Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #1 Skrevet 11. september 2018 Kompisen til sønnen min blir mobbet. Det er én gutt som styrer de andre. Foreldrene gjør fint lite. Alle barna peker ut dette barnet som mobberen og lederen. De er ni år. I dag hentet jeg sønnen og kompisen, da hadde de gjemt seg bak en bygning og kompisen gråt. På vei til bilen roper denne drittungen noe og alle ler. Rullegardinen min gikk ned, jeg marsjerer bort til gutten tar tak og hvisker til han at jeg vet han tisser på seg om natta og jeg kommer til å fortelle hele skolen at du gjør det om du mobber «Anders» en gang til. Han ble sprut rød og sto bare og glodde på meg. Så jeg spurte om han skjønte hva jeg sa, han bare nikker. Flott, da regner jeg med det er slutt på mobbingen fra i dag. Han bare nikker. Nå er jeg flau over meg selv, og er klar for dommen. Har aldri truet et barn før og det gnager meg at jeg gjorde dette. Jeg gjettet bare han var sengevæter da jeg har sett moren kjøpe nattruser på apoteket. Gruer meg til å få svarene. Vær litt grei, jeg skammer meg veldig. Anonymkode: 1237f...99e
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #2 Skrevet 11. september 2018 Det er selvfølgelig ikke en bra pedagogisk reaksjon, men jeg må innrømme at jeg heier på deg altså. Noen ganger så trenger de å møte hardt mot hardt Anonymkode: d2089...bb8
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #3 Skrevet 11. september 2018 Ja, dette var ikke spesielt gjennomtenkt. Eller hyggelig gjort av deg. Kjipt hvis han sier noe til foreldrene sine eller læreren. Men i et sånt øyeblikk kunne sikkert mange gjort noen lignende. Har selv stirret skikkelig stygt på et barn som dagen før hadde vært skikkelig ufin mot mitt barn. Det bare skjedde der og da. Jeg bare måtte markere meg. Kanskje ikke så lurt. Men han har ikke gjort noe mer siden. Vet han også fikk en streng samtale fra en voksen på skolen, og at han ble skremt av det. Foreldrene ble også informert om hendelsen. Anonymkode: b6029...bd5
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #4 Skrevet 11. september 2018 Hadde lett gjort det samme selv om sønnen min gjentatte ganger ble mobbet. Anonymkode: 798a8...8f5
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #5 Skrevet 11. september 2018 Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også.. Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet.. Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket.. Anonymkode: 80dc0...bcd
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #6 Skrevet 11. september 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også.. Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet.. Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket.. Anonymkode: 80dc0...bcd Sorry for skrivefeil 😊 Anonymkode: 80dc0...bcd
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #7 Skrevet 11. september 2018 Skikkelig 70 talls oppdragelse dette og null pedagogisk riktig, men hva søren gjør det, så lenge det kanskje virker. Atlfor mye dulling med unger . Blir matt! Anonymkode: 42096...1be
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #8 Skrevet 11. september 2018 Heier på deg! Eneste måten unger lærer på! Den nymoderne «pedagogisk riktige-pakke barna inn i bobleplast-metoden» funker ikke når det kommer til drittunger. Ta igjen med samme mynt, så de kjenner det på kroppen, så lærer de. Skulle vært langt flere som deg 👍🏻 Anonymkode: 13de3...743
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #10 Skrevet 11. september 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også.. Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet.. Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket.. Anonymkode: 80dc0...bcd Jeg er for så vidt enig i at det ikke er en god ide å true et barn. På den annen side, hva skal man gjøre når det ikke ser ut til å hjelpe å snakke med foreldrene? Mitt barn ble mobbet over svært lang tid, og har fortsatt problemer som skyldes mobbingen, selv flere år etter. Vi forsøkte det meste, men mobbingen fortsatte. Hadde jeg visst hvor mye mitt barn kom til å plages i etterkant, så hadde jeg glatt skremt sengevæting på den verste mobberen. Anonymkode: fa98e...d57
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #11 Skrevet 11. september 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja, dette var ikke spesielt gjennomtenkt. Eller hyggelig gjort av deg. Kjipt hvis han sier noe til foreldrene sine eller læreren. Men i et sånt øyeblikk kunne sikkert mange gjort noen lignende. Har selv stirret skikkelig stygt på et barn som dagen før hadde vært skikkelig ufin mot mitt barn. Det bare skjedde der og da. Jeg bare måtte markere meg. Kanskje ikke så lurt. Men han har ikke gjort noe mer siden. Vet han også fikk en streng samtale fra en voksen på skolen, og at han ble skremt av det. Foreldrene ble også informert om hendelsen. Anonymkode: b6029...bd5 Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. HI Anonymkode: 1237f...99e
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #12 Skrevet 11. september 2018 Helt forferdelig det du sa til han, men samtidig kan det være akkurat det som skulle til for å få bukt med mobbeproblemet. Nå vet han at han ikke kan mobbe uten at det kan slå tilbake på han selv. Du burde strengt tatt ikke sagt det, men skjønner godt at du gjorde det. Anonymkode: 82dfb...593
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #13 Skrevet 11. september 2018 Oi! Kanskje litt over streken, men må innrømme at jeg likte det også. Noen ganger er det eneste som hjelper deres egen medisin. Anonymkode: 8a018...c0d
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #14 Skrevet 11. september 2018 Jeg forstår godt at du gjorde som du gjorde i kampens hete HI. Det at han tisser på seg som 9 åring kan han jo selvfølgelig ikke noe for, men at han MOBBER andre barn som 9 åring er noe han velger å gjøre hver dag!!! Så når foreldrene ikke tar tak og oppdrar sønnen sin til tross for at de vet hva som foregår, så er kanskje ditt utspill det eneste som fungerer!! Anonymkode: 4db43...25a
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #15 Skrevet 11. september 2018 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. HI Anonymkode: 1237f...99e Jeg har full forståelse for at dette skjedde i «kampens hete», altså. Jeg kunne fort ha gjort noe lignende. Selv om det ikke er helt innafor. Anonymkode: b6029...bd5
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #16 Skrevet 11. september 2018 Et barn som er så gammelt og tisser på seg har det nok ikke lett hjemme. Jeg og ei annen jente i klassen slet med dette på barneskolen. Det var så flaut og vondt og vi gjorde alt for å skjule det. Vi var de som hadde det tøffest hjemme med rusmisbruk og hun var også utsatt for seksuelt misbruk. Kanskje dette barnet mobber for å få utløp for vanskelige ting i livet hans. Sier overhodet ikke at det er riktig å la han mobbe, men problemer med sengevæting kan være tegn på at ting ikke er så bra. Skjønner at du følte deg desperat etter å få slutt på mobbingen, håper det blir slutt på det fra nå av selv om du gikk over streken. Anonymkode: 1bda0...00c
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #17 Skrevet 11. september 2018 Tenker også at det kanskje er derfor han mobber andre? For hevde seg og kompensere over at han er en sengevæter? Anonymkode: 42096...1be
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #18 Skrevet 11. september 2018 Burde du ikke ta opp problemet med skolen? Gutten trenger åpenbart hjelp. Når han er 20 år og plager gutten din og kompisen hans er det mye vanskeligere å stoppe han. Dersom han får hjelp av profesjonelle nå er det i hvert fall et håp om at han kan «reddes». Anonymkode: 05bc9...4c4
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #19 Skrevet 11. september 2018 46 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kompisen til sønnen min blir mobbet. Det er én gutt som styrer de andre. Foreldrene gjør fint lite. Alle barna peker ut dette barnet som mobberen og lederen. De er ni år. I dag hentet jeg sønnen og kompisen, da hadde de gjemt seg bak en bygning og kompisen gråt. På vei til bilen roper denne drittungen noe og alle ler. Rullegardinen min gikk ned, jeg marsjerer bort til gutten tar tak og hvisker til han at jeg vet han tisser på seg om natta og jeg kommer til å fortelle hele skolen at du gjør det om du mobber «Anders» en gang til. Han ble sprut rød og sto bare og glodde på meg. Så jeg spurte om han skjønte hva jeg sa, han bare nikker. Flott, da regner jeg med det er slutt på mobbingen fra i dag. Han bare nikker. Nå er jeg flau over meg selv, og er klar for dommen. Har aldri truet et barn før og det gnager meg at jeg gjorde dette. Jeg gjettet bare han var sengevæter da jeg har sett moren kjøpe nattruser på apoteket. Gruer meg til å få svarene. Vær litt grei, jeg skammer meg veldig. Anonymkode: 1237f...99e Tipper det er pga sengevætingen at han mobber og trenger hevde seg. Får ham til å føle seg litt bedre når han skammer seg over dette. Ikke bra deg selvsagt. Det du burde gjort var å bli kjent med foreldrene hans og få ham med på besøk. Folk mobber ikke de de kjenner og de foreldrene kjenner foreldrene til. Gutten trenger antageligvis hjelp selv. Avven voksen... Anonymkode: 8991d...367
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #20 Skrevet 11. september 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Folk mobber ikke de de kjenner og de foreldrene kjenner foreldrene til. Det dere er bare tull Anonymkode: d2089...bb8
Evablaum Skrevet 11. september 2018 #21 Skrevet 11. september 2018 27 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. HI Anonymkode: 1237f...99e Hvis du skammer deg sååå, hvorfor ikke gjøre noe med det? ...eller, er du innerst inne stolt over hvor tøff og smart du var, og nå ønsker kred?
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #22 Skrevet 11. september 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Burde du ikke ta opp problemet med skolen? Gutten trenger åpenbart hjelp. Når han er 20 år og plager gutten din og kompisen hans er det mye vanskeligere å stoppe han. Dersom han får hjelp av profesjonelle nå er det i hvert fall et håp om at han kan «reddes». Anonymkode: 05bc9...4c4 Det er tatt opp. I tre år. Foreldrene gjør ingenting. Han sier han ikke MENER å være slem. Bare litt vennskapelig erting. Synes det forresten er drøyt å automatisk konkludere med at han er sengevæter fordi han har det vanskelig. Foreldrene virker ressurssterke og litt dillete med ungene sine. Selvsagt vet ingen hva som foregår bak lukkede dører i et hjem men å automatisk tro at et barn som mobber har det vanskelig er rart for meg. Anonymkode: 1237f...99e
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #23 Skrevet 11. september 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Et barn som er så gammelt og tisser på seg har det nok ikke lett hjemme. Jeg og ei annen jente i klassen slet med dette på barneskolen. Det var så flaut og vondt og vi gjorde alt for å skjule det. Vi var de som hadde det tøffest hjemme med rusmisbruk og hun var også utsatt for seksuelt misbruk. Kanskje dette barnet mobber for å få utløp for vanskelige ting i livet hans. Sier overhodet ikke at det er riktig å la han mobbe, men problemer med sengevæting kan være tegn på at ting ikke er så bra. Skjønner at du følte deg desperat etter å få slutt på mobbingen, håper det blir slutt på det fra nå av selv om du gikk over streken. Anonymkode: 1bda0...00c Sengevæting og vanskeligheter psykisk behøver ikke å ha noe med en vanskelig situasjon hjemme å gjøre. Mange barn som tisser på seg har det helt fint hjemme. Det kan være fysiologisk, eller angstrelaterte plager som ikke springer ut av en ustabil familie Men jeg tror så absolutt at problemer som dette kan være medvirkende til at barnet gjør seg selv «uovervinnelig» ved å være den største bølla i skolegården.. kanskje kan dette bidra til at foreldrene skjønner alvorlighetsgraden av problemet.. for jeg regner med at barnet vil fortelle det.. sikkert med sin versjon av det hvor hans mobbing ikke får så stor plass.. Anonymkode: 80dc0...bcd
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #24 Skrevet 11. september 2018 Jeg skjelte ut en unge. Brøla henne opp i ansiktet. Sa jeg kom til å dra det stygge trynet hennes rett ned på politistasjonen om hun så pusta i mitt barns retning en gang til. Hun var litt eldre da, men dog. Noen ganger så får man nok Anonymkode: fe9d4...374
Anonym bruker Skrevet 11. september 2018 #25 Skrevet 11. september 2018 1 minutt siden, Evablaum skrev: Hvis du skammer deg sååå, hvorfor ikke gjøre noe med det? ...eller, er du innerst inne stolt over hvor tøff og smart du var, og nå ønsker kred? Hva er det for et svar? Jeg spør her hvor langt over streken det var. Hva jeg eventuelt har tenkt å gjøre eller ikke sier jeg jo ikke noe om. Jeg tenkte kanskje svarene kunne gi meg en pekepinn på hva jeg burde gjøre. At du automatisk tror jeg skriver dette for å få kred sier jo mest om deg. Det er snakk om alvorlige ting her, mobbing og at jeg som voksen har truet et barn. Kred er det siste jeg tenker på. Jeg ønsker ærlige svar. Anonymkode: 1237f...99e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå