Helt svett av barna under måltider... er vi rare?

[Anonym bruker]

Altså... jeg har et søsken med 2 barn på samme alder som våre. Barna er mellom 1,5 og snart 4 år (både våre og deres). 

Når vi spiser middag sammen blir jeg helt svett av barna deres... de tar et par biter og så er det ned fra stolen. Surrer rundt, leker litt og så sier mor eller far at de ikke fikk gå fra. Så er det tilbake, rar 2-3 biter til, så er det ned igjen... sånn holder det på. 

Selv er vi nøye med at barna skal sitte til de har spist hva vi tenker er normal mengde mat for de. Om en av barna sier «ferdig» etter få biter, sier vi at de får sitte og spise litt til. Blir ikke noe tull ut av dette. De skal sitte til de er ferdige. Går de fra, er middagen over. 

Våre barn blir jo veldig distrahert av deres barn som går fra mange ganger, leker og gjerne kommer bort til våre som sitter for å vise ting/invitere til lek. Jeg skjønner jo at folk har forskjellige rutiner og regler.... er vi for strenge? Hvordan bør vi reagere i slike situasjoner? La barna våre også gå opp og ned, gi de andre barna beskjed om å ikke forstyrre de som spiser? 

Anonymkode: b56c5...96e

[Førstemann]

Synes ikke dere er for strenge. Å oppdra barn er å lære de normal folkeskikk. Kan aldri starte for tidlig etter min mening. Våre har alltid måttet sitte ved bordet til alle er ferdig. Når de var veldig små kan det hende de fikk en leke i hånda eller noe, men med unntak av selskap hvor det ble veldig lenge måtte de sitte.

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige. Noen er rolige og godtar å bli korrigert og gjør det foreldrene ønsker. Mens andre barn blir krakilske av den samme behandlingen. Den siste kategorien tar det lengre tid å oppdra og man må kanskje inngå noen kompromiss for å få en måltid til å være noenlunde hyggelig også. 

Jeg har to barn og de er så ulike som det går an. Har måttet bruke veldig mange krefter og tid på å oppdra den ene, den andre er bare født lydig. 

Anonymkode: 8a1a5...52b

[Anonym bruker]

Spørs jo helt hvor dere spiser middag sammen. Når vi spiser hjemme hos oss må alle barna sitte ved bordet til siste barn er ferdig med å spise, uavhengig av om de er mine eller andres. Om dere spiser ute eller hos dem blir det jo litt verre. Det tror jeg nesten at jeg ville unngått så mye som mulig når det er sånn som du beskriver. 😛

Jeg stiller imidlertid aldri noe krav til at barna skal spise en viss mengde. Men når de må sitte ved bordet uansett så spiser de gjerne automatisk til de er mette.

Anonymkode: e66f7...85e

[Anonym bruker]

Tror alltid det vil være sånne ting når du omgås andre med barn. 

Jeg blir helt sprø av noen av mine venner med barn. De maser og kjaser og irettesetter og griper inn i dette og hint. Jeg er mer avslappet og har merkelig nok en roligere unge.

Poenget er at vi er alle forskjellige og barna er også det. Dere høres ikke strenge ut, mye bedre at ungen sitter på plassen sin vel.

Anonymkode: ec532...993

[Anonym bruker]

Dere er selvsagt perfekte og de andre gjør feil. 

Anonymkode: 35734...3c3

[sug lut]

Selvsagt må barn sitte til de er ferdige. Stort sett også til alle andre er ferdige. Men går de fra er det i alle fall ikke mer mat å få. Ikke rart andres barn kan være en pest og en plage når de får behandle måltider på den måten.

[Heihånåerdetjuligjen]

Disse barna ødelegger jo på en måte måltidet for resten her. Greit at de er ferdige med å spise, men da får de gå et annet sted å leke mens resten sitter og spiser. Det å henge, klenge, mase og forstyrre resten av bordet er ikke greit. 

[amandine]

Å vite hvordan man oppfører seg ved bordet og ellers i sosiale sammenhenger er kjempeviktig,  og noe man like godt kan lære seg først som sist.  

[Anonym bruker]

Jeg har aldri kunnet fordra sånn uro og har derfor oppdradd mine til å sitte noenlunde i ro med bordet til de er mett. Dvs. Det fungerte bra på de tre første barns. Siste er nå 9 år, og jeg tror at jeg nesten kan telle på en hånd antall måltider hun har sittet helt i ro. Hun klarer det rett og slett ikke, det ser ut for å være fysisk umulig for henne. Det er alltid noe. Hun må på do, gaffelen falt i gulvet og hun må hente ny, hun kom plutselig på en lapp i sekken hun skal gi, hun så at hunden ikke fikk tak i en leke under sofaen og måtte hjelpe. Osv. Vi hatt månedsvis med konsekvent oppdragelse der det å gå i fra bordet = maten blir tatt bort, utallige beskjeder, forklaringer, positivforsterkning osv. For noen år siden ble vi rådet av en venninne som er psykolog og jobber i BUP om å bare la henne være. Det blir bakvendt nok mer rolige måltider av det uansett.

Anonymkode: 7aac7...e1d

[Anonym bruker]

Dine barn må spise den mengden dere mener pssser? Det er jo spesielt. 

Anonymkode: a3c02...afb