La meg si noe om angst hos barn

[Anonym bruker]

Mitt barn har angst, vi vet ikke hvorfor, men psykologen sier at noen barn er engstelige av natur. Når barnet var3-5 år gammel og vi gikk på det lokale kjøpesenteret, dukket heltene av og til opp. Heltene hennes var figurene fra Vennebyen. Barnet elsket Vennebyen, leste bøkene og så på filmene, men figurene var skumle. Hvis Apa dukket opp, løp barnet og gjemte seg i trappen. Vi aksepterte aldri dette, bekreftet ikke at dette var farlig. Dette utviklet seg videre til utkledde mennesker, barn som gikk julebukk og knask eller knep var skumle og farlige, selv om vi ikke bekreftet at det var farlig. Det toppet seg virkelig når folk med klovnemasker løp rundt og skremte fremmede. Da kom bekreftelsen på at dette er farlig. Vi måtte nok en gang jobbe barnet gjennom at de er ikke farlige. Nå er barnet 9 år gammelt og har det i perioder veldig bra, mens det er perioder med tilbakefall. 

Mitt andre barn har også angst, her ligger det en annen diagnose i bunn. Hun er 16 år gammel og stor nok til å forstå at dette er galt, at det ikke er riktig. Hun sier selv at hun vet at det er irrasjonelt, men at hun ikke klarer å styre det. Hun er opptatt av å holde seg i form og trener på treningsstudio. Hun klarer ikke alltid å gå på trening, fordi det er for mange folk der. Hvis det er for mange folk blir hun først redd, så blir hun kvalm, svetter og begynner å skjelve. Hun avslutter da treningen. 

Det kan sammenlignes med å balansere på line 500 meter over bakken. Du er jo sikret med line, men det er likevel veldig skummelt. Hadde du turd å gjøre det? Det er jo bare å ta seg sammen, er det ikke?

Anonymkode: 2e130...925

[Anonym bruker]

"Bare å ta seg sammen" er et begrep som folk legger veldig mye forskjellig i.

Det er ingen tvil om at eksponering er det som fungerer best i forhold til angst, men hva som ligger i det er veldig individuelt. Der en person kanskje bare kan "ta seg sammen" og virke normal på andre (selv om de kjemper en indre kamp mot demonene) må det hos andre mye mer intens jobbing til og man må gradvis utvide horisontene i samarbeid med terapeuter og med medisiner innabords.

Begge må jo ta seg sammen, men hvor mye jobb det ligger i det er forskjellig fra person til person.

Jeg kommer fra en familie med mye psykiske diagnoser, jeg er nok av de som ser normale ut for andre men som blir sliten av den stadige kampen mot angsten. Søsteren min derimot makter ikke jobbe fullt, går i terapi, tar medisiner, får hjelp på alle mulige måter, men "alle" kan se av hun sliter og hun lever ikke et normalt liv. Vi har to foreldre med psykiske diagnoser og jeg har nok et ganske godt innblikk i dette, og mine barn er utsatt både pga sosial arv og genetisk arv. Det er ikke lett, men en evig kamp.

Jeg har har opplevd perioder hos et av mine barn med seperasjonsangst, men vi har en lav terskel for å be om hjelp og har klart jobbe oss gjennom det. I dag er hun 11 år og lever et helt normalt liv, for to år siden måtte vi ha litt hjelp fordi hun nektet å være uten meg noe sted...

Det er viktig å få stoppet den sosiale arven, og ha lav terskel for å be om hjelp for den genetiske arven. Det viktigste er å få stoppet dette, ikke la det utvikle seg hos enda en generasjon.

Jeg regner med du jobber på samme måte.

Anonymkode: f1f33...ae0

[Anonym bruker]

Ja, her er vi godt kjent med helsestasjoner og bup, vi jobber med dette hver dag, både hjemme og hos psykologer. 

Jeg ble veldig skremt av å lese det andre innlegget, hvor lite kunnskap folk faktisk har om psykisk helse. Folk må åpne øynene sine, forstå at det er forskjell på nervøsitet og angst. 

Anonymkode: 2e130...925

[Anonym bruker]

Dere har tydeligvis dårlige gener?

Anonymkode: 5641b...ea4

[Anonym bruker]

Viktig å skille på nervøsitet og angst ja som en annen sier. Dine barn har åpenbart angst. 

Min niese er et nervøst barn og mor og far behandler det som angst. Hun får i følge mor hysterisk anfall av lukkede rom og heiser. Ja hun er engstelig men hun kjører fint heis med meg om jeg løfter henne opp. Mor påstår jeg presser henne, barnet selv sier det er greit om jeg holder henne. Hun er også kjempe stolt når hun har klart det. 

Synes foreldrene gjør henne en bjørnetjeneste ved å unngå det hun er redd for fremfor å støtte og trygge henne gjennom det som er skummelt. 

Anonymkode: e08fd...95f

[ulenissen]

Mener du seriøsitet dere burde ha bekreftet at Apa var farlig? Dersom du tror det bør du seriøst søke mer veiledning! Apa er ikke farlig! 

Dere burde ha anerkjent at barne syntes Apa var skummel! To vidt forskjellige ting! Og superviktig at dere som foreldre til to barn med angst lærer dere forskjell på dette!

[Anonym bruker]

1 minutt siden, ulenissen skrev:

Mener du seriøsitet dere burde ha bekreftet at Apa var farlig? Dersom du tror det bør du seriøst søke mer veiledning! Apa er ikke farlig! 

Dere burde ha anerkjent at barne syntes Apa var skummel! To vidt forskjellige ting! Og superviktig at dere som foreldre til to barn med angst lærer dere forskjell på dette!

Her har du misforstått. Nei, jeg synes ikke det er riktig å bekrefte at Apa er farlig, det har vi heller ikke gjort. Vi viste at Apa ikke var farlig, vi oppførte oss som vanlig, at det var gøy at Apa var der. 

Anonymkode: 2e130...925

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Viktig å skille på nervøsitet og angst ja som en annen sier. Dine barn har åpenbart angst. 

Min niese er et nervøst barn og mor og far behandler det som angst. Hun får i følge mor hysterisk anfall av lukkede rom og heiser. Ja hun er engstelig men hun kjører fint heis med meg om jeg løfter henne opp. Mor påstår jeg presser henne, barnet selv sier det er greit om jeg holder henne. Hun er også kjempe stolt når hun har klart det. 

Synes foreldrene gjør henne en bjørnetjeneste ved å unngå det hun er redd for fremfor å støtte og trygge henne gjennom det som er skummelt. 

Anonymkode: e08fd...95f

Kan hende din niese reagerer annerledes med deg enn med mor, barn gjør ofte det.😊 

Anonymkode: 2e130...925

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere har tydeligvis dårlige gener?

Anonymkode: 5641b...ea4

Tviler ikke på at det er dårlige gener i vår familie, det har jeg sett for lenge siden. Det finnes ikke en person i vår familie som ikke har en diagnose, de fleste er fysisk, men det er også noe psykisk.

Anonymkode: 2e130...925

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan hende din niese reagerer annerledes med deg enn med mor, barn gjør ofte det.😊 

Anonymkode: 2e130...925

Men hva betyr det da? Er dine barn tøffere uten deg? 

Fordi de tar seg sammen? Da hjelper det jo å si dette. 

Min niese er synlig utilpass. Jeg gir henne tilbudet å trappen eller heis på armen min. Hun velger alltid heis om jeg lover å holde hardt. Det er jo synd da, at angsten får spire og gro med foreldrene. Moren sier hun ikke skal presses, jeg derimot opplever at oppmuntring og nærhet gjør henne tøffere og tøffere. 

Anonymkode: e08fd...95f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva betyr det da? Er dine barn tøffere uten deg? 

Fordi de tar seg sammen? Da hjelper det jo å si dette. 

Min niese er synlig utilpass. Jeg gir henne tilbudet å trappen eller heis på armen min. Hun velger alltid heis om jeg lover å holde hardt. Det er jo synd da, at angsten får spire og gro med foreldrene. Moren sier hun ikke skal presses, jeg derimot opplever at oppmuntring og nærhet gjør henne tøffere og tøffere. 

Anonymkode: e08fd...95f

Det er vanlig at barn er tøffere hos andre enn sine nærmeste. Når de er hos sine nærmeste slapper de mer av, er mer seg selv. Det varierer veldig hvor mye man kan presse barn. Jeg presset mitt eldste barn til å gjøre ting hun ikke ville. Det viste seg å være feil fremgangsmåte, nå vet jeg at hun har autisme, det visste jeg ikke når hun gikk i barnehagen og på barneskolen. Jeg presser også mitt yngste barn, her har det vist seg å  være riktig, men jeg må ikke presse for hardt, for da går hun i vranglås. Et lite dytt i riktig retning er nok, samtidig som jeg gjør mitt ytterste for å vise at det går bra. Jeg kan ikke tvinge mine barn til å gjøre det de er redd for, men forsiktig press går bra. Når du får din niese til å ta heisen, da har du tydelig vist at du gjør det på riktig måte. 

Anonymkode: 2e130...925