Å leve med en deprimert mann

[Anonym bruker]

er like oppmuntrende som å prate med en murstein. Vi har så og si ingen dialog. Han forsøker ikke prate en gang. Jeg er så lei. Men gå har jeg ikke samvittighet til. Da faller han helt utfor. Det er den store skrekken hans, innrømmet han etter en hel del øl. Han får ikke lov å «selvmedisinere» seg med alkohol. Så jeg har satt 0-toleranse der. Liker han ikke når han blir påvirket. Jeg sier han må prate med legen sin. Han har vært der og fikk escitalopram. Det hjalp mot angsten, men depresjon er vel en bivirkning. Da blir det til at den forsterker en depresjon som allerede er der. For et liv dette ble😢

Anonymkode: 850cd...898

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

er like oppmuntrende som å prate med en murstein. Vi har så og si ingen dialog. Han forsøker ikke prate en gang. Jeg er så lei. Men gå har jeg ikke samvittighet til. Da faller han helt utfor. Det er den store skrekken hans, innrømmet han etter en hel del øl. Han får ikke lov å «selvmedisinere» seg med alkohol. Så jeg har satt 0-toleranse der. Liker han ikke når han blir påvirket. Jeg sier han må prate med legen sin. Han har vært der og fikk escitalopram. Det hjalp mot angsten, men depresjon er vel en bivirkning. Da blir det til at den forsterker en depresjon som allerede er der. For et liv dette ble😢

Anonymkode: 850cd...898

Spørs om dette vil gå i lengen, jeg holdt ut  i 5 år med en deprimert hypokonder . Når jeg selv holdt på å bli gal av alt styret, så valgte jeg å kutte ut, jeg hadde bukket under hvis jeg skulle levd med en sånn mann resten av livet.

Du må jo selvfølgelig kjenne på om du orker dette og særlig hvis dere har barn sammen, men du er ikke ansvarlig for hans liv. For å komme seg ut av depresjonen, så  må det jobbes og det er han selv som må stå for størsteparten av den jobben.

Hvis  han er truende til å falle helt utenfor hvis du går , så trenger han tydeligvis mer hjelp enn du er istand til å gi han. Mulig han trenger både eg opphold et sted og terapitimer i tillegg til medisineringen. 

 

Anonymkode: 647cd...998

[Anonym bruker]

Be til Gud og les Bibelen, Han vil kurere ham.

Anonymkode: 6c22c...9a4

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Be til Gud og les Bibelen, Han vil kurere ham.

Anonymkode: 6c22c...9a4

Det er vel litt i overkant optimistisk å tro at det funker. På noen kanskje, men ikke på alle  

Anonymkode: 647cd...998

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er vel litt i overkant optimistisk å tro at det funker. På noen kanskje, men ikke på alle  

Anonymkode: 647cd...998

Om du aksepterer Gud, Jesu Kristus og den Hellige ånd inn i hjertet ditt, vil alle lidelsene dine forsvinne.

Anonymkode: 6c22c...9a4

[Anonym bruker]

Dette er en jobb for helsevesenet.. hverken du som pårørende eller Gud og Jesus kan kurere ham..

Anonymkode: c4647...02b

[Anonym bruker]

Er selv i samme situasjon. Etter 2.5 år med deprimert mann der behandling ikke funker er forholdet fullstendig ødelagt og både jeg og ungene lider. Men jeg skal gå fra han. Nå er han i tillegg aggresiv og bedriver det terapeuten vår kaller psykisk vold, men han påstår selv at alt skyldes deoresjonen. Men nå har jeg gjort alt i min makt og når det ikke hjelper må man redde seg selv og ungene.

Anonymkode: 3981e...055

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om du aksepterer Gud, Jesu Kristus og den Hellige ånd inn i hjertet ditt, vil alle lidelsene dine forsvinne.

Anonymkode: 6c22c...9a4

Vel, nå har en oppvekst med grufulle forbannelser over den som ikke tror bidratt til hans problemer. PTSD pga traumatiske opplevelser påført av fanatiske kristne er en mulig diagnose, og bør nok derfor behandles med terapi og fornuft. Dersom Gud kunne helbredet vha tro og bønn, da hadde mange vært friske, ei heller blitt syke.

Anonymkode: 850cd...898

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om du aksepterer Gud, Jesu Kristus og den Hellige ånd inn i hjertet ditt, vil alle lidelsene dine forsvinne.

Anonymkode: 6c22c...9a4

Ja og om du hinker på ett ben samtidig som du spiller valdresmarsjen på trompet og blunker «Ja vi elsker» i morsekode vil det dukke opp en enhjørning som kan slikke vekk sår og bæsje sjokolade. Du burde absolutt prøve.

Anonymkode: 8a337...e8c

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er selv i samme situasjon. Etter 2.5 år med deprimert mann der behandling ikke funker er forholdet fullstendig ødelagt og både jeg og ungene lider. Men jeg skal gå fra han. Nå er han i tillegg aggresiv og bedriver det terapeuten vår kaller psykisk vold, men han påstår selv at alt skyldes deoresjonen. Men nå har jeg gjort alt i min makt og når det ikke hjelper må man redde seg selv og ungene.

Anonymkode: 3981e...055

Dette ble min erfaring også. Jeg gjorde alt for å hjelpe. Mannen ble sykere og sykere, la all skyld på meg og bedrev psykisk vold. Det var helt jævlig. Så kom jeg meg ut og håpet ting skulle bli bedre, noe de rett og slett ikke ble da han krevde tilnærmet delt omsorg for barna. Det har vært en kamp for å sikre dem en trygg og god barndom. 

Anonymkode: 98543...fb5

[Anonym bruker]

Kanskje du må si det som det er? Han er redd for å miste deg, Javel, skal du likevel finne deg i alt? Har ikke du rett på et godt liv? Det kan være er godt liv med han, men da må han oppsøke ordentlig hjelp. Han kan ikke legge det på at dere skal sitte tause i stua og venter på at det skal gå over ved hjelp av medisiner. Han trenger å snakke ut om ting, få behandling, kanskje over lenger tid en plass(ikke poliklinisk), forstå at andre også har behov. Tror du må stille krav, men varsomt.

Anonymkode: b7d68...92a

[Anonym bruker]

Ja, jeg må forsøke å få han til legen igjen. Han fungerer på jobb. Men isolerer seg veldig hjemme. Vi har unger både hjemmeboende og utflyttede. Han tar det med at de flyttet ut tungt. Jeg tenker det er et sunnhetstegn og er glad for at de faktisk er i stand til å bo alene og klare seg.

Det som er litt fælt å tenke på er at når han sa han var redd for at jeg skulle dra, greide jeg ikke bekrefte at jeg IKKE ville dra. Bare at jeg var der, der og da, i den situasjonen😔

Hadde han startet opp med terapi/samtaler tror jeg det kunne blitt bedre, annen medisinering. Jeg klandrer gitte mennesker i livet vårt for dette.

Jeg drømmer ofte om en egen leilighet for meg og hjemmeboende barn. Jeg er i en situasjon hvor jeg hadde klart meg alene med dem. Kjøpt en 3-roms og hadd det greit. Vet akkurat hvilken også, den er til salgs nå.

Anonymkode: 850cd...898

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg må forsøke å få han til legen igjen. Han fungerer på jobb. Men isolerer seg veldig hjemme. Vi har unger både hjemmeboende og utflyttede. Han tar det med at de flyttet ut tungt. Jeg tenker det er et sunnhetstegn og er glad for at de faktisk er i stand til å bo alene og klare seg.

Det som er litt fælt å tenke på er at når han sa han var redd for at jeg skulle dra, greide jeg ikke bekrefte at jeg IKKE ville dra. Bare at jeg var der, der og da, i den situasjonen😔

Hadde han startet opp med terapi/samtaler tror jeg det kunne blitt bedre, annen medisinering. Jeg klandrer gitte mennesker i livet vårt for dette.

Jeg drømmer ofte om en egen leilighet for meg og hjemmeboende barn. Jeg er i en situasjon hvor jeg hadde klart meg alene med dem. Kjøpt en 3-roms og hadd det greit. Vet akkurat hvilken også, den er til salgs nå.

Anonymkode: 850cd...898

Flytt! Livet er for kort altså.

Anonymkode: 5eb8e...bf8

[Anonym bruker]

Han har feil medisin, han må tilbake til legen og få noe annet.

 

Anonymkode: a633c...b9b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han har feil medisin, han må tilbake til legen og få noe annet.

 

Anonymkode: a633c...b9b

Ja, det tror jeg også. Har lyst til å bli med han til legen.

Anonymkode: 850cd...898

[Eliseflisa]

Escitalopram (cipralex) er en antidepressiva og en angstdempende medisin. Så det er ikke så rart han står på denne dersom han både har angst og depresjon. 

Nå henger jo gjerne disse to sammen. Det å bli kvitt angsten kan gi mot til å jobbe med depresjonen, og omvendt. 

Kognitiv terapi sammen med medikasjon er anbefalt. 

[Anonym bruker]

Du må flytte fra han. Hva slags liv er det? Bo med han resten av livet bare pga du syns synd på han når han blir alene? Nei kom deg ut å nyt friheten! 

Anonymkode: f1bc6...5fa

[Anonym bruker]

Jeg gikk! Beste jeg har gjort noensinne!

Anonymkode: 5e2b6...fe2

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en som er meget depressiv i perioder, merker jeg blir mindre forståelselsfull for hver periode. Hvertfall siden han ikke går til legen for å få hjelp gjorde det engang for lenge siden, mener da athan har gjort det han kan. Det er enormt tungt å stå i det, en tråkker på tå rundt en person samtidig som han har barn å ta seg av. Her er er det de bedre periodene og barna som holder meg igjen, men har full forståelse for at andre velger å gå. En må kjenne på sine egne grenser for hvor mye man skal tåle og ofre for et annet menneske. Mine grenser har vært farlig nære veldig mange ganger og kjenner igjen begrunnelsene du oppgir fra egne tanker.

Anonymkode: 7e61a...f27

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det tror jeg også. Har lyst til å bli med han til legen.

Anonymkode: 850cd...898

Tenker at tablettene i utgangspunktet er riktig, men kanskje dose eller andre alternativ bør vurderes.

Anonymkode: 850cd...898

[Anonym bruker]

Å leve med en med depresjon er ikke lett,men følet folk velger å gå alt for lett. Tenk om dette hadde vert deg?? Dette er en sykdom, noe en person ikke kan noe for. Å ver med en person på bare gode dager er idiotisk og er ikke det livet handler om. Få hjelp utenfra og få avlastning i forhold til unger. Og hver langt nede og deprimert er noe sv det verste man kan ver i. Hjernen endrer seg når man er deprimert og alt er mørkt og trist. Å leve i gode og onde dager er ikke bare ett uttryk. Se på eldre folk.. de har holdt sammen i tykkt og tynt uannsett. Når utfordringer kommer stikker de fleste vekk når man egentligt trenger de mest

Anonymkode: 76394...a71

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å leve med en med depresjon er ikke lett,men følet folk velger å gå alt for lett. Tenk om dette hadde vert deg?? Dette er en sykdom, noe en person ikke kan noe for. Å ver med en person på bare gode dager er idiotisk og er ikke det livet handler om. Få hjelp utenfra og få avlastning i forhold til unger. Og hver langt nede og deprimert er noe sv det verste man kan ver i. Hjernen endrer seg når man er deprimert og alt er mørkt og trist. Å leve i gode og onde dager er ikke bare ett uttryk. Se på eldre folk.. de har holdt sammen i tykkt og tynt uannsett. Når utfordringer kommer stikker de fleste vekk når man egentligt trenger de mest

Anonymkode: 76394...a71

Når den som er syk ikke vil ha hjelp, projiserer egne utfordringer på deg og hele familien lider så må man ta et valg. Redde dem som reddes kan. Hadde jeg ikke gått - hvem vet hvordan det skulle gått med barna for jeg klarte ikke mer. Alt jeg hadde ble brukt til å mobilisere meg ut av forholdet og jeg var så lei meg og deprimert selv over dette i mange måneder etter bruddet. Jeg kom meg og vi har det mye bedre, tungt fordi det har fortsatt å være ustabilt med faren - men ikke noe jeg må forholde meg til 24 timer i døgnet lenger. Helt rett her. Jeg er så skader at jeg hadde utslettet meg selv om jeg hadde blitt lenger...

Anonymkode: 98543...fb5

[Anonym bruker]

Psykisk sykdom er tungt, både for den som har sykdommen og for de nærmeste. Depresjon kan kureres, det kommer mye an på hva den deprimerte selv vil/klarer. Det er fullt mulig å ta tak i det som gjør en deprimert, og bli frisk. Men det avhenger av at den deprimerte skjønner at det er mulig å ta ansvar og jobbe for å endre på situasjonen.

Man blir sjelden deprimert «ut av det blå», som regel har det en forklaring i barndom/oppvekst, og/eller i hendelser senere i livet. Det fine med det er at det er mulig å gjøre noe med det. Det er selvfølgelig ubehagelig og slitsomt å jobbe med det, men det er også noe positivt i at det ligger en løsning der, hvis man er villig til å ta tak i det.

En del mennesker vil heller forbli i lidelsen, og krever at de rundt skal akseptere det og bli «medlider». Noen av dem vil aldri gi slipp på tilstanden, men velger å la den styre livet. Da er det best for pårørende å ta vare på seg selv, og ikke tillate å bli med på den destruktive ferden. 

Du må selv finne ut av hva du vil, hvor mye du skal akseptere. Er du sikker på at du har gjort det du kan for å få partneren din til å ta tak i problemene, og du ikke har mer å gi, så bør du gå. Depresjon er faktisk en personlig sak, en partner kan bare backe/støtte/pushe inntil en viss grense, deretter er den deprimerte ansvarlig for seg selv. Det tjener ingen, særlig ikke parets barn, at partneren evt også blir syk. Sett grenser, still krav! Noen ganger er det grenser og krav som skal til for å vippe den deprimerte ut av selvmedlidenheten. ( Som er en del av sykdombildet) 

Det positive oppi dette, er at depresjon er mulig å komme ut av, med egeninnsats. Man kan gjøre vondt verre ved å strekke seg for langt for en partner, man vil så vel, men det er ikke det parneren trenger. 

Du kan ta kontakt med fastlege, eller distriktspsykiatrisk senter, for å få støtte i prosessen. Det finnes også noen steder støttegrupper for pårørende, sjekk ut hva som finnes der du bor. Dette er ikke uvanlig, dere er ikke de eneste som har det slik. Lykke til!

Anonymkode: e6258...58c

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du må si det som det er? Han er redd for å miste deg, Javel, skal du likevel finne deg i alt? Har ikke du rett på et godt liv? Det kan være er godt liv med han, men da må han oppsøke ordentlig hjelp. Han kan ikke legge det på at dere skal sitte tause i stua og venter på at det skal gå over ved hjelp av medisiner. Han trenger å snakke ut om ting, få behandling, kanskje over lenger tid en plass(ikke poliklinisk), forstå at andre også har behov. Tror du må stille krav, men varsomt.

Anonymkode: b7d68...92a

Dette. Psykiske lidelser er "smittsomt", og hvis man bare skal tie og tåle ender det til slutt med at både kona og barna er blitt deprimerte.

Anonymkode: c91ec...e4c