Noen som er/Har vært i forhold med noen med angst?

[Hunder12]

Hei.

Måtte starte en ny tråd for jeg hadde plutselig ett annet spm. 

Kjæresten min har angst og er deprimert til tider. Han har vært åpen på dette men jeg tror det til tider er verre enn han vil innrømme. Han kan gnage og gruble på noe i evigheter som jeg bare tenker: nå er du jo bare tullete! Men jeg sier det ikke høyt til han. Han har ved fler anledninger sagt at jeg er den beste kjæresten han noensinne har vært sammen med, planlagt bryllupet vårt og sagt at jeg Som kommer til å gå fra han fordi han har så mange problemer. Han spurte om vi skulle flytte sammen for 5 mnd siden men da vi skulle gjennomføre det nå freaket han helt ut og var plutselig usikker og det endte med at vi gjorde det slutt. Det hører til at jeg har vært veeeldig usikker i dette forholdet også både pga angsten og at han har barn. Men etter ett par uker spurte jeg om vi ikke kunne prøve igjen fordi jeg syns det vi har er så fint. Han tenkte i ett par dager og kontaktet meg fordi han ville prøve igjen. MEN han vil ta en dag av gangen forutsetningsløst for å bare kjenne på det. Jeg har spurt han om han har hatt det sånn her i alle forhold han har vært i og det kunne vel stemme sa han. Vi hadde en sånn her knekk da vi ble sammen også der han sa at han ikke visste om han kunne se for seg en fremtid med meg men hadde det fint i nuet. Men så kom han tilbake etter at jeg sa meg eller ingen ting og sa at han ville være med meg men trengte å ta det rolig. Vi har vært sammen 1 1/2 år nå. Magefølelsen min sier så sterkt at dette handler om angsten hans. At han bare har vanskeligheter med å forplikte seg. 

Jeg VET at det riktige ville vært å gå og finne noen som var trygg og sikker på meg men jeg elsker både han og dattera så utrolig høyt. Jeg har virkelig ikke lyst til å miste dem. Angsten kan jeg klare å leve med sålenge jeg klarer å føle meg trygg på at det er meg han vil ha og se for seg en fremtid med. Jeg kan gi han 7 dager før seg selv om det er det han trenger sålenge jeg er trygg. 

Så jeg lurer litt på om noen har erfaring fra forhold med noen med angst. Og hva jeg burde gjøre nå? Bare surfe videre i dette forholdet til vi er trygge på hverandre igjen? Jeg er jo redd for at om jeg presser han med svar nå kommer han til å freake ut igjen!

[Anonym bruker]

Hvis dette er hans faste mønster over flere år og i flere forhold vil du aldri få den tryggheten du ønsker og fortjener om ikke han tar tak i sine problemer og går i behandling over lang tid. Du må ikke finne på å flytte sammen med ham som det står nå, du må sette som krav at han tar tak i problemene sine. Om du orker og er villig til å vente så sier du det. Men du har ingen garanti på at det faktisk vil komme et trygt forhold ut av dette selv med behandling.

Anonymkode: 7a55f...f62

[Hunder12]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dette er hans faste mønster over flere år og i flere forhold vil du aldri få den tryggheten du ønsker og fortjener om ikke han tar tak i sine problemer og går i behandling over lang tid. Du må ikke finne på å flytte sammen med ham som det står nå, du må sette som krav at han tar tak i problemene sine. Om du orker og er villig til å vente så sier du det. Men du har ingen garanti på at det faktisk vil komme et trygt forhold ut av dette selv med behandling.

Anonymkode: 7a55f...f62

Er jo det jeg tenker litt også. Men jeg er jo også redd for å si: du må til behandling for du er ikke frisk! (Satt på spissen, hehe) 

Skal jeg kanskje bare ha ett par fine uker med han nå hvor jeg også er tryggere i meg selv og foreslå parterapi?

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Hunder12 skrev:

Er jo det jeg tenker litt også. Men jeg er jo også redd for å si: du må til behandling for du er ikke frisk! (Satt på spissen, hehe) 

Skal jeg kanskje bare ha ett par fine uker med han nå hvor jeg også er tryggere i meg selv og foreslå parterapi?

Det er ikke parterapi som kommer først her. Og det er heller ingen god start om dere må i terapi før dere i det hele tatt har begynt. Han er ikke i stand til å være i par. Han må først ta tak i seg selv, om han ønsker å være i par med noen andre. DET er det du må foreslå. Og om det ikke gavner deg så kanskje det gavner det stakkars barnet han er far til, ingen barn skal trenge å vokse opp med en en deprimert, angstfull forelder som bytter ut kjærester hver gang angsten slår inn. At du har fått knytte deg til barnet hans er bare ondt og egoistisk av ham, han kommer til å rive deg bort og barnet mister enda et menneske i livet sitt.

Anonymkode: 7a55f...f62

[Hunder12]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke parterapi som kommer først her. Og det er heller ingen god start om dere må i terapi før dere i det hele tatt har begynt. Han er ikke i stand til å være i par. Han må først ta tak i seg selv, om han ønsker å være i par med noen andre. DET er det du må foreslå. Og om det ikke gavner deg så kanskje det gavner det stakkars barnet han er far til, ingen barn skal trenge å vokse opp med en en deprimert, angstfull forelder som bytter ut kjærester hver gang angsten slår inn. At du har fått knytte deg til barnet hans er bare ondt og egoistisk av ham, han kommer til å rive deg bort og barnet mister enda et menneske i livet sitt.

Anonymkode: 7a55f...f62

Sant. MEN så vet jeg ikke om det er angsten som har gjort dette eller om han bare rett og slett er usikker på forholdet og ønsker å prøve igjen heller..

[Anonym bruker]

2 timer siden, Hunder12 skrev:

Sant. MEN så vet jeg ikke om det er angsten som har gjort dette eller om han bare rett og slett er usikker på forholdet og ønsker å prøve igjen heller..

Det er ikke vesentlig. Forholdet er usunt og du trenger ikke sånt, du virker allerede utrygg som person og fortjener bedre.

Anonymkode: 7a55f...f62

[Hunder12]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke vesentlig. Forholdet er usunt og du trenger ikke sånt, du virker allerede utrygg som person og fortjener bedre.

Anonymkode: 7a55f...f62

Jeg er ikke utrygg som person. Jeg er sikker på meg selv men blir utrygg i forholdet!

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bare ut som angst og depresjon. Ser for meg en dæsj ustabil personlighetsforstyrrelse, relativ tilknytningsforstyrrelse eller noe annet som kan forklare hans oppførsel. (Med et klart forbehold  - jeg er ingen fagperson, og ingen seriøs fagperson ville "fjerndiagnostisert" på BIM). Men noe er galt her. Han tester deg ved å lage uro i forholdet. Jeg ville kommet meg vekk. Det handler ikke bare om angst og depresjon, han manipulerer deg også. Kanskje er det ikke direkte tilsiktet fra hans side, men det gjør deg utrygg, og jeg tror ikke det kommer til å gå over.

Anonymkode: 58883...150

[Anonym bruker]

*reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Autokorrekt...

Anonymkode: 58883...150

[Hunder12]

På 13.9.2018 den 11.35, Anonym bruker skrev:

Dette høres ikke bare ut som angst og depresjon. Ser for meg en dæsj ustabil personlighetsforstyrrelse, relativ tilknytningsforstyrrelse eller noe annet som kan forklare hans oppførsel. (Med et klart forbehold  - jeg er ingen fagperson, og ingen seriøs fagperson ville "fjerndiagnostisert" på BIM). Men noe er galt her. Han tester deg ved å lage uro i forholdet. Jeg ville kommet meg vekk. Det handler ikke bare om angst og depresjon, han manipulerer deg også. Kanskje er det ikke direkte tilsiktet fra hans side, men det gjør deg utrygg, og jeg tror ikke det kommer til å gå over.

Anonymkode: 58883...150

Hmm. Ja, jeg skjønner jo ikke helt hva han tenker og gjør. Ville NOEN som helst ha sagt alt det fine han har gjort for så å si han han er usikker? Vi har vært sammen i en uke nå og gått tilbake til oss selv. Ingen snakk om leilighet men om turer til både høsten og januar. Jeg er så lei av at alt skal gå på hans premisser.