Han er nesten perfekt, men

[Anonym bruker]

Jeg elsker ikke mannen min og det er så vondt! Han er verdens snilleste, behandler meg som en prinsesse, verdens beste pappa, omsorgsfull, kjekk og har bra jobb og tar sin del av husarbeidet. Han har nesten ingen mangler, men jeg har ikke følelser for han. Jeg føler ikke jeg har god nok grunn til å forlate han heller. Jeg har fortalt ham hva jeg føler, men han vil at vi skal gi forholdet vårt en sjanse. Når jeg tenker meg om, så var jeg aldri hodestups forelsket i han i starten heller, var mer personligheten og utseendet hans som tiltrakk meg. Vi har sex flere ganger i uken, og det er helt greit, men ikke akkurat den beste for min del, selv om han er opptatt av å tilfredsstille meg. Noen ganger håper jeg han er utro slik at jeg har en grunn til å gå. 

Aner ikke hva jeg skal gjøre, vil ille bryte opp den fine familien min pga manglene følelser for ellers en veldig bra mann og far. 

Er det noen som har vært i samme situasjon som har fått følelsene tilbake? Vi har vært sammen i 8 år.

Anonymkode: 7855a...a33

[Anonym bruker]

Høres ikke så lovende ut. I hvert fall ikke hvis du aldri har hatt skikkelige følelser for ham.

Anonymkode: 4e978...1bf

[Anonym bruker]

Herregud. Blir kvalm av innlegget ditt. Ego, selvsentrert, navlebeskuende og bortskjemt er vel ord som beskriver deg best. 

Anonymkode: a0d51...c5b

[Anonym bruker]

Eg trur det er mykje vanlegare enn folk trur å ikkje elske partnaren sin for kortare eller lenger periodar. Kva tenkjer du blir betre ved å gå frå han då? Moglegheita for å bli skuffa på Tinder? Eg ville, eller vil igrunn, sidan eg er i mykje same situasjon som du, halde fram i forholdet. Eg har alt eg treng, ungane har det godt, og mannen er glad i meg eg er glad i han og, sjølv om eg ikkje elskar han eller føler han er min sjelevenn. Det går heilt fint uten. Og det vi byggjer saman med hus og heim og familie lagar eit felleskap likevel. 

Anonymkode: 304dd...c7e

[Anonym bruker]

Skulle gjerne hatt statistikk på hvor mange som lever med sjelefrenden sin...?

Akkurat det samme som deg hi, og kunne aldri falt meg inn og vurdert å gått. Grøss. Neitakk!

Anonymkode: eb8ea...d61

[Anonym bruker]

Egoist! 

Jobb for ekteskapet ditt, kvinne! Det er feigt å gi opp etter bare 8 år. 

Anonymkode: c7be8...faa

[Anonym bruker]

Følelser er ikke bare noe som kommer tilbake, det må jobbes for. Begge må gjøre en innsats og begge må ville det.

Det høres ut som om dere har et godt utgangspunkt for å kunne finne ut av dette.

Anonymkode: a6b3c...76d

[Anonym bruker]

Men er du sikker på at du ikke elsker ham? Greit nok at du aldri var forelsket, men å elske er noe annet - mindre voldsomt og intenst, men noe dypt og jevnt - og hverdagslig.

Du sier at det var utseendet og personligheten som tiltrakk deg i starten. Hva annet er det man blir forelsket i da? Er ikke det nok?

Jeg syns synd på den snille, kjekke mannen din - hva er det du tror du skal ha i et forhold som du ikke har nå?

Anonymkode: 18278...fa2

[Anonym bruker]

Jeg tror at slik du føler nå, slik er det for de fleste. Ingen går rundt på en rosa sky hele dagen og elsker mannen sin. Det var noe der i begynnelsen, og så roet det seg. Det er helt normalt! 

Jeg tenker ikke daglig på at jeg elsker mannen min jeg heller, men det vi har bygd sammen er så bra at jeg har ingen grunner til å gå. Og hvorfor skulle jeg det? For å føle den stormende følelsen i et kjapt øyeblikk av livet igjen? Nei, det er det ikke verdt. I allefall ikke for meg. 

Anonymkode: 4863a...1ff

[Anonym bruker]

Var i akkurat lik situasjon med min eks. Følte det samme som deg, at det ikke var god nok grunn til å gå. Vi snakket mye om det, og det begynte etterhvert å tære på begge to. Han kom etterhvert frem til at han også følte det samme. Vi endte med å gå fra hverandre. Vi er utrolig gode venner og samarbeider veldig bra. For oss var det den beste løsningen. Ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 1f2fc...62a