Ville dere hatt barnet på vanlig skole?

[Anonym bruker]

Vi har ett barn med cerebral parese som ikke har noe språk,hun har ukontrollerte bevegelser og hun kan ikke gå. Hun kryper for å komme seg frem å bruker rullestol i det daglige.Til neste år skal hun begynne på skole å jeg og barnefaren er uenige om hvor hun skal gå. Far vil at hun skal gå på vanlig skole mens jeg tenker at hun vil passe bedre på en skole der de andre barna er mer på samme nivå som henne. Hva tenker dere?

Anonymkode: 2382d...728

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg er redd at den ordinære skolen ikke vil kunne tilpasse ditt barn godt nok. Det blir ofte mer oppbevaring enn undervisning. Men dette vil jeg tro dere ordner i samråd med kommunen? Har hun ansvarsgruppe?

[Anonym bruker]

Enig med deg. 

Hun vil få bedre oppfølgning, det vil bli i hennes tempo og hun vil møte andre i samme situasjon. Jeg har selv vært assistent for et barn med CP, og barnet var på normal skole. Foreldrene ville at barnet skulle være mest mulig i klassen, men barnet fikk overhodet ikke noe ut av det. Barnet var på mentalt stadie med en 2-åring. 

Tilrettelagt opplegg for barn med spesielle behov, er alltid veien å gå. Både for barnets skyld, og for klassens skyld.

Anonymkode: 7cae9...b3f

[Anonym bruker]

Men får dere velge da? 

Her er det ventelister og ganske harde prioriteringen på spesialskolen og bare de sykeste får plass der. 

Er barnet ditt friskt "i hodet", har det normal intelligens eller er det psykisk utviklingshemmet?

Anonymkode: eff1e...c3d

[Anonym bruker]

Vi får velge.

Anonymkode: 2382d...728

[Anonym bruker]

Er hun normal mentalt? Hva er alternativet til vanlig skole? 

Anonymkode: 56cbb...386

[Anonym bruker]

Hvis dere faktisk har fått plass på spesialskole bør dere ta det som et hint om at hun faktisk ikke bør gå på vanlig skole. Det er ikke bare bare å få plass på spesialskole, så bruk den muligheten til å gi henne tilpasset opplæring.

Anonymkode: da48d...d8b

[Anonym bruker]

Hadde latt henne gå på spesialskole. For har 2 store barn, og begge har hatt barn med spesielle behov i klassen, det barnet som var mest funksjonshemmet, var aldri i klassen med de andre barna. Han var på ett eget rom hele tiden. Da er det mye bedre at barnet får gå med barn, som er som seg selv. De med mindre funksjonshemninger er omtrent aldri i klassen med de andre de heller, synes det er utrolig synd at det er sånn. 

Anonymkode: 3b943...53f

[Anonym bruker]

Helt klart spesialskole. De har enormt mye mer ressurser, mindre klasser og større lærertetthet.

Anonymkode: 5c22e...f7e

[Anonym bruker]

Etter at mine to barn (som ikke har noe diagbose) begynte i vanlig skole,kan jeg si at du bør gå for spesial skole. Mine barn hadde problemer med å tilpasse seg, de med adhd/autisme hadde større problemer og jeg er ikke helt sikker på at de har klart det ennå (tredje klasse). Spesial skole er til det bedre for ditt barn.

Anonymkode: e10c3...871

[Anonym bruker]

Kommer hun til å få venner i en vanlig klasse? Eller kommer hun bare til å sitte å se på at de andre er venner? Det er vel noe av det såreste man kan utsette et barn for.

 

Anonymkode: 64e52...ded

[Anonym bruker]

Min sønn har en med cp i klassen og det fungerer fint, men hun har godt språk(snakker bare litt sakte) og er på nivå med de andre, bortsett fra at hun ikke kan gå og har problemer med armene så hun ikke kan holde i ting. Hun har 100% assistent. 

Uten språk, vil det i prinsippet være umulig å følge den vanlige undervisningen og da ville jeg valg spesialskole, hvis dere får plass. 

Anonymkode: 0f347...f57

[Mamma_til_2]

Det er nok mye bedre tilrettelagt på spes.skole.

[Anonym bruker]

Uten tvil spesialskole. Ikke bare for barnet sin skyld, men og for at dere skal kunne få et foreldrefellesskap. 

Anonymkode: 8ba45...279

[Blondzilla]

Spesialskole uten tvil. Jeg er spesialpedagog, og ser dessverre ofte barn med spesielle behov i normalskolen som overhodet ikke er integrert. Hvis dere bor i Oslo vil jeg anbefale Haukåsen. 

[Yellow Brick Road]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kommer hun til å få venner i en vanlig klasse? Eller kommer hun bare til å sitte å se på at de andre er venner? Det er vel noe av det såreste man kan utsette et barn for.

 

Anonymkode: 64e52...ded

Dette er en viktig ting! Det er stor mulighet for at barnet de første årene i skolen vil føle at hun får venner og hun kan absolutt få fine barneskoleår i vanlig skole dersom oppfølgingen er god nok. Og det kan den absolutt bli. De første 3-4 skoleårene kan hun til og med ha det veldig bra og være populær fordi noen av de andre ungene synes det er gøy når de får lov til å være med henne og kanskje få litt ekstra privilegier av og til. Men så blir de andre større, utvikler seg på en annen måte, det er ikke så gøy å "dra på"  barnet som ikke kan gjøre det samme som dem, det som før var gøy, blir et press og kjedelig. Barnet blir også tyngre og vanskeligere å løfte på for andre foreldre som de første årene har stilt opp med godt mot og beste vilje for at alle skal inkluderes.  Ungene prater mer sammen og kan lett miste tålmodigheten med barnet som har problemer med språk eller som oppfører seg veldig annerledes - for dette gjelder jo ikke bare cp-barn, men mange andre som er annerledes. 

Svartmaling? Kanskje, men for mange er det en trist realitet. Det er vondt å se hvordan ting forandrer seg spesielt fra 6. klasse og så blir forskjellene bare større og større. Kanskje blir ting bedre når barnet blir voksent, men det er noen år til det. 

HI, jeg mener i alle fall at dere må ta en ærlig og omfattende prat om hva som er best for barnet, ikke bare i dag, men om 6-7-8 år. Kan hun være en del av en vanlig vennegjeng om noen år? For mange med cp og andre problemer kan jo det, men mange vil falle utenfor. Jeg ville vært mye mer bekymret for det enn for den faglige utviklingen. 

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i en klasse hvor den ene medeleven var både fysisk og psykisk utviklingshemmet. Kunne ikke gå, kunne ikke snakke. Skolen gjorde en kjempejobb med å tilpasse seg denne eleven. Hun fikk eget sanserom, eget bad, hadde assistenter på seg hele tiden. Hun ble en naturlig del av klassen og vi lærte mye av å ha henne med oss, men alt i alt mener jeg at om man trenger så mye oppfølging og tilrettelegging som hun gjorde (og som kanskje din gjør?) så er det bedre for barnet selv og medelever at de er på et sted som er mer tilrettelagt og hvor medelevene har samme utfordringer. Vi måtte for eksempel forholde oss til en unødvendig mengde bråk i timene fordi hun ikke kunne kontrollere lyder og bevegelser. De var mye inne på sanserommet hennes selvfølgelig, men da kunne hun jo heller gjerne vært på at annet sted sammen med andre likesinnede barn. Mest sannsynlig ville hun hatt mer utbytte av det, men her var altså foreldrene veldig opptatt av at barnet hadde krav på akkurat det samme som andre og vurderte deretter. 

Anonymkode: 3be07...4d1

[Anonym bruker]

Spesialskole uten tvil.

Jeg har et barn med spesielle behov  og  vi jobber  for å få hun over på spesial skole.

hun passer ikke inn i normal skolen. 

 

Anonymkode: 0427f...330

[Anonym bruker]

De fleste mennesker ønsker å være en del av en gruppe med mennesker som er lik en selv. Tilhørighet og det å slippe annerledeshet er ofte viktig for å både trives og lykkes. 

Anonymkode: aaad9...0e3

[Blondzilla]

Det trenger ikke være ren spesialskole. Flere skoler har spesialavdelinger. I Osloer det bla Voksen, Holmen, Rødtvet og Linderud

[Anonym bruker]

Det gikk en dokumentar om dette for noen år siden på TV, på NRK mener jeg. De fulgte et barn og hennes familiebil overgangen fra barnehage og flere år inn i ordinær skole. 

Man så hvordan barnet, som kanskje hadde hatt mer status som «maskot» (i mangel av bedre ord) ble mer og mer alene. Kanskje fordi det etterhvert ikke er å gøy å fra rundt på noen som har et helt annet mentalt nivå, som ikke kan vær med på aktiviteter osv. Desverre. 

Anonymkode: 8c3dd...c5a