Gå til innhold

Hvor mange av dere tar ordet på foreldremøte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Eller er du en av de som bare er stille - og i så fall hvorfor?

Våger du å hevde noe i foreldregruppa som du står helt alene om å mene?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her sier jeg akkurat hva jeg måtte ha på hjertet. Men er ikke av den slitsomme typen som elsker å høre stemmen min.

Hatt skoleunger i snart 20 år nå, og må si at jeg har blitt tryggere for hver gang til å snakke for meg.

Skrevet

Jeg tar ordet der jeg synes det er nødvendig.  Jeg lytter mer enn jeg snakker i de små og hverdagslige diskusjonene, men er det noe jeg synes er viktig snakker jeg.

Skrevet

Jeg er stille fordi jeg ikke har noe å ta opp, de viktige tingene fungerer såvidt jeg vet fint på skolen vår. :) Og de tingene andre tar opp er ting jeg ikke har sterke meninger om, som hvor mye bursdagsgaver skal koste og om det skal være lov med sjokoladepålegg på skolematen. Da lar jeg heller de det faktisk betyr noe for avgjøre de sakene.

Anonymkode: a923c...d13

Skrevet

Det samme som Amandine over her ☝️

Anonymkode: 16641...54e

Skrevet

Jeg er feig der. Pinlig feig. Jeg åpner ikke munnen i det hele tatt, og grunnen til det er fordi jeg blir sprutrød. Jeg blir så rød i ansiktet at det gjør fysisk vondt, og dermed klarer jeg ikke å få sagt det jeg måtte ha på hjertet. Jeg løser det ved å skrive mail der jeg føler at ting må tas opp, eller jeg prater med folk på tomannshånd. Da rødmer jeg ikke, og det går helt greit. 

Anonymkode: e7fe6...323

Skrevet

Jeg liker det ikke, men engasjerer saken meg så snakker jeg. 

Skulle ønske jeg var tøffere, selv om jeg har blitt mer selvsikker med årene. 

Skrevet

Er ikke redd for å prate. Sitter i brukere i bhg 

Anonymkode: 68a83...f3c

Skrevet

Jeg sier gjerne det jeg mener på foreldremøtene. Ikke alltid andre foreldre er enige med meg, men det som er irriterende er at de som faktisk ER enige med meg, de holder kjeft. Og så kommer de bort til meg etter møtet og sier at de er helt enige 😛

 

Skrevet

Jeg har fire skolebarn og jeg tror ikke jeg har vært på et eneste foreldremøte uten å si noe. Jeg er ikke redd for å engasjere meg eller si hva jeg mener.

Men jeg er ikke typen som elsker høre sin egen stemme så jeg prater ikke bare for å prate, det er noen som er litt for glad i sin egen stemme på disse møtene altså ;)

 

Anonymkode: f40b3...6e1

Skrevet

Jeg sier noe om jeg mener noe er viktig, men er ikke en sånn som må mene noe om alt. Jeg er heller ikke redd for å si noen i mot om jeg mener de er urimelige (er noen som må spy ut negativitet hver gang..)

Anonymkode: ae0ba...899

Skrevet

Sier ikke så mye, og skulle gjerne ønske flere fulgte mitt eksempel ;) At folk kan ha så mye å si om mat og ting som kontaktlærer har null kontroll over, det er meg en gåte!

Anonymkode: 983ec...8c1

Skrevet (endret)

Jeg er stille. Delvis fordi jeg virkelig ikke liker å snakke foran mange, da stokker ordene seg helt og både jeg og mottakerne blir forvirret over hva jeg egentlig prøver å få frem. Og delvis fordi jeg ikke har så sterke meninger om ting. Blir det vennegruppe eller ikke - jeg er fornøyd uansett. Skal gaveprisen være 70, 85 eller 100 kr - det er ikke viktig for meg. Men dessverre er det mest det første som stopper meg. Selv hvis noe egentlig er viktig, så får jegmest sannsynlig ikke sagt det. 

Endret av Mandala
Skrevet

Er stille fordi det meste er uvesentlige trivialiteter som jeg ikke gidder å engasjere meg i. Har jeg meninger er jeg ikke redd for å si de.

Skrevet

Det verste jeg vet er disse presentasjonsrundene. Ingen følger med uansett og de fleste gruer seg eller konsentrerer seg bare til sin tur. Når det gjelder å si noe om enkeltsaker, så er det ikke så mye jeg er uenig i. Da er det i tilfelle enkeltkommentarer fra andre, som veldig få bryr seg om, derfor er det få som sier noe på det. 

Anonymkode: 48a86...c50

Skrevet

Jeg er vant til å lede møter og snakke i store forsamlinger + holde foredrag og debattere gjennom jobben min.  Så jeg kan gjerne ta ordet på foreldremøtene. 

Samtidig er det mange små og uvesentlig ting som diskuteres og som jeg ikke har sterke meninger om. Jeg synes en del foreldremøter bærer mer preg av et rituale som gjennomføres fordi det er noe skolen må, og verdien for lærere og foreldre synes å være uteglemt. 

Anonymkode: d0994...f3d

Skrevet
2 timer siden, amandine skrev:

Jeg tar ordet der jeg synes det er nødvendig.  Jeg lytter mer enn jeg snakker i de små og hverdagslige diskusjonene, men er det noe jeg synes er viktig snakker jeg.

henger meg på denne.

Skrevet
1 time siden, Mandala skrev:

Jeg er stille. Delvis fordi jeg virkelig ikke liker å snakke foran mange, da stokker ordene seg helt og både jeg og mottakerne blir forvirret over hva jeg egentlig prøver å få frem. Og delvis fordi jeg ikke har så sterke meninger om ting. Blir det vennegruppe eller ikke - jeg er fornøyd uansett. Skal gaveprisen være 70, 85 eller 100 kr - det er ikke viktig for meg. Men dessverre er det mest det første som stopper meg. Selv hvis noe egentlig er viktig, så får jegmest sannsynlig ikke sagt det. 

Samme her!

Anonymkode: 912a8...230

Skrevet
2 timer siden, Kari Mari skrev:

Jeg sier gjerne det jeg mener på foreldremøtene. Ikke alltid andre foreldre er enige med meg, men det som er irriterende er at de som faktisk ER enige med meg, de holder kjeft. Og så kommer de bort til meg etter møtet og sier at de er helt enige 😛

 

Å ja, det har jeg opplevd det flere ganger. Hva med å si noe under diskusjonen, i stedet for å komme bort etterpå?

Skrevet

Jeg jpbber som pedleder i bhg og er derfor vant til å holde foreldremøter selv, så jeg snakker opp når jeg mener det er noe viktig, er ikke redd for å si meningen min. Men jeg orker ikke å engasjere meg veldig i små detaljer som lærer uansett ikke får gjort noe med. For meg er det helt ufattellig hva noe foreldre synes er passende å ta opp på foreldremøte, ser det gjennom min jobb og. Ikke alt egner seg å tas opp i plenum, og ikke alt er nødvendig å diskuteres til døde, og ikke alt er det nødvendig å sette lærer til veggs for.

Anonymkode: 530c5...08f

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det verste jeg vet er disse presentasjonsrundene. Ingen følger med uansett og de fleste gruer seg eller konsentrerer seg bare til sin tur. Når det gjelder å si noe om enkeltsaker, så er det ikke så mye jeg er uenig i. Da er det i tilfelle enkeltkommentarer fra andre, som veldig få bryr seg om, derfor er det få som sier noe på det. 

Anonymkode: 48a86...c50

Jeg har alltid trodd at presentasjonsrunder er for at folk da har tatt ordet og sagt noe. Etter sigende skal det da være lettere å si flere ting etterpå.

Skrevet

Jeg liker ikke å høre min egen stemme, men jeg er veldig engasjert og liker de gode diskusjonene som kommer. Prøver å ikke si så mye egentlig (noe jeg jobber med), men vet at det er en del foreldre som ikke tør å si noe så jeg tar opp sakene for dem. Er også klassekontakt siden jeg ikke klarer å si nei. 

I klassen hos oss er det en del problemer, så det er veldig viktig at foreldre sier noe hvertfall og krever en del slik at det blir endring. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...