Gå til innhold

Var i femtiårsdag i går kveld


Anbefalte innlegg

Skrevet

...til en venninne. Vi var omtrent 50 stk, stort sett familie, barndomsvenninnen og venner av familien. Og så jeg

Jeg vet hvem en del av de er, men jeg var vel den personen der som var mest "utenfor". 

Og det føltes også. I tillegg er jeg ikke den mest utadvendte og frampå personen, setter meg ikke ned hos folk jeg ikke kjenner og skravler på, men har ikke noe problem med å småprate med folk.

Kvelden gikk forsåvidt greit men jeg ble stående eller satt flere ganger alene. Jeg føltes at jeg lyste opp der jeg satt alene, men alle var opptatte med sitt og pratet seg imellom. Jeg ble sittende ved bordet med hun ene venninnen som kun satt og pratet for seg selv, greitt nok 

Saken er: jeg var utslitt i det jeg kom hjem, følte meg dum, alene, og en smule idiotisk. Føler at det hadde vært bedre og ikke ha vært med....en fest full av folk som kjenner hverandre godt men som ikke nødvendigvis ser hverandre ofte, det er ikke godt for selvtilliten min.

Så nå må jeg bruke mye energi på å si til meg selv at dette er greit og at jeg er hel bra sånn som jeg er og at jeg rekker. Men jeg føler jo jeg står og lyver til meg selv....

 

Anonymkode: d5886...47f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slik jeg forstår det var du på fest til en venninne, men selv om du visste hvem noen var, så kjente du dem ikke? Da må du vel gjøre noe selv, tenker jeg?? Mingle, prate, sette deg ned sammen med folk, vise interesse? I en slik setting er det sannsynligvis mange som er i familie/vennekrets med jubilanten, som gjerne ikke har sett hverandre på en stund? Er alltid superstas med slike anledninger til å møtes, og mange blir sittende og catche opp. Du må ta det for det det er, og ikke overanalysere. Det handler jo ikke om deg, men om settingen. At du trekker deg unna og venter på at andre tar initiativ er jo mest ditt eget valg. Du ble nok litt usynlig i all gjensynsgleden😉

Anonymkode: fbbc9...ae4

Skrevet

Hi

Er der virkelig så lett for alle, i en gjeng menneske som sitter og snakker om sitt, å bare sette seg ned og snakke med.

Det er helt klin umulig for meg, i tillegg ble vi sittende på flere bord så du pratet med de rundt deg,. Det gjorde jeg også men ble som sagt sittende mest å høre på. 

Det er 100 ganger lettere å mingle hvis mange er ukjente for hverandre og åpne for å snakke med en hver, er det ikke?

Anonymkode: d5886...47f

Skrevet

Slike lag er vanskelige.

Du har barndomsvenner som møtes for første gang på årevis og derfor blir opptatt med hverandre.

Du har perifer familie som heller ikke treffes så ofte. Det er grupperinger av folk som trekker sammen for å mimre og hvis man da ikke faller inn i en av gruppene stikker man ut.  Man bør nesten forberede seg litt på at slike anledninger blir slik. Hvis man ikke kjenner personen gjenom en gruppe f.eks jobb.

Anonymkode: cbb84...baa

Skrevet

Hi

Ok, så da er det situasjon som spiller størst rolle, ikke jeg. 

Jeg var i en femtiårsdag det fjor også, fullt av folk som ikke kjente hverandre....da var det noe helt annet. Folk var åpne for prat og småprating rett og slett.

Anonymkode: d5886...47f

Skrevet

Jeg opplevde det samme i et 40- årslag. Jeg kjente egentlig ingen andre enn jubilanten. Det var rett og slett en drit kjedelig kveld. Jeg er egentlig ganske utadvendt, men i den settingen kom jeg til kort. Det er som folk over sier: det er sammensatt av flere grupperinger som ofte ikke har sett hverandre på en stund. 

Ikke ta dette personlig hi.

Anonymkode: 0aef7...451

Skrevet

Å synes synd i seg selv hjelper lite. Det er litt ditt eget ansvar å være frempå 😊

Anonymkode: 7ac2c...c10

Skrevet
34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Er der virkelig så lett for alle, i en gjeng menneske som sitter og snakker om sitt, å bare sette seg ned og snakke med.

Det er helt klin umulig for meg, i tillegg ble vi sittende på flere bord så du pratet med de rundt deg,. Det gjorde jeg også men ble som sagt sittende mest å høre på. 

Det er 100 ganger lettere å mingle hvis mange er ukjente for hverandre og åpne for å snakke med en hver, er det ikke?

Anonymkode: d5886...47f

Nei. Det er ikke så lett. Var i bryllup en gang. Eneste single der, alt forgikk i par, kom jeg bort så ble stemningen utilpass. Jeg er faktisk en utadvendt og blid jente men kom til kort der altså. Damene snakket kun med damer som var der med mannen sin. 

Jeg gav opp tidlig og dro hjem, ingen savnet meg heller, bruden trodde jeg hadde vært der til klokka ble to. 

Anonymkode: 45119...1e1

Skrevet

Jeg har ofte hatt det sånn som deg, HI. Man føler seg skikkelig nedfor etterpå. Men jeg mener at det ikke er bare vårt ansvar, andre har også et ansvar for å se og inkludere andre. Hvis jeg er på en sammenkomst hvor jeg er «inne i varmen»  og ser at noen sitter alene, så vet jeg hvor vanskelig det er så jeg prøver å få inkludert vedkommende. Det er lettere for meg da å få med den personen, enn det er for den personen å prøve å «bli med».

Anonymkode: 078d1...932

Skrevet

Jeg tipper det var minst 5 andre på den festen som følte seg ikke utenfor som deg. Du var bare for opptatt av deg selv til å se dem.

 

Anonymkode: db4db...5a3

Skrevet

Og skriv 50-årslag 

Anonymkode: c11a7...19c

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og skriv 50-årslag 

Anonymkode: c11a7...19c

Hvorfor skal hun det?

Anonymkode: 67e04...721

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal hun det?

Anonymkode: 67e04...721

Fordi JEG sier det 😡😡😡😡

Anonymkode: c11a7...19c

Skrevet

Jeg har det helt likt i slike situasjoner, alle snakker om ting de har felles så sitter jeg bare der. Jeg er veldig innadvendt å kommer liksom ikke på noe å si. Til og med i bryllupet til søsteren min så satt jeg å følte meg alene, selv om jeg satt sammen med familie. 

Anonymkode: e3de6...594

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

...til en venninne. Vi var omtrent 50 stk, stort sett familie, barndomsvenninnen og venner av familien. Og så jeg

Jeg vet hvem en del av de er, men jeg var vel den personen der som var mest "utenfor". 

Og det føltes også. I tillegg er jeg ikke den mest utadvendte og frampå personen, setter meg ikke ned hos folk jeg ikke kjenner og skravler på, men har ikke noe problem med å småprate med folk.

Kvelden gikk forsåvidt greit men jeg ble stående eller satt flere ganger alene. Jeg føltes at jeg lyste opp der jeg satt alene, men alle var opptatte med sitt og pratet seg imellom. Jeg ble sittende ved bordet med hun ene venninnen som kun satt og pratet for seg selv, greitt nok 

Saken er: jeg var utslitt i det jeg kom hjem, følte meg dum, alene, og en smule idiotisk. Føler at det hadde vært bedre og ikke ha vært med....en fest full av folk som kjenner hverandre godt men som ikke nødvendigvis ser hverandre ofte, det er ikke godt for selvtilliten min.

Så nå må jeg bruke mye energi på å si til meg selv at dette er greit og at jeg er hel bra sånn som jeg er og at jeg rekker. Men jeg føler jo jeg står og lyver til meg selv....

 

Anonymkode: d5886...47f

Jeg har vært i en del sånne sammenkomster og jeg gidder ikke lenger gå i selskaper hvor jeg bare kjenner en og da er det gjerne hovedpersonen. Opplever at folk som kjenner hverandre godt, klikker seg og da er det ikke enkelt å være utenforstående, men som en skriver lenger ned, er man på arrangement der ingen kjenner hverandre, da er det faktisk lettere å komme i kontakt med folk. 

 

Anonymkode: ca7c1...a09

Skrevet

Opplevde det samme i et bryllup hvor en kollega av mannen giftet seg. Masse grupperinger av kjentfolk. Jeg er ganske utadvendt og sosial men kjente kun brudgommen og min samboer og ble en ganske stusselig kveld selv om jeg prøvde flere ganger å mingle og prate med andre.

Anonymkode: dc593...2ed

Skrevet

Hi

Takk alle for delt erfaringer, det gjør meg godt å høre at dette ikke akkurat var min egen skyld. 

Jeg ser at det hadde vært lettere å ha kommet som et par en som singel, og at vi var der for å feire en dame jeg selv har kjent i åtte år fordi vi har barn i samme klasse, de andre har kjent henne i 20-30-40 år og møttes gjennom mangt et selskap gjennom årene.

Jeg hadde det faktisk litt hyggelig men kjente på denne skammen som følger når man føler seg utenfor. Det var den som ødela og jeg klarte å tenke at det var jeg som ikke taklet dette bra. 

Men kanskje noen kunne tatt seg bryet med å være hyggelig, ikke alltid lett å gå fra person til person og prøve å få til en samtale.

 

Anonymkode: d5886...47f

Skrevet

Slik er de fleste av mine selskap dessverre. Er veldig utadvendt når jeg er i en gruppe, men klarer ikke bare sette meg ned et sted og begynne uten invitasjon.

Husker et bryllup. Vanligvis blir man litt kjent med de man sitter i nærheten av da middagene er laaaange. Men i dette bryllupet unlot både den rett ovenfor meg og den ved siden av meg å komme. Den på andre siden av meg hadde tydeligvis hele gjengen sin på motsatt siden, så var vendt den retningen hele kvelden. Så ikke bare var jeg dønn alene, men det lyste opp siden det var så mye tomrom rundt meg.

Anonymkode: ad45b...7e6

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og skriv 50-årslag 

Anonymkode: c11a7...19c

Jeg hadde tenkt å skrive på tull: "vet du ikke at når vi har blitt så gamle heter det -lag" 😉 Jeg synes det høres så trist ut at det plutselig er -lag når vi bikker 30. 

Anonymkode: 9ada6...ac5

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde tenkt å skrive på tull: "vet du ikke at når vi har blitt så gamle heter det -lag" 😉 Jeg synes det høres så trist ut at det plutselig er -lag når vi bikker 30. 

Anonymkode: 9ada6...ac5

Hæ? I mine kretser feirer vi aldri noe som helst "lag" - hva i hule heiteste er det? Her feirer man både 30 - 40 - 70 - og 90 årsdag. Sånn er det med den saken. 50-årsLAG? Hva slags lag er det? 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...