Hvordan takket barna skillsmissen/bruddet?

[Anonym bruker]

Hvor gamle var de? Hvordan la dere det fram?

Anonymkode: b1d37...057

[Anonym bruker]

Taklet, ikke takket

Anonymkode: b1d37...057

[Anonym bruker]

Yngste var 4 år og pappas gutt. Han reagerte med å teste alle grenser på nytt. Det tok ca tre måneder og var en virkelig tøff periode.

Den eldste var 6 år og sov dårlig og hadde mange tanker omkring det. Det ble gradvis bedre men tok i realiteten over ett år før det var blitt hverdag.

Barna ble boende sammen med meg. Mannen flyttet til sine foreldre og barna var sammen med ham der, så det var forholdsvis kjent og trygt for dem. De sov oftest hos meg. Så var det som det pleide. Jeg stod opp med dem og leverte til skole/barnehage slik jeg alltid hadde gjort, og pappaen som hadde tidligere fri fra jobb enn meg hentet dem og var sammen med dem enten til jeg kom fra jobb eller til sengetid. Da han fikk en kjæreste som ikke var interessert i barna kuttet han ned på samværet til kanskje en dag i uka. Særlig yngste savnet ham voldsomt. I dag har de lite kontakt.

Anonymkode: 65b8f...843

[Anonym bruker]

Småen på 3 år skreik mye i søvne etter faren sin Han var jo ikke vant til å være så mye vekke fra faren sin.

Anonymkode: 41b65...238

[Anonym bruker]

Mine 2 elsde som da var nesten 13 og 11 år, reagerte veldig sterkt, ble veldig sinte og lei seg, og ville ikke snakke med oss,gikk seg heldigvis til, den mellomste som da var 5 år hadde ikke noe særlig reaksjoner og tvillingene som da var 8 mnd reagerte noen netter og vær mer urolige,men det roet seg etter en måneds tid igjen, nå har det gått 6 år og de 2 elsde har alltid vert hos faren 50/50 og de 3 minste var hos fra 50/50 fra de begynte på skolen, de var anhver torsdag-søndag før det. nå er begge gift på nytt og trives, jeg venter 1 barn til nå snart,mens far har fått 2 til som nå er 3 og 5.

Anonymkode: 43a44...04a