Ungene våre sliter ut mannen min

[Anonym bruker]

Har en på straks 3 og en på 5 år. De sliter ut begge to, jeg har dem mest og driver mest med dem, men mannen min takler dem dårligst. Yngste liker å plage faren sin, og ler hvis han blir sint. Ignorering fungerer heller ikke. Ingenting fungerer, det er i seg selv gøy å være ekkel mot faren sin. Eldste kan være litt sånn, men ikke like mye. Jeg husker godt eldste i den alderen, og de er ganske like i oppførselen. Så det er aldersavhengig tror jeg, kanskje noe med utviklingen og sånn... Men han takler det så dårlig, han blir utslitt av 30 min i samme rom som dem. Det blir mine foreldre, og hans foreldre, også. De er svært aktive, nysgjerrige og vil gjerne snakke, spørre, grave, finne på og være med på alt. Jeg anser det overhodet ikke som unormalt på noen som helst måte og har sett samtlige barn i barnehagen ha nøyaktig lik oppførsel. Jeg tror de bare er i en litt "slitsom alder", særlig yngste. Jeg husker eldste som veldig slitsom rundt 3 år. Det ble heldigvis litt bedre med tiden. 

Men poenget, eller spørsmålet, mitt er egentlig: Hva kan vi gjøre? Hva kan jeg gjøre for at mannen min ikke blir så sliten, når jeg allerede tar dem mest? Jeg mener bestemt at han også skal gjøre sin del, og at den skal være så tett opp mot 50% av min del som det er mulig å få til. Vi avlaster hverandre allerede ved sykdom. Er jeg syk, tar han dem til jeg er frisk. Er han syk, tar jeg dem til han er frisk. Men når begge er "friske", og bare slitne... Ja... For å si det sånn så blir jeg dobbelt så sliten når han er i det humøret han, om dagen, alltid er i. Sur, kort lunte, kort og ubehagelig å være rundt. Vil kun ligge i sengen, hadde det vært opp til ham. Han virker deprimert (psykolog er uaktuelt, ikke spør, lang historie). 

Men hva kan jeg egentlig gjøre, her hjemme, for å bedre ting for ham? Det nytter ikke å spørre ham, han sier "jeg vet ikke, jeg er bare sliten". Jeg kan ikke engang sende ham alene på "miniferie" til sine foreldre, for han er nøyaktig like sliten når han kommer tilbake igjen. Om ikke mer sliten. Føler meg rådvill og føler at uansett hva søren jeg gjør er det aldri godt nok. 

Takker for alle svar og råd...

Anonymkode: c43e7...c92

[Anonym bruker]

Tenker at han må lære å aktivisere/leke med ungene. Det høres ut som om det er det som er problemet.

Anonymkode: b3ec1...fdb

[Anonym bruker]

Spør mannen om det kanskje ikke er på tide å flytte og se ungene bare annenhver helg.. hvis de sliter han ut er det kanskje best at han ser de minst mulig.. Ungene oppfatter garantert at de er en belastning for sin far

Anonymkode: 408bb...330

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spør mannen om det kanskje ikke er på tide å flytte og se ungene bare annenhver helg.. hvis de sliter han ut er det kanskje best at han ser de minst mulig.. Ungene oppfatter garantert at de er en belastning for sin far

Anonymkode: 408bb...330

Er du blåst? Alle kan bli slitne av barn i den alderen, det er krevende! Kan de deles? La han finne på noe med en og en. Noe fysisk og aktivt! 

Anonymkode: f7d10...635

[Anonym bruker]

Han er problemet. Han må jo gjøre noe for å aktivisere ungene! Jeg er helt alene med tre barn under seks år og klarer det fint alene! Blir svett av å lese om mannen din😓

Da får han dra seg opp av sofaen, dra på lekeland, badeland, hva-som-helst. De er barn, fulle av energi og må aktiviseres!

Anonymkode: 86a5e...b99

[Anonym bruker]

De må gjøre noe hyggelig sammen. Barn må aktiviseres. Om det er badeland, eller tur i skogen, nytter ikke å legge det på ungene at de terger og maser så lenge man er sofasliter. Det tok lang tid før mannen her skjønte det, nå er der han som kommer med forslag om aktiviteter. Klart at ettermiddagene er slitsomme, men i helgene er det bedre med slitsomme ettermiddager enn slitsomme hele dager. Hverdag er hverdag, men det går fint an å finne på noe etter middag også.

Anonymkode: ca73d...f86

[Anonym bruker]

Sånn kan mannen min være også. Ham henter de som regel hver dag da han er ferdig før meg. Og når jeg kommer hjem får jeg høre at de er så aktive og ville idag....  da sier jeg at du må ta de med ut på lekeplassen slik at de får leke seg. Ja men jeg må lage middag  også sier han... men har sagt at barna er viktigere så får vi heller lage når jeg kommer hjem. 

Anonymkode: e7cd1...f4b

[Anonym bruker]

Hvis alle besteforeldrene og pappaen blir utslitte an ungene, er det større sannsynlighet for at de er ekstra ille og mangler oppdragelse. Det er ikke normalt at en 3 åring liker å plage faren sin. Det er mest sannsynlig en kombinasjon av at du lar dem gjøre å si hva de vil og at faren heller ikke klarer å sette ordentlige grenser. Hvis dere lærer dere det, vil de fortatt være aktive barn, men det vil være mulig å være i nærheten uten å bli utslitte. 

Jeg har noen venninner med "spesielt aktive barn" og de hadde kommet veldig langt med litt mer oppdragelse. 

Anonymkode: 6060f...270

[Anonym bruker]

Høres ut som uoppdragne unger, og jeg synes ikke det høres normalt ut i det hele tatt at en 3 åring liker å plage faren sin

Anonymkode: 84426...72d

[Anonym bruker]

Det er vel kanskje greit å sette litt grenser for barna. Det høres jo ut som om de får styre på som de vil. Og er de så slitsomme å være rundt, så må de begrenses. De må lære seg at hele verden ikke kretser rundt dem. 

Anonymkode: 4f175...3ab

[Anonym bruker]

Jeg kan bli sliten av mine barn innimellom. Det går stort sett fint, men de klenger ekstremt mye på meg og snakker på inn og ut-pust begge to. Da hjelper det å få ti minutter for å rydde og vaske litt alene, lufte hunden eller gjøre noe annet. Det er også lurt med aktiviteter der barna ikke henger på deg hele tiden. Plastelina, maling, perler, aktivitetsbøker el. og være mye ute! Ute er det større plass, mindre støy, mer rom for lek og utfoldelse. Når jeg er skikkelig sliten, alene og barna blir litt ufine mot hverandre går vi ut. Jeg har kronisk sykdom som ingen ser, og er utad helt frisk (jobber fullt, svært få som vet om det osv), men sliter med mye smerter, utmattelse og en del plager forbundet med det som gjør det ekstra tungt i perioder. Å være ute da er gull. 

Anonymkode: cefe6...f89

[Anonym bruker]

Mannen din høres ikke normalt oppegående ut. Det er vanlig at treåringer tester foreldrene. Da må mannen din klare å sette grenser og rettlede barnet. Det er altså ikke treåringen sin «feil» fordi han er i en vanskelig alder. Det er mannen din som har problemer med å være den voksne i møte med barnet sitt. 

Anonymkode: 1f6f5...03a

[Superdolly]

Det er vel egentlig ikke så mye du kan gjøre. Han må ta tak i dette selv, og det høres ærlig talt ikke ut som om han vil det. 

Jeg tenker at han bør komme seg til legen og få sjekket at han er frisk fysisk og psykisk. Og så må han sette i gang med å bygge en positiv relasjon til barna sine, og han må lære seg å sette grenser.

[Anonym bruker]

Først må mannen din få slept seg opp fra senga og finne på noe med ungene. Aktivisere og skape gode opplevelser sammen. Svømmehall, tur i skogen, lekeplassen, lage teppehytte sammen i stua. Og han skal selvsagt være med på leken, ikke sitte på en benk og se på. 

Også burde dere begynne å sette grenser for hva dere tålererer.  Men jeg tror mye ordner seg om faren jobber med relasjonen til ungene. Det er jo klart de blir masete og vanskelige når de merker at faren egentlig ikke vil være sammen med dem. 

Anonymkode: f889b...b23

[Pobie]

Enig i at han må tilbringe mer tid med dem og lære seg å aktivisere dem bedre. Men han må også jobbed med å ikke vise at han blir sint hvis det er det ungen vil. Hvis mannen oppfører seg som om han er helt nøytral vil barnet ganske snart synes det er kjedelig å terge og finne på noe annet isteden. Og hvis han terger er det mannen sin jobb å distrahere og aktivisere med noe annet. Dette er ikke noe du kan gjøre for han, og jo mer du "hjelper" han jo mindre lærer han seg å takle dette selv.

[Anonym bruker]

Høres ut som om ungene trenger litt strammere tøyler hvis de sliter ut alle du et seg og liker å plage andre.

Anonymkode: a7e95...415

[Heihånåerdetjuligjen]

Det er jo slitsomt med små barn. De er høylytte og krever sin plass. Men det er også viktig at man setter grenser for dem, at de ikke trenger å bli hørt og sett HELE tiden. Vi hadde nettopp selskap hos oss, og min søsters små pratet og skrålte mens enkelte av gjestene holdt tale. Foreldrene sa ingenting, men jeg så at mange ble irriterte. Dersom dine barn er sånn, at de er vant til å være i sentrum hele tiden, så blir det slitsomt. Og andre blir også slitne av dem. Dessverre. 

 

Endret 10. september 2018 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Han må være med å aktivisere barna. Finne på ting sammen, og hver for seg med barna, bygge gode relasjoner til de. Han bør også ta tak i depresjonen sin, om det er det han har. Kan begynne med å gå til fastlege.

Nå er det også andre som blir slitne av barna deres, ikke bare han. Dere må sette grenser for barna. Når barn ikke har tydelige voksne og forholde seg til kan de faktisk være slitsomme. Dette er deres ansvar som foreldre, ikke barnas.

Anonymkode: 3a86f...605

[Anonym bruker]

Propp i han mulitvitaminer, tran,d-vitamin og jern! Ikke rart han er sliten om lagra er tomme!

Anonymkode: b6971...9f2