Dere som har barn som mobber på barneskolen?

[Anonym bruker]

Hva gjør skolen? Hva gjør dere? Hvorfor klarer dere ikke å få en slutt på det?

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

Ingen som har barn som mobber altså?

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

ikke en dritt

 

Anonymkode: b2b3a...dd1

[Anonym bruker]

Jeg syns det er kjempekult at han setter de drittungene på plass. Det hyles altfor raskt opp om mobbing. Litt erting har det jo alltid vært. 

Anonymkode: eca9f...66a

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ingen som har barn som mobber! De er bare misforstått, det er alltid noen andre som begynner, og mitt barn får skylden for alt, og litt knuffing må man jo regne med, det var ikke bare mitt barn som gjorde det, de andre var også med, gutter er gutter... osv

Anonymkode: df91b...a19

[Anonym bruker]

Nå er jeg mor til et barn som ble mobbet, og de verste mobberne, har jo foreldre som omtrent belønner barna sine for å mobbe.

De verste, holder fortsatt på i dag, og nå er de snart 18 år gamle. Er ikke mitt barn som får gjennomgå lenger nå da. Men de mobber jo alle de kan. 

Anonymkode: af70e...bf7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg mor til et barn som ble mobbet, og de verste mobberne, har jo foreldre som omtrent belønner barna sine for å mobbe.

De verste, holder fortsatt på i dag, og nå er de snart 18 år gamle. Er ikke mitt barn som får gjennomgå lenger nå da. Men de mobber jo alle de kan. 

Anonymkode: af70e...bf7

Det ser jeg også, fra sidelinjen.. Mine barn blir ikke mobbet, men det er andre som virkelig får gjennomgå. Ingenting å hente på å kontakte foreldrene, de er bare rett i forsvarsposisjon med en gang, klarer aldri å innse at deres barn er en sann plage for mange andre. 

Anonymkode: df91b...a19

[Anonym bruker]

Utrolig rart at så mye fokus det er på mobbing, så er det aldri fokus på foreldrene til mobberne. Hvor er de??

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det ser jeg også, fra sidelinjen.. Mine barn blir ikke mobbet, men det er andre som virkelig får gjennomgå. Ingenting å hente på å kontakte foreldrene, de er bare rett i forsvarsposisjon med en gang, klarer aldri å innse at deres barn er en sann plage for mange andre. 

Anonymkode: df91b...a19

Men når en fem år eldre fetter av mobbeofferet går på mobberne i det de kaster sekken til offeret i bekken og han gir de en ørefik og kaster de samme vei som sekken får pipa en annen lyd. Da hyles det opp om at barnet er utrygg. 

Uansett, barnet mobbet aldri igjen. Noen må bare få seg en lekse på utradisjonelt vis. 

Anonymkode: 12313...b85

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei jente som mobber. Hun har vært utsatt for mye vondt, bl.a. misbruk som startet da hun var 2 år gammel. Foreldrene har nok med seg selv og er nok ganske likegyldige til både hvordan hun og de hun mobber har det. Skolen gjør så godt de kan, men kan dessverre ikke bytte ut foreldrene hennes. Barnevernet er inne i bildet. Jeg tror ikke det er mulig å få slutt på mobbingen før hun blir trygg selv.

Anonymkode: 68427...a16

[Anonym bruker]

Mine barn har aldri mobbet.Han eldste er en godgutt som er godt likt av de fleste.Mellomste har blitt utsatt for grov mobbing selv og vi valgte å bytte skole.Hun er snill med alle og blir lei hvis noen står utenfor.Minste tar seg av de som står utenfor.Alle 3 har gode verdier og oppdratt til å være snille å gode.

Anonymkode: 4ab32...8a5

[Anonym bruker]

Har aldri hatt et barn som mobbet, men har et som ble mobbet (plaget) i en periode. Skjønte rimelig fort at han som plagde mitt barn var en liten kløne som ikke hadde noen verktøyer å bruke i sosiale sammenhenger. Hans taktikk var å skubbe, slå og dytte for å få en eller annen form for kontakt. Mitt barn er mye mer verbal og skjønte virkelig ikke hvorfor han stadig ble slått uten grunn.

Jeg bestemte meg for at de to rett og slett måtte bli bedre kjent, få positive opplevelser sammen og komme litt mer "på innsiden" av hverandre, så den lille gutten slapp å sirkle rundt min og finne på alskens tull for å bli sett. Jeg ba ham hjem for å leke, og det hjelp. Det var ikke mange gangene han trengte å være på besøk her før det rettet seg og de fikk en helt annen relasjon.

Anonymkode: e516f...92b

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet. Min storebror var den som fikk slutt på mobbingen. Han oppsøkte lederen av gjengen, tok ta i genseren på han og skjelte ham ut. Truet med at han kom til å oppsøke ham igjen hvis han/de noen gang sa eller gjorde noe mot meg igjen. Fikk være i fred etterpå jeg.

Anonymkode: 7ab74...7c8

[Anonym bruker]

Dette er jo en vanskelig tema. Hva er mobbing? For noen er det alle de små stikkene som kommer gjennom dagen fra flere elever. Så hvordan tar du tak i det? Ofte er det diffust og ikke selve setningen som er sagt. 

Det jeg har sett i skolen er at ikke alltid foreldrene vet noe. 

Det forsvarer selvfølgelig ikke mobbing. Sier bare at det kan være vanskelig å avdekke. Noen er opplagte, men mange er ikke det. 

Anonymkode: d92af...2f2

[Anonym bruker]

Det er nok ikke slik at foreldre alltid har skyld i at barna mobber. 

Når det er sagt...

Jeg så veldig interessante ting på fireldrekvelden i vår klasse. Vi hadde ist og vin.. og når vinen gikk inn gikk den sosiale høfligheten ut. Det var en direkte sammenheng mellom foreldrene til barna som laget trøbbel i klassen og hvilke foreldre som fordypet seg i ondsinnet sladder over et glass vin

Selv om vi ikke alltid kan styre barnas adferd så er det i alle fall store skanser for at det kan gå feil vei dersom foreldrene er dårlige forbilder.

Barn snapper opp hvordan foreldrene omtaler andre.. både i forhold til det å vise andre respekt og det å bli påvirket av foreldrenes syn på lærere, andre foreldre og barn i klassen. 

Anonymkode: dfe27...acc

[Anonym bruker]

Fortsatt ingen mødre med barn som mobber her?

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

Ble mobbet selv på barneskolen.Ble dratt i håret,slått med paraply og dratt i søla.Dette skjedde en dag,2 gutter som utførte dette.Jeg slapp pga smerter i hodet å gå på skolen dagen etterpå.Mange i klassen la meg ned i asfalten og kløp meg i brystene.Etter skolen en dag var jeg med ei i klassen hjem,der var vi i et rom i kjelleren og hun siktet på hode mitmed faren sin pistol.Hatt en grusom barndom som jeg skulle vært foruten.Sliter med opplevelsene i voksen alder.

Anonymkode: 4ab32...8a5

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ble mobbet selv på barneskolen.Ble dratt i håret,slått med paraply og dratt i søla.Dette skjedde en dag,2 gutter som utførte dette.Jeg slapp pga smerter i hodet å gå på skolen dagen etterpå.Mange i klassen la meg ned i asfalten og kløp meg i brystene.Etter skolen en dag var jeg med ei i klassen hjem,der var vi i et rom i kjelleren og hun siktet på hode mitmed faren sin pistol.Hatt en grusom barndom som jeg skulle vært foruten.Sliter med opplevelsene i voksen alder.

Anonymkode: 4ab32...8a5

Galskap

 

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men når en fem år eldre fetter av mobbeofferet går på mobberne i det de kaster sekken til offeret i bekken og han gir de en ørefik og kaster de samme vei som sekken får pipa en annen lyd. Da hyles det opp om at barnet er utrygg. 

Uansett, barnet mobbet aldri igjen. Noen må bare få seg en lekse på utradisjonelt vis. 

Anonymkode: 12313...b85

Dette! ❤

Anonymkode: a5241...19a

[Anonym bruker]

Enig i det siste, ta saken i egne hender. Lar man skolen ta det, så er det bare å være tilskuer til at barnet blir ødelagt. 

 

Men, ingen som har barn som mobber altså??

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

Jeg tror nok problemet ofte er at foreldrene til barn som mobber velger å ikke se det, og ikke er enig i at det er mobbing. Ofte er de også med på det uten at de kanskje er klare over det selv.

mitt barn ble så mye mobbet at vi byttet skole. Barnet som mobbet var enebarn, og foreldrene blånektet på at det var mobbing. De mente det var vanlig «guttelek», og at det var konflikter... barnet som mobbet var rimelig drøyt... barnet mitt fikk tingene sine ødelagt, fikk bank og ble utestengt. En periode prøvde vi å bygge relasjon mellom guttene ved å la barnet vårt dra dit om han ville (mange felles venner, og lite barnemiljø). Flere ganger kom han hjem fordi foreldrene skulle ta med gutta steder etter mobbernes ønske, og da var det tilfeldigvis aldri plass til vår sønn i bilen eller sånn. Det var jo selvsagt mobberen som valgte ut hvem som ikke fikk bli med og foreldrene fulgte ordre. 

Foreldre til barn som mobber vil sjelden rekke opp hånda fordi de tror deres barn er gode snille barn som ikke gjør slikt. Mobbing blir forklart bort, og mange ganger klarer også foreldrene å vri det til at det handler om barnet som blir mobbet - at det er slemt mot mobberen, trigger osv. 

Anonymkode: ce8a5...6f4

[Anonym bruker]

Barnet mitt skaper mange problemer i barnegruppen. Hun har rett og slett ikke antenner og impulskontroll, og sier det som faller henne inn. Hun er utredet på BUP, som sier hun ikke reagerer som andre men faller ikke inn under noen diagnoser. De sier rett ut at hun har noe, men at det ikke har noe navn.

Samtidig er hun faglig sterk, flink i idrett og populær blant andre barn. Så lenge man selv ikke blir rammet av ubetenksomheten er det jo unektelig morsomt. For eksempel når de får en vikarlærer med for trang bukse, og ungen buser ut med at hun nok må spise mindre potetgull. De andre barna elsker jo sånne utbrudd. BUP mener dette er "problemet", andre barn som sier ting som hun sier har ikke noe definisjonsmakt og det de sier blir mindre sårende.

Min datter kan plutselig si når lag velges at "jamen, Per er dårlig i fotball" eller i musikktimen at "Siri synger falskt". Når noen påpeker at det er slemt blir hun usikker, hun forsår ikke forskjellen mellom å generelt snakke sant og å alltid si det som er sant. Vi forsøker å forklare at ikke alle sannheter må påpekes, men det virker ikke særlig. Det har sine fordeler også, spør du hvem som tok sjokoladen sier hun helt uten nøling at det var henne. Det er praktisk. Mindre praktisk er det at hun sier at Ola lukter vondt, når han har hatt avføringsuhell.

Av og til skulle jeg ønske hun gjorde noe slemt, det er mye vanskeligere å irettesette et barn som sårer uten å skjønne det og som fortsatt ikke skjønner etter å ha blitt forklart. Hun ser ikke forskjellen på "Ola lukter vondt" og "Det regner i dag." For henne er det to likestilte sannheter. Sier man for eksempel at det ikke er nødvendig å påpeke lukten spør hun om regnet må påpekes. Og når man prøver å forklare at Ola ble lei seg forstår hun ikke noe, det var jo sant. Så husker hun å ikke påpeke lukten i et par dager, før det er glemt.

Anonymkode: 9710a...47a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnet mitt skaper mange problemer i barnegruppen. Hun har rett og slett ikke antenner og impulskontroll, og sier det som faller henne inn. Hun er utredet på BUP, som sier hun ikke reagerer som andre men faller ikke inn under noen diagnoser. De sier rett ut at hun har noe, men at det ikke har noe navn.

Samtidig er hun faglig sterk, flink i idrett og populær blant andre barn. Så lenge man selv ikke blir rammet av ubetenksomheten er det jo unektelig morsomt. For eksempel når de får en vikarlærer med for trang bukse, og ungen buser ut med at hun nok må spise mindre potetgull. De andre barna elsker jo sånne utbrudd. BUP mener dette er "problemet", andre barn som sier ting som hun sier har ikke noe definisjonsmakt og det de sier blir mindre sårende.

Min datter kan plutselig si når lag velges at "jamen, Per er dårlig i fotball" eller i musikktimen at "Siri synger falskt". Når noen påpeker at det er slemt blir hun usikker, hun forsår ikke forskjellen mellom å generelt snakke sant og å alltid si det som er sant. Vi forsøker å forklare at ikke alle sannheter må påpekes, men det virker ikke særlig. Det har sine fordeler også, spør du hvem som tok sjokoladen sier hun helt uten nøling at det var henne. Det er praktisk. Mindre praktisk er det at hun sier at Ola lukter vondt, når han har hatt avføringsuhell.

Av og til skulle jeg ønske hun gjorde noe slemt, det er mye vanskeligere å irettesette et barn som sårer uten å skjønne det og som fortsatt ikke skjønner etter å ha blitt forklart. Hun ser ikke forskjellen på "Ola lukter vondt" og "Det regner i dag." For henne er det to likestilte sannheter. Sier man for eksempel at det ikke er nødvendig å påpeke lukten spør hun om regnet må påpekes. Og når man prøver å forklare at Ola ble lei seg forstår hun ikke noe, det var jo sant. Så husker hun å ikke påpeke lukten i et par dager, før det er glemt.

Anonymkode: 9710a...47a

Hi her

Dette er jo noe helt annet. Hun mobber ko ikke. Selv om andre barn kanskje etterhvert vil oppleve det som mobbing,. Fordelen her er at ingen unnsluppet og at det på den måten blir lettere for alle å forholde seg til.. 

Anonymkode: 8c709...a80

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Dette er jo noe helt annet. Hun mobber ko ikke. Selv om andre barn kanskje etterhvert vil oppleve det som mobbing,. Fordelen her er at ingen unnsluppet og at det på den måten blir lettere for alle å forholde seg til.. 

Anonymkode: 8c709...a80

Problemet er jo at "lyter" ikke er jevnt fordelt, og at bemerkningene rammer noen mer enn andre. Som for eksempel Per, som i tillegg til å bli valgt sist i alle sporter må tåle ydmykelsen min datter står for. Eller Ola, som synes min datters høylytte påpekning er verre enn den tiskingen og hviskingen de andre står for. Min datter kommer jo på toppen av jævelskapen de andre barna står for, og de elsker henne for det. Hun er en lynavleder, fordi de coksne på skolen hører hennes bemerkninger og det tar fokuset bort fra de som mobber i det skjulte.

De sterke barna tåler bemerkninger om makrellånde eller rar genser, fordi de får så mye underholdning når hun påpeker de svakere barnas feil. Og fordi hun på ingen måte tar det tungt når hun får meldinger tilbake. Hun tar til etterretning at Lise ikke liker skoene hennes, og informerer tilbake at hun selv synes de er fine. Og alle er like blide.

Anonymkode: 9710a...47a

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Barnet mitt skaper mange problemer i barnegruppen. Hun har rett og slett ikke antenner og impulskontroll, og sier det som faller henne inn. Hun er utredet på BUP, som sier hun ikke reagerer som andre men faller ikke inn under noen diagnoser. De sier rett ut at hun har noe, men at det ikke har noe navn.

Samtidig er hun faglig sterk, flink i idrett og populær blant andre barn. Så lenge man selv ikke blir rammet av ubetenksomheten er det jo unektelig morsomt. For eksempel når de får en vikarlærer med for trang bukse, og ungen buser ut med at hun nok må spise mindre potetgull. De andre barna elsker jo sånne utbrudd. BUP mener dette er "problemet", andre barn som sier ting som hun sier har ikke noe definisjonsmakt og det de sier blir mindre sårende.

Min datter kan plutselig si når lag velges at "jamen, Per er dårlig i fotball" eller i musikktimen at "Siri synger falskt". Når noen påpeker at det er slemt blir hun usikker, hun forsår ikke forskjellen mellom å generelt snakke sant og å alltid si det som er sant. Vi forsøker å forklare at ikke alle sannheter må påpekes, men det virker ikke særlig. Det har sine fordeler også, spør du hvem som tok sjokoladen sier hun helt uten nøling at det var henne. Det er praktisk. Mindre praktisk er det at hun sier at Ola lukter vondt, når han har hatt avføringsuhell.

Av og til skulle jeg ønske hun gjorde noe slemt, det er mye vanskeligere å irettesette et barn som sårer uten å skjønne det og som fortsatt ikke skjønner etter å ha blitt forklart. Hun ser ikke forskjellen på "Ola lukter vondt" og "Det regner i dag." For henne er det to likestilte sannheter. Sier man for eksempel at det ikke er nødvendig å påpeke lukten spør hun om regnet må påpekes. Og når man prøver å forklare at Ola ble lei seg forstår hun ikke noe, det var jo sant. Så husker hun å ikke påpeke lukten i et par dager, før det er glemt.

Anonymkode: 9710a...47a

Jeg tenker automatisk aspebergers når jeg hører det du beskriver her. Du skriver ikke alderen hennes. Men jeg går ut ifra at hun går i småskolen? Dette er jo noe hun kan vokse av seg, hvis hun etter hvert klarer å lese de sosiale kodene. For det virker som hun ikke innehar de ennå. 

Anonymkode: e2668...93c