Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #1 Skrevet 11. september 2018 Mamma døde bare for noen dager siden. Det er så vondt og jeg er helt tom innvendig. Har bare lyst å ringe henne for å skravle, le eller fortelle at sønnen min på 6 år scoret 2 mål på kampen i kveld. Noen som har mistet mammaen sin og kan gi meg noen oppløftende ord😢 Anonymkode: 1f664...03c
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #3 Skrevet 11. september 2018 Kondolerer ❤️ Har ikke så mye oppmuntrende å si, annet enn at jeg håper at du kommer dit om en stund, at du kan la gleden over de gode minnene ta overhånd over den vonde «erkjennelsen» at hun er død. Håper du forstår meg riktig, og ikke som at dette er en kynisk og ufølsom ting å si... Stor klem til deg 🌸 Anonymkode: 4dfe1...2dc
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #4 Skrevet 11. september 2018 Det tar nok lang tid før innskytelsene etter å ringe henne, ville kjøpe julegave til henne osv. forsvinner. Jeg har mistet mammaen min, det er veldig mange år siden nå. Jeg LOVER DEG at det kommer til å bli bra igjen! Du sørger nå, og deg er fryktelig vondt. Du må rett og slett lære deg å leve uten henne. Det tar tid. Men sakte men sikkert vil du venne deg til tanken og akseptere at hun er borte. Livet ditt er forhåpentligvis fullt av andre mennesker du skal nyte og elske. Du er ikle alene. Varme klemmer til deg. ❤️ Anonymkode: 0d391...b15
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #5 Skrevet 11. september 2018 Sender deg en varm klem. ❤ Anonymkode: 52865...9ed
Anonym bruker Skrevet 12. september 2018 #8 Skrevet 12. september 2018 Kondolerer. Ta vare på deg selv og de rundt deg. Søk hjelp hvis du trenger det. Det er en stor sorg å miste moren sin. Min mor døde for mer enn 20 år siden. Sorgen går nok aldri helt over, men det blir lettere med årene. I begynnelsen var sorgen over alt, hele tiden. Sånn er det heldigvis ikke lenger. Anonymkode: c0935...06f
Anonym bruker Skrevet 12. september 2018 #9 Skrevet 12. september 2018 Sender en klem! Det er grusomt nå! - men det kommer til å bli enklere. ❤ Anonymkode: ebff3...767
Anonym bruker Skrevet 12. september 2018 #10 Skrevet 12. september 2018 Kondolerer. Jeg mistet min pappa for endel år siden, og den første uka etter kan jeg knapt huske. Eks samboer har sagt at jeg kun lå på sofaen å stirret i taket. Jeg husker kun følelsen av at jeg eksisterte utenfor, og at jeg var helt tom. Følelsen går over sakte men sikkert, nå har det gått fem år og jeg tenker stadig tilbake på den dagen og hvordan ting hadde vært om han fikk oppleve alle barnebarna sine vokse opp - men den sorgen sitter ikke i på samme måte. ❤️ Anonymkode: 1648f...ca8
Anonym bruker Skrevet 12. september 2018 #13 Skrevet 12. september 2018 Mistet pappa i fjor. Savnet er der lenge, men etterhvert går det såre rundt det litt over og man minnes oftere og oftere de artige stundene. Da vi felte noen trær på tomta i våres gråt jeg litt for meg selv for hadde han levd hadde han hjulpet oss. Han hadde sjaua, gått med barnebarn på skuldrene og kost seg, han elsket slikt arbeid. Har ingen trøstende ord til deg. Sorgen er der og den er vond. Snakk om henne med de som kjente henne. Be de fortelle fine historier, morsomme historier. Jeg satt veldig pris på å høre historier om ungdomstiden hans fra kompiser av pappa. De gjorde MYE rart. Latter og tårer går hånd i hånd den første tiden. Sånn er det, og det er helt greit. Gråt når du må. ❤️ Anonymkode: 6e48f...87b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå