Vi gjorde det slutt, ble sammen på prøve. Lurt?

[Hunder12]

Hei. 

Prøver meg på forum og håper at folk er hyggelige her😁

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 1.5 år. Han har barn og jeg har blitt veldig glad i henne. Men jeg har vært mye usikker fordi jeg både har hatt vanskeligheter med å tilpasse meg rollen som bonusmor og fordi han sliter en del med angst. Han har snakket om både å kjøpe leilighet og bryllup og har sagt at jeg er den beste kjæresten han har hatt. 

Men for to uker siden hadde vi en heftig krangel der både han og jeg sa vi var usikre,jeg spurte om han ville gjøre det slutt og han sa at det kanskje var best. Men jeg har angret så syyyyykt på det og funnet ut at det er HAN jeg vil ha! Så jeg sa at jeg syns vårt forhold er verdt å kjempe for. Han kom tilbake men sa at vi måtte ta en dag av gangen og føle på det uten press på fremtiden. For det var nemlig fremtiden med meg han var usikker på. Han sa det gikk veldig opp og ned. Jeg spurte om han alltid har hatt det sånn her i forhold og han sa ja. 

Så hva gjør jeg nå? Skal vi snakkes ofte om "ståa"? Skal jeg bare sitte å vente på at han bestemmer seg? Føler jeg er litt på prøve og må gå på  eggeskall. Jeg er jo nå sikker på at det er han. Jeg vet jo også at jeg kommer til å være en bedre og tryggere kjæreste. Skal jeg bare la han få space og bestemme seg? 

[Anonym bruker]

Dette hørtesikke holdbart ut. Hvor lang tid trenger han for å vite om du er den rette?

Personlig..  med det du forteller hadde jeg nok funnet en annen mann... Å være stemor er ikke lett.. og som oftest blir det vanskeligere til eldre barnet blir og vanskeligere når du får egne barn. 

Mitt råd til deg e å finne en å dele livet med uten denne digre bagasjen som barn og angst er.. 

Anonymkode: 7055d...bc6

[Hunder12]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette hørtesikke holdbart ut. Hvor lang tid trenger han for å vite om du er den rette?

Personlig..  med det du forteller hadde jeg nok funnet en annen mann... Å være stemor er ikke lett.. og som oftest blir det vanskeligere til eldre barnet blir og vanskeligere når du får egne barn. 

Mitt råd til deg e å finne en å dele livet med uten denne digre bagasjen som barn og angst er.. 

Anonymkode: 7055d...bc6

Akkurat det med barn og angst klarer jeg å leve med. For det vi har er så fint og er verdt det. Men det er situasjonen nå jeg sliter med!

[Anonym bruker]

En liten periode for å tenke litt kan du kanskje la han få, men du skal da overhodet ikke "gå på eggeskall" for at han skal velge deg.

Du skal være deg selv, du skal oppføre deg normalt, og du skal spørre han om en uke eller to hva han har bestemt seg for.

 

Anonymkode: 68911...492

[Superdolly]

Hvor mye vil du endre deg, hvor lenge vil du vente og "gå på eggeskall" i håp om at han skal velge deg da?

Beklager, men min erfaring er at når menn er usikre og må vente og se og vurdere og tenke, da er de rett og slett ikke så veldig interessert. 

Da jeg var ung, snakket vi om noe vi kalte BI-forhold. BI står for Bedre enn Ingenting. Og jeg sitter her og tenker at du er i et BI-forhold nå. Kanskje ikke fra din side, men fra hans. Han er ikke så veldig interessert i et forhold til deg, men han gjør ikke noe med det heller.

Så da koker det ned til dette jeg spurte om i starten av svaret mitt: Hvor lenge er du villig til å vente? Hvor lenge vil du gå i usikkerhet? Hvor mye er du villig til å endre deg i håp om at han skal velge deg?

For jeg beklager å si dette, men jeg tror rett og slett ikke dette forholdet er liv laga. Så sånn egentlig tror jeg at valget ditt ikke er OM du skal ta hjertesorgen, men NÅR. 

I tillegg så tror jeg at din interesse og overbevisning om at han er Den Eneste Rette oppsto da du oppdaget at han var vanskelig tilgjengelig. Jeg kan jo ta feil, selvsagt, men da han slo opp med deg oppdaget du plutselig at det var han og bare han som betød noe for deg. Hadde den overbevisningen vært like sterk hvis han hadde stått på kne på dørmatten din med blomster hver dag i de to ukene?

(Du synes kanskje jeg er slem mot deg nå. Det er ikke meningen, altså.)

[Anonym bruker]

1 time siden, Hunder12 skrev:

Hei. 

Prøver meg på forum og håper at folk er hyggelige her😁

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 1.5 år. Han har barn og jeg har blitt veldig glad i henne. Men jeg har vært mye usikker fordi jeg både har hatt vanskeligheter med å tilpasse meg rollen som bonusmor og fordi han sliter en del med angst. Han har snakket om både å kjøpe leilighet og bryllup og har sagt at jeg er den beste kjæresten han har hatt. 

Men for to uker siden hadde vi en heftig krangel der både han og jeg sa vi var usikre,jeg spurte om han ville gjøre det slutt og han sa at det kanskje var best. Men jeg har angret så syyyyykt på det og funnet ut at det er HAN jeg vil ha! Så jeg sa at jeg syns vårt forhold er verdt å kjempe for. Han kom tilbake men sa at vi måtte ta en dag av gangen og føle på det uten press på fremtiden. For det var nemlig fremtiden med meg han var usikker på. Han sa det gikk veldig opp og ned. Jeg spurte om han alltid har hatt det sånn her i forhold og han sa ja. 

Så hva gjør jeg nå? Skal vi snakkes ofte om "ståa"? Skal jeg bare sitte å vente på at han bestemmer seg? Føler jeg er litt på prøve og må gå på  eggeskall. Jeg er jo nå sikker på at det er han. Jeg vet jo også at jeg kommer til å være en bedre og tryggere kjæreste. Skal jeg bare la han få space og bestemme seg? 

Jeg ville ikke at problemer med barn, eller angst (om han er klar over problemet og villig til å jobbe med det). Men én så ubesluttsom type hadde jeg ikke orka å kaste bort en kalori på. 

Anonymkode: 84e17...7e0

[the amazing spidermamma]

Dårlig erfaring med slikt. Gikk på eggeskall i to år før jeg skjønte at det ikke var verdt det. Fikk det mye bedre med meg selv etterpå, det knuser selvtilliten din fullstendig å hele tiden gå rundt og lure på om du er bra nok. 

Jeg tror ikke det er noe lurt å gå tilbake, men det kan jo være at du må erfare det selv...

[Anonym bruker]

Kommer heilt an på. Selv har jeg og samboeren "gjort det slutt" 3 ganger og er nå på 4 forsøk, og 5år inn. Nå gikk det ikke lang tid mellom at vi ble sammen igjen, og det var mange faktorer som avgjorde saken. Når vi hadde gjort det slutt innså vi etter kort tid at vi savnet hverandre noe sykt. Jeg sliter med angst, og selvfølgelig har det vært noen krangler selv om jeg faktisk gjør noe med saken(behandling etc). Det tar på forholdet men ting blir bedre om man tar tiden til hjelp er det jeg har erfart! 

Anonymkode: 99ce7...3ad

[Hunder12]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kommer heilt an på. Selv har jeg og samboeren "gjort det slutt" 3 ganger og er nå på 4 forsøk, og 5år inn. Nå gikk det ikke lang tid mellom at vi ble sammen igjen, og det var mange faktorer som avgjorde saken. Når vi hadde gjort det slutt innså vi etter kort tid at vi savnet hverandre noe sykt. Jeg sliter med angst, og selvfølgelig har det vært noen krangler selv om jeg faktisk gjør noe med saken(behandling etc). Det tar på forholdet men ting blir bedre om man tar tiden til hjelp er det jeg har erfart! 

Anonymkode: 99ce7...3ad

Men snakker dere om fremtiden sammen selv når dere har gjort det slutt så mange ganger? Det er jo det jeg sliter med nå. Jeg VET jo at han vil være sammen med meg og savnet meg da vi ikke var sammen. Ellers hadde vi jo ikke prøvd igjen. Men jeg syns det er skummelt at han sier at vi er sammen forutsetningsløst og kjenne på det. Han også sliter mye med angst, blir fort usikker på ting uten at han trenger. Så jeg tenker jo at det handler om det, eller om commitment issues, eller at han har det bra med meg men ikke elsker meg nok. Huff, jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre jeg. Vi har det bare så fantastisk fint sammen. Han sier jeg er den beste kjæresten han har hatt og aldri kommer til å finne noen så bra om det skulle bli slutt. Han har jo tilogmed planlagt bryllupet vårt🙈

Syns du jeg bare skal gi han tid, eller snakke med han om hva han tenker om forholdet vårt etter ett par uker?

[Superdolly]

Jeg prøver en gang til.

Vet du hva, du har også lov å stille krav. Du har lov å ta plass og være deg selv. 

Med dette mener jeg at du må finne ut hva du trenger i et forhold, og be om det. Hvis det er viktig for deg at han sier noe om framtida og hvor han tenker at forholdet er på vei så si det. Og hvis han hele tiden er usikker og ikke vet, så må du rett og slett tenke at det du ser er det du får.

Han kommer ikke til å endre seg. Han kommer ikke plutselig til å få en åpenbaring der han innser at du er Den Eneste Rette og så forteller han deg hele tiden hvor høyt han elsker deg. Han kommer til å fortsette å vingle og være usikker, nekte å si noe om hva han vil framover og i det hele tatt gjøre deg usikker og lei deg.

Så er det opp til deg å finne ut hvor mye du orker av dette. Hvor mye lei deg og usikker du orker å være. 

Og hvis du lurer: Jeg synes helt klart at du skal snakke med ham om dette. Fortell ham nøyaktig hva denne egoistiske vinglingen og usikkerheten gjør med deg. Be om det du trenger. Så får du se hvordan han reagerer.

[Hunder12]

18 minutter siden, Superdolly skrev:

Jeg prøver en gang til.

Vet du hva, du har også lov å stille krav. Du har lov å ta plass og være deg selv. 

Med dette mener jeg at du må finne ut hva du trenger i et forhold, og be om det. Hvis det er viktig for deg at han sier noe om framtida og hvor han tenker at forholdet er på vei så si det. Og hvis han hele tiden er usikker og ikke vet, så må du rett og slett tenke at det du ser er det du får.

Han kommer ikke til å endre seg. Han kommer ikke plutselig til å få en åpenbaring der han innser at du er Den Eneste Rette og så forteller han deg hele tiden hvor høyt han elsker deg. Han kommer til å fortsette å vingle og være usikker, nekte å si noe om hva han vil framover og i det hele tatt gjøre deg usikker og lei deg.

Så er det opp til deg å finne ut hvor mye du orker av dette. Hvor mye lei deg og usikker du orker å være. 

Og hvis du lurer: Jeg synes helt klart at du skal snakke med ham om dette. Fortell ham nøyaktig hva denne egoistiske vinglingen og usikkerheten gjør med deg. Be om det du trenger. Så får du se hvordan han reagerer.

Jeg så ikke det forrige innlegget ditt før nå🙈 

Ja, jeg hadde jo gitt en annen det samme rådet som du gir meg nå faktisk. Jeg vet ikke om jeg gir han "slækk" fordi jeg elsker han så mye eller om det er fordi jeg vet at han sliter med angst. Vi hadde samme runde som dette etter at vi hadde vært sammen i noen mnd. Han blir ekstremt fort usikker og stresser over ting og jeg vet han har hatt det sånn her i alle forhold. Han har også sagt at jeg er den beste kjæresten han noen gang har hatt, at han aldri kunne ha funnet noen som er bedre for seg eller dattera. Han har ved tidligere anledninger også planlagt bryllupet vårt, lagd spilleliste med musikk og hele pakka 😂 

Jeg vet jo det at ingen forhold er sikre uansett men jeg kommer nok til å trenge at han sier at han kan se for meg en fremtid med meg. Vi har to uker sammen nå før jeg reiser på ferie så kanskje jeg skal la han få savne meg litt da? 🙈

[Anonym bruker]

Dette handler utelukkende om HAN, ikke om kvaliteten på deres forhold. 

Jeg tror han og dere trenger parterapi, trolig trenger han også terapi for seg selv. Høres ut som mange grublerier og en søken etter trygghet og sikkerhet hos andre ligger bak vinglingen hans. 

Still krav om parsamtaler. 

Anonymkode: 911af...fce

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette handler utelukkende om HAN, ikke om kvaliteten på deres forhold. 

Jeg tror han og dere trenger parterapi, trolig trenger han også terapi for seg selv. Høres ut som mange grublerier og en søken etter trygghet og sikkerhet hos andre ligger bak vinglingen hans. 

Still krav om parsamtaler. 

Anonymkode: 911af...fce

Ja jeg er enig der. For det er vel rart når en mann både planlegger bryllupet, sier du er den beste kjæresten han har hatt og aldri kunne funnet seg noe bedre, 2 uker etterpå sier han er usikker på forholdet?

Anonymkode: 9685d...813

[Anonym bruker]

5 timer siden, Hunder12 skrev:

Men snakker dere om fremtiden sammen selv når dere har gjort det slutt så mange ganger? Det er jo det jeg sliter med nå. Jeg VET jo at han vil være sammen med meg og savnet meg da vi ikke var sammen. Ellers hadde vi jo ikke prøvd igjen. Men jeg syns det er skummelt at han sier at vi er sammen forutsetningsløst og kjenne på det. Han også sliter mye med angst, blir fort usikker på ting uten at han trenger. Så jeg tenker jo at det handler om det, eller om commitment issues, eller at han har det bra med meg men ikke elsker meg nok. Huff, jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre jeg. Vi har det bare så fantastisk fint sammen. Han sier jeg er den beste kjæresten han har hatt og aldri kommer til å finne noen så bra om det skulle bli slutt. Han har jo tilogmed planlagt bryllupet vårt🙈

Syns du jeg bare skal gi han tid, eller snakke med han om hva han tenker om forholdet vårt etter ett par uker?

Vi snakker mye om fremtiden ja. Vi har jo selvfølgelig perioder der det blir mye sære krangler osv angående fremtiden, men vi ber alltid om unnskyldning når ting roer seg. Han vet jeg vil gifte meg en dag, selv om han ikke akkurat er for ekteskap. Men ring har jeg blitt lovt! 😂 har også diskutert barn (Vi har ingen nå, venter på at jeg skal bli ferdig utdannet). Jeg håper mannen din får hjelp for angsten? For tro meg, det er sykt hardt å føle at man er alene. Min samboer var der for meg, men jeg følte ofte at han ikke helt skjønte hva jeg gikk gjennom. Terapi ble redningen da jeg følte at en person jeg ikke har noen relasjon til på daglig basis kunne gi tips fra et objektivt ståsted. Over tid kan feks ting bygge seg opp, selv om man har det bra. Med angst kan hver lille unødvendige ting utløse noe. Problemet er at man vet selv at det er dumt og feks føle angst om noen ser på deg på butikken.. så stresser du gjerne mer fordi man innerst inne vet at det er teit. Fra mitt ståsted virker det som at det er angsten hans som snakker, ikke commitment issues. En del av min angst er feks at jeg er redd for å bli avvist eller å miste noen = gjør det feks vanskelig å vise følelser. Hvis han prøver få hjelp, ville jeg ha ventet litt.. tror ikke det blir å hjelpe å ta det opp om 2uker. Selv tok det meg 2år i terapi før jeg endelig innså at shit, dette hjelper faktisk. Angst er ikke alltid noe man kan bli kvitt, man må alltid leve med det men det finnes teknikker man kan lære seg når det står på som verst. Du sier jo at dere har det bra sammen, men ved angst må man desverre finne seg i dårlige perioder også.. 

Anonymkode: 99ce7...3ad