Ekstremt skoleredd førsteklassing. Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg er så frustrert og så utrolig lei meg og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har en lilten jente som normalt er full av energi og er høyt og lavt hele tiden, men da skolen begynte ble den jenta borte. Hun har alltid vært litt sjenert av seg, trenger litt tid på å varmes opp med nye folk osv, men at det skulle være SÅ ille, hadde jeg aldri forestilt meg. Jeg måtte sitte i klasserommet hele første skoledag mens alle andre foreldre gikk ut. Og siden da har det vært gråt 90% av tiden ved levering. Har jevnlig kontakt med både lærer og sfoleder, som har sagt det stort sett går bedre utpå dagen. Men så har det gått nedover igjen. Hun begynner å gråte flere ganger i klasserommet i løpet av dagen, rett og slett fordi hun er så nervøs, sjenert og redd. Det er selvfølgelig ingen som tvinger henne til å si noe. Vi var hos helsesøster i dag, og der satt hun bare med hånden foran ansiktet hele tiden og turte så vidt nikke og riste på hodet da hun ble spurt om noe.. Hørseltesten var bare å glemme, samme med testene hos legen. Dette ble også en uvant start på dagen enn normal levering på sfo, så ekstra ille akkurat i dag så jeg gikk gråtende hjem etter å ha rivd henne løs.. 
Det er ikke bare på skolen hun har blitt annerledes, men generelt i hverdagen også. Hun skulle på besøk til en av sine beste venner her om dagen (hun har vært der mange ganger før) men da vi kom dit stoppet hun i døra og bare gråt, nektet å gå inn.. Om hun holder meg i høyre hånd, og det kommer mennesker mot oss på den siden, går hun bak meg for å bytte hånd for å være lengst mulig unna. Til og med de vi pleier å henge mest med har hun blitt kjempesjenert ovenfor.. Hun kjenner nesten alle på trinnet sitt fra barnehagen, og leker stort sett fint når hun først er i gang. Alle liker henne godt, så vet at ingen plager henne osv.

Jeg visste at skolestart kunne by på noen utfordringer fordi hun er litt engstelig for å gjøre ting, løse oppgaver, snakke med fremmede osv men hadde ingen aning om det skulle være slik. Hun begynner også nesten å gråte av og til bare vi snakker om skolen hjemme.. Jeg skal i møte med lærer og helsesøster til uka for å snakke om ting og se hva vi eventuelt kan gjøre for å gjøre dagene hennes bedre, men jeg lurer på om det er noen med lignende erfaringer som kan komme med noen gode ord, for dette er så sårt

Anonymkode: c04d6...afa

[Anonym bruker]

Et tips er å bruke MYE tid i helga på å leke ute i skolegården! La ho bli godt kjent, forklar, se inn vinduene og ha det gøy. Vis hvor hun kan leke på Sfo og på skolen, hvor hun ikke skal gå å kom med forslag på hva hun kan leke alene eller med andre. Kanskje ta med en venninne i klassen for å leke i skolegården?

 

inviter noen fra klassen med hjem så hun blir kjent. Gå gjennom timeplanen hver morgen. Få læreren til å skrive ned faste morgenrutiner så dere kan prate om de hjemme. 

 

Be om en samtale med lærer i klasserommet der jenta er med. La ho bli kjent med lærer, gå gjennom rutiner hva som skal skje iløpet av dagen så ho blir trygg. Pass på at lærer SER jenta flere ganger iløpet av dagen, et lite stryk på ryggen, direkte øyekontakt med smil osv.

 

kanskje dere skal droppe Sfo en periode slik at ho får blitt vant med skolen først? 

Anonymkode: cf490...aa6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Et tips er å bruke MYE tid i helga på å leke ute i skolegården! La ho bli godt kjent, forklar, se inn vinduene og ha det gøy. Vis hvor hun kan leke på Sfo og på skolen, hvor hun ikke skal gå å kom med forslag på hva hun kan leke alene eller med andre. Kanskje ta med en venninne i klassen for å leke i skolegården?

 

inviter noen fra klassen med hjem så hun blir kjent. Gå gjennom timeplanen hver morgen. Få læreren til å skrive ned faste morgenrutiner så dere kan prate om de hjemme. 

 

Be om en samtale med lærer i klasserommet der jenta er med. La ho bli kjent med lærer, gå gjennom rutiner hva som skal skje iløpet av dagen så ho blir trygg. Pass på at lærer SER jenta flere ganger iløpet av dagen, et lite stryk på ryggen, direkte øyekontakt med smil osv.

 

kanskje dere skal droppe Sfo en periode slik at ho får blitt vant med skolen først? 

Anonymkode: cf490...aa6

Hun har igen problemer med å være ute i skolegården og på sfo, der leker hun og har det gøy slik som hun gjorde i barnehagen. Hun har lekt på denne skolen i flere år før hun begynte, så hun kjenner plassen godt. Det er i klasserommet hun er redd. De voksne passer godt på henne, og hun får ofte sitte sammen med en voksen i klasserommet fordi de vet hvor redd hun er. Problemet ligger vel mest i at hun er så engstelig, og hun sier selv at det er fordi hun er så sjenert. Selv tror jeg det kan være fordi hun føler seg "under" de andre barna. Hun er liten av vekst, og født sent på året. Mange av de andre barna er så mye mer modne, både i væremåte og på måten de prater o.l. Jeg prøvde å forklare henne her en kveld at de fleste barna syns nok det er litt skummelt å snakke høyt i timen, men da avbrøt hun meg og sa at de andre barna rakk opp hånda på eget initiativ og snakket fint og rolig (mens hun altså blir skjelven og får gråtestemme hvis hun skal si noe). Språket hennes er helt fint, og normalt sett snakker hun så mye at det blir kommentert av andre rundt (ikke negativt så klart). Hun klarer også det hun skal på skolen, og hun lærer fort (kan ikke skrive å lese enda da). Hun har lært seg nesten flytende engelskpå ett år bare ved å se på youtube og tegnefilmer på engelsk. Tror hun er redd for å prestere, redd for å gjøre feil og vil helst bare være sammen med meg 24/7.

Anonymkode: c04d6...afa

[Anonym bruker]

Har hun nære venner i klassen? En av guttene som skulle starte sammen med min sønn var veldig engstelig på besøksdagen i vår. Da tok foreldrene affære, og inviterte til lek hjemme hos dem, i skolegården eller andre steder i nærmiljøet slik at barna skulle kunne bli kjent med hverandre før skolestart. I løpet av sommeren har de møttes masse, og knyttet vennskapsbånd. Du trenger strengt tatt bare én trygg og omsorgsfull venn å sitte ved siden av og gå sammen med for at det skal løsne. Kanskje dere kan legge opp til noe slikt. Velg ut en venn eller to fra klassen og inviter på noe gøy i helgen. Felles opplevelser skaper samhørighet.

Anonymkode: 6799d...1bf

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har hun nære venner i klassen? En av guttene som skulle starte sammen med min sønn var veldig engstelig på besøksdagen i vår. Da tok foreldrene affære, og inviterte til lek hjemme hos dem, i skolegården eller andre steder i nærmiljøet slik at barna skulle kunne bli kjent med hverandre før skolestart. I løpet av sommeren har de møttes masse, og knyttet vennskapsbånd. Du trenger strengt tatt bare én trygg og omsorgsfull venn å sitte ved siden av og gå sammen med for at det skal løsne. Kanskje dere kan legge opp til noe slikt. Velg ut en venn eller to fra klassen og inviter på noe gøy i helgen. Felles opplevelser skaper samhørighet.

Anonymkode: 6799d...1bf

Som sagt har hun mange venner, og de aller fleste på trinnet er fra samme barnehage.. Hun sitter ved siden av to stk fra avdelingen sin, der den ene er en god venninne også på fritiden. De er en flott liten jentegjeng som fortsatt holder sammen på en 5-6 stk, men hun har også lekt med nye, og vært en del med fadderne sine. Så det går absolutt ikke på at hun ikke har venner eller er med totalt ukjente mennesker   Som jeg skrev turte hun ikke bli med en av sine beste venner hjem her om dagen.. Hun løp og ropte at hun gledet seg da vi var på vei, men så fort vi var der var det gråt og hun ville bare bli med meg hjem igjen..I morgen og på søndag skal hun i bursdag, og jeg er redd hun ikke tør å gå, selv om hun kjenner de aller fleste jentene og aldri har hatt problemer med bursdager tidligere.. Men der kan jeg i verste fall være med, det kan jeg ikke på skolen..

Anonymkode: c04d6...afa

[Anonym bruker]

Dytter litt, siden jeg skrev i beste arbeidstid.

Anonymkode: c04d6...afa