Gå til innhold

Vet jeg gikk over streken. Men hvor galt er det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kompisen til sønnen min blir mobbet. Det er én gutt som styrer de andre. Foreldrene gjør fint lite. Alle barna peker ut dette barnet som mobberen og lederen. De er ni år. 

I dag hentet jeg sønnen og kompisen, da hadde de gjemt seg bak en bygning og kompisen gråt. På vei til bilen roper denne drittungen noe og alle ler. Rullegardinen min gikk ned, jeg marsjerer bort til gutten tar tak og hvisker til han at jeg vet han tisser på seg om natta og jeg kommer til å fortelle hele skolen at du gjør det om du mobber «Anders» en gang til. Han ble sprut rød og sto bare og glodde på meg. Så jeg spurte om han skjønte hva jeg sa, han bare nikker. Flott, da regner jeg med det er slutt på mobbingen fra i dag. Han bare nikker. 

Nå er jeg flau over meg selv, og er klar for dommen. Har aldri truet et barn før og det gnager meg at jeg gjorde dette. 

Jeg gjettet bare han var sengevæter da jeg har sett moren kjøpe nattruser på apoteket. 

Gruer meg til å få svarene. Vær litt grei, jeg skammer meg veldig. 

Anonymkode: 1237f...99e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er selvfølgelig ikke en bra pedagogisk reaksjon, men jeg må innrømme at jeg heier på deg altså. Noen ganger så trenger de å møte hardt mot hardt

Anonymkode: d2089...bb8

Skrevet

Ja, dette var ikke spesielt gjennomtenkt. Eller hyggelig gjort av deg. Kjipt hvis han sier noe til foreldrene sine eller læreren. Men i et sånt øyeblikk kunne sikkert mange gjort noen lignende.

Har selv stirret skikkelig stygt på et barn som dagen før hadde vært skikkelig ufin mot mitt barn. Det bare skjedde der og da. Jeg bare måtte markere meg. Kanskje ikke så lurt. Men han har ikke gjort noe mer siden. Vet han også fikk en streng samtale fra en voksen på skolen, og at han ble skremt av det. Foreldrene ble også informert om hendelsen.

Anonymkode: b6029...bd5

Skrevet

Hadde lett gjort det samme selv om sønnen min gjentatte ganger ble mobbet.

Anonymkode: 798a8...8f5

Skrevet

Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også..

Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet..

Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket..

Anonymkode: 80dc0...bcd

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også..

Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet..

Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket..

Anonymkode: 80dc0...bcd

Sorry for skrivefeil 😊

Anonymkode: 80dc0...bcd

Skrevet

Skikkelig 70 talls oppdragelse dette og null pedagogisk riktig, men hva søren gjør det, så lenge det kanskje virker. Atlfor mye dulling med unger . Blir matt! 

Anonymkode: 42096...1be

Skrevet

Heier på deg! Eneste måten unger lærer på! Den nymoderne «pedagogisk riktige-pakke barna inn i bobleplast-metoden» funker ikke når det kommer til drittunger. Ta igjen med samme mynt, så de kjenner det på kroppen, så lærer de. Skulle vært langt flere som deg 👍🏻

Anonymkode: 13de3...743

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner at man blir desperat.. det har kokt i meg flere ganger også..

Men dette var faktisk over streken. Du truer ham ned utgangspunkt i noe som er svært alvorlig for ham. I verste fall kan vel dette føre til enda mer usikkerhet rundt hans situasjon og at det tar enda lengre tid før han blir kvitt problemet..

Jeg gar selv et barn som gar opplevd mye kjipt fra barn jeg har kunnet tenkt meg å filleriste.. men hadde datteren min vært en mobber, og en voksen hadde håndtert det ved å true henne på en så alvorlig måte, da hadde jeg klikket..

Anonymkode: 80dc0...bcd

Jeg er for så vidt enig i at det ikke er en god ide å true et barn. På den annen side, hva skal man gjøre når det ikke ser ut til å hjelpe å snakke med foreldrene? Mitt barn ble mobbet over svært lang tid, og har fortsatt problemer som skyldes mobbingen, selv flere år etter. Vi forsøkte det meste, men mobbingen fortsatte. Hadde jeg visst hvor mye mitt barn kom til å plages i etterkant, så hadde jeg glatt skremt sengevæting på den verste mobberen.

Anonymkode: fa98e...d57

Skrevet
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, dette var ikke spesielt gjennomtenkt. Eller hyggelig gjort av deg. Kjipt hvis han sier noe til foreldrene sine eller læreren. Men i et sånt øyeblikk kunne sikkert mange gjort noen lignende.

Har selv stirret skikkelig stygt på et barn som dagen før hadde vært skikkelig ufin mot mitt barn. Det bare skjedde der og da. Jeg bare måtte markere meg. Kanskje ikke så lurt. Men han har ikke gjort noe mer siden. Vet han også fikk en streng samtale fra en voksen på skolen, og at han ble skremt av det. Foreldrene ble også informert om hendelsen.

Anonymkode: b6029...bd5

Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. 

Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. 

Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. 

HI

Anonymkode: 1237f...99e

Skrevet

Helt forferdelig det du sa til han, men samtidig kan det være akkurat det som skulle til for å få bukt med mobbeproblemet. Nå vet han at han ikke kan mobbe uten at det kan slå tilbake på han selv. Du burde strengt tatt ikke sagt det, men skjønner godt at du gjorde det.

Anonymkode: 82dfb...593

Skrevet

Oi! Kanskje litt over streken, men må innrømme at jeg likte det også. Noen ganger er det eneste som hjelper deres egen medisin. 

Anonymkode: 8a018...c0d

Skrevet

Jeg forstår godt at du gjorde som du gjorde i kampens hete HI.

Det at han tisser på seg som 9 åring kan han jo selvfølgelig ikke noe for, men at han MOBBER andre barn som 9 åring er noe han velger å gjøre hver dag!!! Så når foreldrene ikke tar tak og oppdrar sønnen sin til tross for at de vet hva som foregår, så er kanskje ditt utspill det eneste som fungerer!! 

 

Anonymkode: 4db43...25a

Skrevet
18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. 

Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. 

Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. 

HI

Anonymkode: 1237f...99e

Jeg har full forståelse for at dette skjedde i «kampens hete», altså. Jeg kunne fort ha gjort noe lignende. Selv om det ikke er helt innafor.

Anonymkode: b6029...bd5

Skrevet

Et barn som er så gammelt og tisser på seg har det nok ikke lett hjemme. Jeg og ei annen jente i klassen slet med dette på barneskolen. Det var så flaut og vondt og vi gjorde alt for å skjule det. Vi var de som hadde det tøffest hjemme med rusmisbruk og hun var også utsatt for seksuelt misbruk. Kanskje dette barnet mobber for å få utløp for vanskelige ting i livet hans. Sier overhodet ikke at det er riktig å la han mobbe, men problemer med sengevæting kan være tegn på at ting ikke er så bra. 

Skjønner at du følte deg desperat etter å få slutt på mobbingen, håper det blir slutt på det fra nå av selv om du gikk over streken. 

Anonymkode: 1bda0...00c

Skrevet

Tenker også at det kanskje er derfor han mobber andre? For hevde seg og kompensere over at han er en sengevæter? 

Anonymkode: 42096...1be

Skrevet

Burde du ikke ta opp problemet med skolen? Gutten trenger åpenbart hjelp. Når han er 20 år og plager gutten din og kompisen hans er det mye vanskeligere å stoppe han. Dersom han får hjelp av profesjonelle nå er det i hvert fall et håp om at han kan «reddes».

Anonymkode: 05bc9...4c4

Skrevet
46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kompisen til sønnen min blir mobbet. Det er én gutt som styrer de andre. Foreldrene gjør fint lite. Alle barna peker ut dette barnet som mobberen og lederen. De er ni år. 

I dag hentet jeg sønnen og kompisen, da hadde de gjemt seg bak en bygning og kompisen gråt. På vei til bilen roper denne drittungen noe og alle ler. Rullegardinen min gikk ned, jeg marsjerer bort til gutten tar tak og hvisker til han at jeg vet han tisser på seg om natta og jeg kommer til å fortelle hele skolen at du gjør det om du mobber «Anders» en gang til. Han ble sprut rød og sto bare og glodde på meg. Så jeg spurte om han skjønte hva jeg sa, han bare nikker. Flott, da regner jeg med det er slutt på mobbingen fra i dag. Han bare nikker. 

Nå er jeg flau over meg selv, og er klar for dommen. Har aldri truet et barn før og det gnager meg at jeg gjorde dette. 

Jeg gjettet bare han var sengevæter da jeg har sett moren kjøpe nattruser på apoteket. 

Gruer meg til å få svarene. Vær litt grei, jeg skammer meg veldig. 

Anonymkode: 1237f...99e

Tipper det er pga sengevætingen at han mobber og trenger hevde seg. Får ham til å føle seg litt bedre når han skammer seg over dette. Ikke bra deg selvsagt. Det du burde gjort var å bli kjent med foreldrene hans og få ham med på besøk. Folk mobber ikke de de kjenner og de foreldrene kjenner foreldrene til. Gutten trenger antageligvis hjelp selv. Avven voksen...

Anonymkode: 8991d...367

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Folk mobber ikke de de kjenner og de foreldrene kjenner foreldrene til.

Det dere er bare tull

Anonymkode: d2089...bb8

Skrevet
27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å bli konfrontert med dette. Jeg kommer selvsagt til å legge meg flat og si dette var uoverveid men at jeg på vei til bilen med to redde gutter hvor den ene gråter mistet besinnelsen. 

Jeg har ikke fortalt ungene at han er sengevæter og kommer heller ikke til å gjøre det. 

Vet ikke hva som gikk av meg, aldri følt en slik besluttsomhet i kroppen. Dette slutter NÅ var det eneste jeg tenkte på. 

HI

Anonymkode: 1237f...99e

Hvis du skammer deg sååå, hvorfor ikke gjøre noe med det? 

...eller, er du innerst inne stolt over hvor tøff og smart du var, og nå ønsker kred?

 

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Burde du ikke ta opp problemet med skolen? Gutten trenger åpenbart hjelp. Når han er 20 år og plager gutten din og kompisen hans er det mye vanskeligere å stoppe han. Dersom han får hjelp av profesjonelle nå er det i hvert fall et håp om at han kan «reddes».

Anonymkode: 05bc9...4c4

Det er tatt opp. I tre år. Foreldrene gjør ingenting. Han sier han ikke MENER å være slem. Bare litt vennskapelig erting. 

Synes det forresten er drøyt å automatisk konkludere med at han er sengevæter fordi han har det vanskelig. 

Foreldrene virker ressurssterke og litt dillete med ungene sine. Selvsagt vet ingen hva som foregår bak lukkede dører i et hjem men å automatisk tro at et barn som mobber har det vanskelig er rart for meg. 

Anonymkode: 1237f...99e

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et barn som er så gammelt og tisser på seg har det nok ikke lett hjemme. Jeg og ei annen jente i klassen slet med dette på barneskolen. Det var så flaut og vondt og vi gjorde alt for å skjule det. Vi var de som hadde det tøffest hjemme med rusmisbruk og hun var også utsatt for seksuelt misbruk. Kanskje dette barnet mobber for å få utløp for vanskelige ting i livet hans. Sier overhodet ikke at det er riktig å la han mobbe, men problemer med sengevæting kan være tegn på at ting ikke er så bra. 

Skjønner at du følte deg desperat etter å få slutt på mobbingen, håper det blir slutt på det fra nå av selv om du gikk over streken. 

Anonymkode: 1bda0...00c

Sengevæting og vanskeligheter psykisk behøver ikke å ha noe med en vanskelig situasjon hjemme å gjøre. Mange barn som tisser på seg har det helt fint hjemme. Det kan være fysiologisk, eller angstrelaterte plager som ikke springer ut av en ustabil familie

Men jeg tror så absolutt at problemer som dette kan være medvirkende til at barnet gjør seg selv «uovervinnelig» ved å være den største bølla i skolegården.. 

kanskje kan dette bidra til at foreldrene skjønner alvorlighetsgraden av problemet.. for jeg regner med at barnet vil fortelle det.. sikkert med sin versjon av det hvor hans mobbing ikke får så stor plass.. 

Anonymkode: 80dc0...bcd

Skrevet

Jeg skjelte ut en unge. Brøla henne opp i ansiktet. Sa jeg kom til å dra det stygge trynet hennes rett ned på politistasjonen om hun så pusta i mitt barns retning en gang til. Hun var litt eldre da, men dog. Noen ganger så får man nok 

Anonymkode: fe9d4...374

Skrevet
1 minutt siden, Evablaum skrev:

Hvis du skammer deg sååå, hvorfor ikke gjøre noe med det? 

...eller, er du innerst inne stolt over hvor tøff og smart du var, og nå ønsker kred?

 

Hva er det for et svar?

Jeg spør her hvor langt over streken det var. Hva jeg eventuelt har tenkt å gjøre eller ikke sier jeg jo ikke noe om.

Jeg tenkte kanskje svarene kunne gi meg en pekepinn på hva jeg burde gjøre. 

At du automatisk tror jeg skriver dette for å få kred sier jo mest om deg. 

Det er snakk om alvorlige ting her, mobbing og at jeg som voksen har truet et barn. Kred er det siste jeg tenker på. Jeg ønsker ærlige svar. 

Anonymkode: 1237f...99e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...