Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #1 Skrevet 4. september 2018 Herregud, jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Mannen har i lengre tid gått rundt med vondt i nakken. Endelig fikk jeg jaget han til legen, og svaret han fikk der, var at han er stressa. Han er stressa. Han. Men det går da ikke an! Han jobber 80% i et totalt stressfritt yrke. Han kommer aldri tidsnok til noe - han vet knapt at det er noe han skal rekke. Han gjør 10% av husarbeidet her hjemme, og han brukte 6 !! timer i helgen på å rengjøre gressklipperen. I mellomtiden hadde jeg vært på butikken (med to små på 4 og 5 år), handlet alt vi trengte av mat og ting, bestilt og sendt tilbake en softshelldress ( etter å ha prøvd på jentungen i hyl og vræl.) Jeg rengjorde to bad, satte på og hengte opp to vask, samt laget middag. I tillegg planla jeg alt som skal i hyllene til de to minste i bhg kommende uke, samt bestilte ullvotter og dockboots. Jeg har kontroll på alt av klær til barna, være seg vinterdresser og shortser i rett størrelse. Jeg lager og planlegger alle måltider. Jeg står for alt av rengjøring, klær og hus. Jeg har kontroll på strømleverandør og telefonabonnement. Jeg gjør noe HELE tiden, og det er HAN som er stressa??! Så hva skjer nå? Må jeg begynne å kle på han om morran? For han våkner jo ikke av seg selv, det er jeg som jager han ut av senga. Hvordan i all verden kan jeg tilrettelegge noe mer for han slik at han ikke er så stressa!? 🤯 Anonymkode: 8c4d5...82e
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #2 Skrevet 4. september 2018 Hvorfor gidder du å vekke ham? La ham komme for seint til jobb så sjefen kan gi ham en skikkelig overhøvling. Han er ikke stressa, han er dritlat. Hadde ikke løpt etter ham, men heller ikke akseptert at han var så svimete. Han må skjerpe seg. Anonymkode: ce454...afc
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #3 Skrevet 4. september 2018 Er han deprimert kanskje? Anonymkode: 15d7e...cbf
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #4 Skrevet 4. september 2018 HI her Jeg har droppet å vekke han et par ganger, noe som har resultert i at han kommer for seint på jobb og blir dritsur på meg fordi jeg ikke vekket han. Jeg har også lurt på om han er deprimert. Men hvordan gå videre med det da, når han i allefall ikke vil snakke med meg om det? Tilsynelatende er han glad i meg og livet. Han sier han trives. Jeg vet ikke. Anonymkode: 8c4d5...82e
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #5 Skrevet 4. september 2018 Stressa eller ei, det der hadde jeg ikke godtatt. Er du sikker på at han forteller sannheten? Hvorfor stiller du ingen krav til han? Jeg hadde ikke vekket han, om han ble sur hadde jeg bare påpekt at jeg ikke er moren hans. Voksne mennesker må klare å komme seg opp av sengen og på jobb på egenhånd altså! Anonymkode: b894e...e74
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #6 Skrevet 4. september 2018 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: HI her Jeg har droppet å vekke han et par ganger, noe som har resultert i at han kommer for seint på jobb og blir dritsur på meg fordi jeg ikke vekket han. Jeg har også lurt på om han er deprimert. Men hvordan gå videre med det da, når han i allefall ikke vil snakke med meg om det? Tilsynelatende er han glad i meg og livet. Han sier han trives. Jeg vet ikke. Anonymkode: 8c4d5...82e Ville rolig og blidt bedt om å få prate sammen, ikke anklage eller virke oppgitt, men likevel fått frem at han må kunne klare å vekke seg selv og bidra hjemme på lik linje med deg men at du er villig til å vise hensyn mot at han prater med deg og åpner seg for deg og viser initiativ. Kommunikasjon er så uendelig viktig, har selv gått på trynet i forhold der sånt har vært mangelvare. Men dette kan lett jobbes med og bli bra! Samlivsterapi virker skummelt og sykeliggjørende for mange, kanskje spesielt menn. Kanskje det kunne vært en ide å lufte et forslag om å prøve en liten enkelttime? Om du føler det kunne være verdt et forsøk. Anonymkode: 15d7e...cbf
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #7 Skrevet 4. september 2018 Han fremstår jo som tidenes dust. Hadde aldri i livet gidda å vekke han. Voksne mennesker må selv greie å komme seg på jobb i tide! Anonymkode: 358f1...9f0
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #8 Skrevet 4. september 2018 Psykisk stress avhenger ikke av utført arbeid, men kan sette hinder i veien for arbeidskapasitet. Og psykisk stress planter seg i musklene. Anonymkode: 7fad4...d44
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #9 Skrevet 4. september 2018 Altså, alle får jo den tilbakemeldingen av enkelte leger når det er spente muskler i rygg/nakke. Det er jo ikke en diagnose som får store konsekvenser som f eks nakkeprolaps. Mange grunner til at en går rundt å spenner seg, trenger ikke ha så mye med antall arbeidsoppgaver du utfører i løpet av dagen. Jeg har selv »stressnakke». Det kan like gjerne komme av sosial angst. Det kan også komme av feil stilling på jobb eller for mange timer foran PC. Den gode nyheten er at det er kun en ting som funker på dette. Trening. Gå tur med staver (for å bevege skuldre) og styrketrening. Bare vær forberedt på at det gjør ganske vondt de første ukene, greit å Ibux når det slår ut i spenningshodepine. Det blir verre før det blir bedre. Anonymkode: c3207...d99
Mostly Harmless Skrevet 4. september 2018 #10 Skrevet 4. september 2018 Nå har han fått undersøkt at det ikke er noe alvorlig galt med nakken hans. Da er det bare å begynne å trene. Kanskje våkner han til litt generelt når han får opp blodgjennomstrømningen.
gale damen Skrevet 4. september 2018 #11 Skrevet 4. september 2018 Stress kommer ikke nødvendigvis av å ha mye å gjøre. Kroppen hans kan oppleve stress selv om han selv sier at han ikke er stresset. Når det er sagt - et voksent menneske må man kunne stille krav til i langt større grad enn det som gjøres her. Du er IKKE moren hans.
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #12 Skrevet 4. september 2018 Jeg ser folk mener han er tafat, men jeg leste innlegget helt annerledes. Du slår meg som en virvelvind av et effektivt arbeidsjern. Mannen min er på samme måte og siden han er så forbanna flink og effektiv med alt det praktiske blir det til at han ALLTID bestemmer hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Jeg er ikke så effektiv som ham og er mer bedagelig (ikke lat. Som singel så blir alt som skal gjøres gjort, og jeg har alltid hatt det rent og ryddig). Jeg gjør veldig gjerne mer husarbeid, men han gidder aldri å vente på meg (om det så er en halvtime). Om han mener at badet skal vaskes nå, så skal det vaskes nå. Jeg blir så vanvittig stressa av det! Er det sånn hos dere? At du har satt agendaen og han tusler etter litt fortumlet fordi du er en mitraljøse med beskjeder, oppgaver, tider og planer? (Det kan godt hende du er helt skjønn og han en dott altså! Var bare mine første tanker) Anonymkode: 601ef...ede
Anonym bruker Skrevet 4. september 2018 #13 Skrevet 4. september 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg ser folk mener han er tafat, men jeg leste innlegget helt annerledes. Du slår meg som en virvelvind av et effektivt arbeidsjern. Mannen min er på samme måte og siden han er så forbanna flink og effektiv med alt det praktiske blir det til at han ALLTID bestemmer hva som skal gjøres og når det skal gjøres. Jeg er ikke så effektiv som ham og er mer bedagelig (ikke lat. Som singel så blir alt som skal gjøres gjort, og jeg har alltid hatt det rent og ryddig). Jeg gjør veldig gjerne mer husarbeid, men han gidder aldri å vente på meg (om det så er en halvtime). Om han mener at badet skal vaskes nå, så skal det vaskes nå. Jeg blir så vanvittig stressa av det! Er det sånn hos dere? At du har satt agendaen og han tusler etter litt fortumlet fordi du er en mitraljøse med beskjeder, oppgaver, tider og planer? (Det kan godt hende du er helt skjønn og han en dott altså! Var bare mine første tanker) Anonymkode: 601ef...ede 😅 Selvsagt er jeg helt skjønn! Haha. Neida. Fra spøk til alvor. Det kan godt hende at jeg er en virvelvind. Men så er det jo det at ting må gjøres, ellers blir de aldri gjort, og tro meg, jeg har prøvd. Jeg har prøvd å la han gjøre ting i sitt eget tempo, og da blir det som i helgen, da, at han bruker 6 timer på å rengjøre gressklipperen. Jeg lot han holde på, men det går ikke i lengden. Han skulle egentlig vaske bilene og, men det rakk han ikke. Hvis jeg overlater til han å 100% ha ansvar for en ting, blir det ikke gjort, eller det skjer så altfor seint. Som f.eks da han hadde ansvar for de to minste i bhg. Annenhver dag manglet det noe. Regntøyet ble igjen hjemme, eller votter, eller matpakka. Noen dager dro han fra hele bagen. Han har ikke kontroll. Da ringte bhg meg, og jeg endte opp med å måtte komme med det. Med tre barn og to voksne i arbeid, må hverdagen planlegges. Han kjøper aldri bursdagsgaver til ungenes venners bursdager. Eller stikker og kjøper tursko til eldste som skal en uke på fjelltur med skolen. Slikt må jeg gjøre, og resten må jeg delegere. Syns du det er masete om mannen ber deg støvsuge mens han fikser noe annet? Huset er langt i fra plettfritt, og her er det leker og spill i stua og på kjøkkenøya. Jeg er vel ikke kravstor når jeg ber han om å tømme oppvaskmaskinen, syns jeg selv i alle fall. Ting må gjøres. Men takk for gode innspill. Jeg får oppmuntre han til å trene, så kanskje dette går seg til. HI Anonymkode: 8c4d5...82e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå