Hun roter vekk alt !

[sotosmor]

Her sprekker jeg snart av frustrasjon. Hun har enda en gang rotet bort busskortet sitt. Alt hun drar ut av huset, burde ha en innebygd gps en kunne bruke til å spore opp gjenstanden.

Det er vel helt vanlig blant surrete tenåringer.

[Anonym bruker]

Det gjorde jeg også når jeg var tenåring, fikk add diagnose i voksen alder, 😜. Ikke det at alle som er vimsete har det da 😉

Anonymkode: dc9c4...6dd

[Anonym bruker]

Vanlig og ikke vanlig. Det er på tide hun lærer på den harde måten tenker jeg, du må slippe å være den som fikser alt som glemmes og mistes. Mister hun busskortet får hun enten ordne nytt selv eller bruke beina for å komme seg på skolen. Mister hun husnøkkelen så må hun kjenne på at hun ikke kommer seg inn eller ut. Begynner dere før hun og dere ikke har smekklås må hun dra når dere drar og vente ute til dere kommer hjem. Hun må føle på at ting har konsekvenser og hun er stor nok til å ta konsekvensene selv om hun skal ha visse ting. 

Mister eller glemmer hun klær må hun kjøpe tilsvarene selv av egene penger, evt måtte jobbe hjemme for å skaffe penger. Selv om hun har nok tøy, så bør hun jobbe opp de pengene hun da har rotet bort. Bare for at hun kjenner på at ting koste og ting må passes på, mamma skal ikke redde og ordne alt. 

Mine unger har vært veldig flinke, hun ene glemmer litt på skolen men stikker tilbake og henter det med engang som oftes. Kan ikke komme på noe som har blitt mistet. Mine tidligere bonusbarn var helt ramme på å miste og glemme. Faren og moren var skikkelig helikopterforeldere, men ting endrer seg litt når ungene starter på ungdomskolen. Da blir de stilt litt mer til ansvar og foreldre kan ikke alltid fikse, det fikk de da erfare. Skolen endevendte ikke lenger skolen for å finne ranselen, sokkene, husnøkkel osv. Det måtte elevene leite etter selv, så da fikk de seg en skikkelig oppvåkning. Hjemme hos oss ble det til at de måtte lære på den harde måten. Uten husnøkkel måtte de ut av huset når vi dro, de kom ikke inn før andre kom hjem, mista de mobilen måtte de selv kjøpe ny, glemte klær måtte erstattes. Det tok ikke så lang tid før hun minste skjønte at hun måtte passe på ting bedre, men eldste tok det over ett år. Hun måtte jobbe mye hjemme og mye hun mistet hun ikke fikk nytt. Hun var helt ram, at hun husket seg selv var nesten rart til tider. Men når endelig lyset gikk opp, så passet hun på tingene sine. 

Anonymkode: 1be96...2cd