Begravelse

[Anonym bruker]

Skal i begravlse til uken. En venn av meg som har gått bort altfor ung. 

Jeg har ikke vært i begravelse som voksen, så jeg lurer på en del ting, jeg sliter veldig med angst så vil vite at jeg ikke gjør noe feil😔

Hva har jeg på meg? 

hvor setter jeg meg? 

Hva burde jeg ta med i kirken? Er det vanlig med blomster? 

Sier jeg noe til familien? (Kjenner de litt)

Det står at sørgehøytildligheten avsluttes ved graven, hva betyr det? 

Dette er sikkert dumme spørsmål, men vet ikke hvem jeg skal spørre....😔

Anonymkode: 139dc...c3e

[Anonym bruker]

Du har på deg pene, ike overpyntet klær. Jeg var ofte hatt sort bukse og ensfarget skjorte i jordfarge.

hvor du sitter avhenger av hvor bære dere var. Forerst sitter nærmeste familie, bakerst sitter bekjente. Hvis han var en god venn, så sett deg på midten/bak midten i kirken.

blomster leveres til «båren» du kan sjekke med begravelsesbyrået hvilken blomsterbutikk som brukes og bestille der om du vil, evt spleise med andre venner. Å gi blomster til familien er ikke vanlig i selve begravelsen, kun hjem til familien.

etter at kisten er senket, blir nærmeste familie ofte stående ved graven og det er da vanlig at alle tar de i hånden og sier «kondolerer». Kjenner man de godt, blir det kanskje en klem. Utenom dette er begravelse en sørgelig stille og lite snakkevennlig seremoni.

at det avsluttes ved graven betyr at de ikke skal ha minnesamvær etter begravelsen. Ofte har man begravelse, så minnesamvær med mat og evt kaker. Der minnes man og det er tillatt å snakke igjen. Til og med lov å le. For mange er tapet deres så stort at de ikke inviterer til minnestund, som i dette tilfellet. Da er det enten kun nærmeste familie, spesielt inviterte eller ingen som har samvær etter selve seremonien i kirken.

Anonymkode: 70073...03f

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har på deg pene, ike overpyntet klær. Jeg var ofte hatt sort bukse og ensfarget skjorte i jordfarge.

hvor du sitter avhenger av hvor bære dere var. Forerst sitter nærmeste familie, bakerst sitter bekjente. Hvis han var en god venn, så sett deg på midten/bak midten i kirken.

blomster leveres til «båren» du kan sjekke med begravelsesbyrået hvilken blomsterbutikk som brukes og bestille der om du vil, evt spleise med andre venner. Å gi blomster til familien er ikke vanlig i selve begravelsen, kun hjem til familien.

etter at kisten er senket, blir nærmeste familie ofte stående ved graven og det er da vanlig at alle tar de i hånden og sier «kondolerer». Kjenner man de godt, blir det kanskje en klem. Utenom dette er begravelse en sørgelig stille og lite snakkevennlig seremoni.

at det avsluttes ved graven betyr at de ikke skal ha minnesamvær etter begravelsen. Ofte har man begravelse, så minnesamvær med mat og evt kaker. Der minnes man og det er tillatt å snakke igjen. Til og med lov å le. For mange er tapet deres så stort at de ikke inviterer til minnestund, som i dette tilfellet. Da er det enten kun nærmeste familie, spesielt inviterte eller ingen som har samvær etter selve seremonien i kirken.

Anonymkode: 70073...03f

Ja, alt det hun sier her. Det eneste jeg reagerte litt på er at det står at "for mange er tapet så stort at man ikke inviterer til minnestund". Det er vel ikke sånn at for de som har minnestund er tapet mindre enn for de som ikek har det. Jeg skjønner at det ikke var ment sånn, altså, men jeg syns det må presiserer.

Minnestunden kan være en fin måte å få snakket sammen om den avdøde og dele gode minner. For oss var minnestunden tung og vanskelig, men den gjorde godt. For barna mine var det utrolig fint å høre så mange snakke pent om pappaen deres, også folk som kjente ham fra andre sammenhenger, som kolleger, barndomsvenner osv. I minnestunden er det rom for mer enn i selve begravelsen.

 

Anonymkode: affbc...9d7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, alt det hun sier her. Det eneste jeg reagerte litt på er at det står at "for mange er tapet så stort at man ikke inviterer til minnestund". Det er vel ikke sånn at for de som har minnestund er tapet mindre enn for de som ikek har det. Jeg skjønner at det ikke var ment sånn, altså, men jeg syns det må presiserer.

Minnestunden kan være en fin måte å få snakket sammen om den avdøde og dele gode minner. For oss var minnestunden tung og vanskelig, men den gjorde godt. For barna mine var det utrolig fint å høre så mange snakke pent om pappaen deres, også folk som kjente ham fra andre sammenhenger, som kolleger, barndomsvenner osv. I minnestunden er det rom for mer enn i selve begravelsen.

 

Anonymkode: affbc...9d7

I stedet for «tapet så stort......», kunne jeg sikkert skrevet «noen sørger ved å stenge alle ute og de vil gjerne sørge i fred», men jeg valgte å ikke gjøre det. Mener vel også forøvrig at å miste en oldefar på 95 år ikke er like tungt som å miste en pappa på 30. Forventningene om levetid er større til en på 30 enn en på 95

Anonymkode: 70073...03f

[Optatium]

Jeg ville ikke hatt med blomst med mindre vi var veldig nære. Bårebuketter blir lest høyt i kirken. 

Jeg pleier ha svart skjørt og bluse, eventuelt en kjole.