for ungene. Hun er mest alvorlig syk av de to jeg kjenner. 

Hun andre har nok «me» en merkelig dame og der tror jeg faktisk at ungene ikke har det så bra alltid. 

Du skal passe deg for å generalisere hi, du fremstår som svært dum og enkel. 

Anonymkode: c817f...703

Fordi jeg blir sint på barns vegne på foreldre som ikke gjør jobben sin? Møkkalærer alstå. Dum og enkel. Sikkert stygg også. 

Anonymkode: 8c930...e48

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet du skriver for å provosere, men desverre tror jeg du har rett når det gjelder hvordan slik sykdom påvirker barna.

Jeg kjenner selv barn som på 12 år aldri har kunnet ja med venner hjem, heller ikke i hagen, aldri har kunnet se TV uten øreklokker, aldri har vært på ferie med foreldrene, ikke kan spise mat med sterk lukt hjemme osv. Selv om får gjær en kjempeinnsats ødelegger det enormt å ha den syke moren liggende hjemme over så lang tid. Jeg er sikker på at det hadde vært bedre om mor hadde fått plass på et sykehjem eller liknende slik at resten av familien hadde sluppet på gå på nåler.

Anonymkode: 8dec2...b37

Faktisk så var det mer et hjertesukk. Fordi det er noe jeg opplever, som gjør meg sint og trist. Og kan jeg bare få en mor med ME til å se ut av sin egen navle så var det verd det. 

Anonymkode: 8c930...e48

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg skjønner at du setter det på spissen, men jeg tror du har et poeng. Vi leste om me i nyhetene en dag, og min ti år gamle sønn sa at en jente på trinnet under hadde en mor med me, og at det var så trist, fordi hun aldri fikk ha med venner hjem og alltid måtte være stille. Dette er ikke en jente han kjenner noe særlig (hun bor også et godt stykke unna oss), men alle barna kjenner til situasjonen og synes synd på jenta. 

Anonymkode: ddcb7...fb3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Ser folk reagerer ganske kraftig på innlegget til HI..... men ærlig talt... legg til side at "barna bør fjernes" - all forskning tilsier at barn av alvorlig syke foreldre (enten det er fysisk eller psykisk) selv utvikler sykdom, gjerne i form av angst osv. Og det sier seg vel selv at livet til en 14 åring ikke er optimalt med en sengeliggende og syk mor? Det ER faktisk mye man da går glipp av, både av normale familieaktiviteter og ikke minst å ha en tilstedeværende mor....

Det er nesten litt drøyt å si at det ikke vil prege livet til et ungt menneske....

Anonymkode: 05501...c46

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser folk reagerer ganske kraftig på innlegget til HI..... men ærlig talt... legg til side at "barna bør fjernes" - all forskning tilsier at barn av alvorlig syke foreldre (enten det er fysisk eller psykisk) selv utvikler sykdom, gjerne i form av angst osv. Og det sier seg vel selv at livet til en 14 åring ikke er optimalt med en sengeliggende og syk mor? Det ER faktisk mye man da går glipp av, både av normale familieaktiviteter og ikke minst å ha en tilstedeværende mor....

Det er nesten litt drøyt å si at det ikke vil prege livet til et ungt menneske....

Anonymkode: 05501...c46

I tillegg til at mor er sengeliggende må hele familien ofte vise masse hensyn. Det er klart det er tøft når barn må sette sin egen barndom tilsides. 

Anonymkode: ddcb7...fb3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Nå finnes ME i flere grader da, og det er heldigvis flest av oss som er oppegående og ikke sengeliggende.

Jeg har barn, og selvfølgelig må de ta noe hensyn, men venner med hjem har de nesten daglig, de er med på fritidsaktiviteter og lever helt normale liv. Ikke er de mye syke heller, snarere tvert imot er de veldig lite syke.

Og kjempe for å få være syke, hvor har du det fra? Mange av oss som har fått ME i voksen alder etter f.eks kyssesyken har da aldri kjempet for å være syke... Vi har kjempet i mange år for å bli friske, og det er noe helt annet.

Jeg forstår hjertesukket ditt, men de mammaene jeg kjenner som er slik du beskriver har andre (og psykiske) diagnoser, ikke ME...

Anonymkode: 6c296...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

HI har et poeng. Og ME har påfallende mange likhetstrekk med symptomer som ofte oppstår som del av et sykdomsbilde med psykisk sykdom. Vet godt at pasientorganisasjonen kjemper med nebb og klør mot enhver forståelsesmodell som sier noe om sammenhengen mellom f.eks. ME og depresjon, men en slik tilnærming er lite konstruktiv. Det betyr likevel ikke at folk med ME ikke føler seg reelt syke og utmattede.

Anonymkode: 7238c...f4e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Er ME en kvinnesykdom?

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg ser poenget til hi, og skjønner oppgittheten, men måten det fremstilles på i dette innlegget med å si at barna burde vært fratatt mor og at de syke må få hodet at av ræva osv, da blir det så useriøst og teit.

Anonymkode: 90c0a...799

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er ME en kvinnesykdom?

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Neida, flere menn som har sykdommen. Men det er nok flest kvinner...

Anonymkode: 6c296...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI har et poeng. Og ME har påfallende mange likhetstrekk med symptomer som ofte oppstår som del av et sykdomsbilde med psykisk sykdom. Vet godt at pasientorganisasjonen kjemper med nebb og klør mot enhver forståelsesmodell som sier noe om sammenhengen mellom f.eks. ME og depresjon, men en slik tilnærming er lite konstruktiv. Det betyr likevel ikke at folk med ME ikke føler seg reelt syke og utmattede.

Anonymkode: 7238c...f4e

ME er ikke en psykisk sykdom, det er fastslått for godt. 

Men det er mange med psykiske plager og utmattelse over tid som har havnet i ME-sekken, og det skal bli godt når de finner blodprøver som kan skille de forskjellige utmattelses-sykdommene. Heldigvis forskes det hardt på disse områdene så det kommer nok på plass i løpet av et par år.

Anonymkode: 6c296...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Personlig, så er jeg nok en av de som alltid har vært noe tvilende til denne diagnosen... det er nok dessverre litt fordi jeg har hatt ei venninne som fikk denne diagnosen. Hun hadde fra før lang historikk med alvorlige spiseforstyrrelser, selvskading, angst, depresjoner osv. Hun prøvde også å få diagnose på adhd og epilepsi, men fikk det ikke.... så fikk hun ME (diagnosen hvertfall..). Var sengeliggende stort sett og måtte bli matet og hjulpet i dusjen av samboer... men på dagtid kunne hun legge ut flere 10-talls bilder på facebook hvor hun kledde seg opp og hadde fotoshoot med seg selv.... Husker en gang vi var på shopping. Hun var helt fin og normal, helt til vi skulle ta bussen hjem. Akkurat da ble hun så dårlig at samboer måtte komme å hente henne... 

Men.... det kan jo være mer reelt for andre. Dette med at det i bunn og grunn er mer sammensatt og psykisk utløst sitter bare veldig dypt i meg. Har jo sett noen dokumentarer, og jeg er enig i at det er rart om særlig de veldig unge menneskene "faker" dette. 

Anonymkode: 05501...c46

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Personlig, så er jeg nok en av de som alltid har vært noe tvilende til denne diagnosen... det er nok dessverre litt fordi jeg har hatt ei venninne som fikk denne diagnosen. Hun hadde fra før lang historikk med alvorlige spiseforstyrrelser, selvskading, angst, depresjoner osv. Hun prøvde også å få diagnose på adhd og epilepsi, men fikk det ikke.... så fikk hun ME (diagnosen hvertfall..). Var sengeliggende stort sett og måtte bli matet og hjulpet i dusjen av samboer... men på dagtid kunne hun legge ut flere 10-talls bilder på facebook hvor hun kledde seg opp og hadde fotoshoot med seg selv.... Husker en gang vi var på shopping. Hun var helt fin og normal, helt til vi skulle ta bussen hjem. Akkurat da ble hun så dårlig at samboer måtte komme å hente henne... 

Men.... det kan jo være mer reelt for andre. Dette med at det i bunn og grunn er mer sammensatt og psykisk utløst sitter bare veldig dypt i meg. Har jo sett noen dokumentarer, og jeg er enig i at det er rart om særlig de veldig unge menneskene "faker" dette. 

Anonymkode: 05501...c46

Det er vel et ganske klart "bevis" for hva organisasjonene mener, denne sekken har vært altfor stor og består av flere sykdommer. All utmattelse er ikke ME...

De fleste som får diagnosen i dag får den etter infeksjon, altså folk som har vært friske, men som har fått en infeksjon som har slått de ut også har de aldri blitt friske igjen. Det er folk som har fått kyssesyken, vannkopper i voksen alder, influensa ol. og aldri blitt seg selv igjen etterpå.

Anonymkode: 6c296...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Neida, flere menn som har sykdommen. Men det er nok flest kvinner...

Anonymkode: 6c296...b4f

Men da lurer jeg på om det kun er mødrene som klager? Menn er jo kjent for å være langt sykere.

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da lurer jeg på om det kun er mødrene som klager? Menn er jo kjent for å være langt sykere.

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Klager de da?

Jeg har ME selv og kjenner et par andre som har det, ingen av dem klager. Alle er veldig tydelige på at de vil være mer enn sin sykdom, at de vil møtes som mennesket og ikke sykdommen, derfor snakker de uhyre lite om den. De fleste vet ikke hva som feiler dem engang...

De mennene jeg vet om som har denne sykdommen er sengeliggende da, kanskje de er sykere enn kvinenne, men om de klager mer eller mindre vet jeg ærlig talt ikke.

Anonymkode: 6c296...b4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

I denne sammenhengen er det jo helt uten betydning hva problemene skyldes. Uansett om det er fysisk, psykisk eller vondt i viljen så påvirker det barna kraftig. Vi burde derfor se etter ordni fer som ville være bedre for dem, uten å ta vesentlig hensyn til mors ønske. I en del tilfeller tror jeg det beste hadde vært å skille mor og barn i hverdagen selv om det måtte bety å ta enten mor eller barn ut av familien.

Anonymkode: 8dec2...b37

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I denne sammenhengen er det jo helt uten betydning hva problemene skyldes. Uansett om det er fysisk, psykisk eller vondt i viljen så påvirker det barna kraftig. Vi burde derfor se etter ordni fer som ville være bedre for dem, uten å ta vesentlig hensyn til mors ønske. I en del tilfeller tror jeg det beste hadde vært å skille mor og barn i hverdagen selv om det måtte bety å ta enten mor eller barn ut av familien.

Anonymkode: 8dec2...b37

Ho ho, dette var morsom lesing ;)

Anonymkode: 7cbb7...a5b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her