Gå til innhold

Jeg tror barnet min kanskje er transkjønnet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Spør jeg bare? Venter jeg til hen forteller meg? Hen hater å kle seg i klær normalt sett assosiert med sitt medfødte kjønn, og hen har også bare venner av det motsatte kjønn. Jeg vil ikke at hen skal gå gjennom dette alene i så fall, og jeg er kjemperedd for at hen kanskje er for usikker eller redd for å si noe til meg...

Anonymkode: 8d600...f55

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Just now, Anonym bruker said:

Spør jeg bare? Venter jeg til hen forteller meg? Hen hater å kle seg i klær normalt sett assosiert med sitt medfødte kjønn, og hen har også bare venner av det motsatte kjønn. Jeg vil ikke at hen skal gå gjennom dette alene i så fall, og jeg er kjemperedd for at hen kanskje er for usikker eller redd for å si noe til meg...

Anonymkode: 8d600...f55

Hvor gammel er hen?

Anonymkode: db760...986

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er hen?

Anonymkode: db760...986

15 år. Beklager, det hadde kanskje vært smart å inkludere i innlegget.

Anonymkode: 8d600...f55

Skrevet

Ja, du kan vel spørre! Kommer vel litt an på hvor nære dere er og hvor mye ungdommen deler til vanlig. Er ikke sikkert det er snakk om transkjønnethet, da, noen er bare utypiske for sitt medfødte kjønn. Du får ta utgangspunkt i hvor sårbar/lukket ungdommen er, og føl deg fram.

Anonymkode: d0889...e4b

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du kan vel spørre! Kommer vel litt an på hvor nære dere er og hvor mye ungdommen deler til vanlig. Er ikke sikkert det er snakk om transkjønnethet, da, noen er bare utypiske for sitt medfødte kjønn. Du får ta utgangspunkt i hvor sårbar/lukket ungdommen er, og føl deg fram.

Anonymkode: d0889...e4b

Enig. Og skulle det være født i feil kropp ber du om henvisning til BUP. Det er de som etter hvert henviser videre til Rikshospitalet. 

Anonymkode: 38902...22d

Skrevet

Tror jeg ville latet som ingenting. Fælt for en gutt/jente der moren spør om han er født i feil kropp fordi han/hun oppfører og kler seg sånn eller ikke sånn. 

 

Jeg har en venninne som kler seg i gutteklær, har kort hår og ser litt gutt ut (kun ansiktet som avslører at hun er jente). Hun er verken transe eller født i feil kropp. Hun blir kjempe lei seg hver gang noen spør. Grunnen til at hun ikke gjør noe med det, er fordi hun mener at kroppen hennes kler di klærne best, og er best å gå i. 

Anonymkode: 07f54...8cd

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Spør jeg bare? Venter jeg til hen forteller meg? Hen hater å kle seg i klær normalt sett assosiert med sitt medfødte kjønn, og hen har også bare venner av det motsatte kjønn. Jeg vil ikke at hen skal gå gjennom dette alene i så fall, og jeg er kjemperedd for at hen kanskje er for usikker eller redd for å si noe til meg...

Anonymkode: 8d600...f55

Er dette de eneste tingene som får deg til å tro at hen er transkjønnet?

Det er fire forskjellige ting som er involvert i kjønn: Kromosomene man er født med, hvilket kjønn man identifiserer seg som, hvilket kjønn man uttrykker seg som (dvs klær og fakter), hvilket kjønn man tiltrekkes av. Disse er helt uavhengige av hverandre, og man er ikke enten eller, man kan havne som det ene eller det andre, i midten, eller hvor som helst imellom.

Dvs at en gutt kler seg som jente betyr ikke at han er jente, eller tiltrekkes av gutter. Man kan godt være en gutt som liker å kle seg som jente og som liker jenter. Og alle mulige variasjoner av dette.

Og i tillegg er det mye mer akseptert at jenter kler seg som gutter enn at gutter kler seg som jenter, og jenter kan godt kle seg som gutter uten at de føler seg som gutter eller er lesbiske.

Så hvis det kun er disse to tingene, ville jeg ikke umiddelbart tenkt transkjønnet.

Skrevet

Jeg tenker at det som er viktig er måten du/dere snakker om folk som er eller velger annerledes på. 

Det går an å snakke om andre som har annen legning, fortelle deres historie og gi klart uttrykk for at det er helt akseptabelt og greit. 

Jeg hadde aldri spurt. Det kan bli veldig feil, både om svaret er positivt eller negativt. 

Anonymkode: 8b446...eae

Skrevet

Ikke spør, men vis en annen form for åpenhet rundt tema. 

Anonymkode: ee7b6...735

Skrevet

Hva med å se «født i feil kropp» eller lignende sammen? Eller så kan du se den engang du vet han går forbi og snakke positivt om hvor tøffe disse er.

 

jeg ville ikke spurt direkte, det knuser jo selvbildet dersom dette ikke er sant. Mange er homo/lesbisk og kler seg anderledes enn «normalt» selv om de ikke føler de er født i feil kropp.

 

prøv å få temaet naturlig inn i hverdagen, vær positiv og la han vite at dere er positive til dette.

 

min 15 åring dør bare jeg starter å prate om kjærester/jenter. Dette er en flau alder der ungdommen må få styre hva de vil dele selv men samtidig skal de vite at de står helt fritt til å velge kjærester av alle typer.

 

jeg prater masse om min lesbiske venninne som giftet seg og fikk et barn. 15 åringen har en klassekompis som er fosterbarn hos to homofile fedre. Jeg tøyser med at de bare må finne seg en guttekjæreste bare jeg får barnebarn! Og vi prater om at familier er ulike med fosterbarn,adoptivbarn, to mødre/fedre, aleneforeldre osv.

Anonymkode: 11a39...4c6

Skrevet

Det finnes mange naturlige måter å tilnærme seg temaet på uten å spørre direkte. Temaet er jo ofte i media om dagen. Du kan signalisere at du er komfortabel med det, så er det lettere for ungdommen å åpne seg om det skulle være tilfelle. Jeg lurer litt på hvorfor du bruker "hen" om ditt barn? Du er jo både anonym, og har skrevet et såpass vagt innlegg at det er umulig å gjenkjenne dere uansett. Det er litt lettere å svare deg om man vet kjønn synes jeg. Jenter finner ofte måter å kle seg på som er "mindre avslørende" siden det er mer sosialt akseptert med "guttete" klær på jenter enn omvendt....

Anonymkode: dea85...d76

Skrevet

Nei, ikke spør, det kan gjøre vondt verre om det ikke er sant. Kanskje hun/han er homofil, eller kanskje det bare er snakk om en litt feminin gutt eller en tomboy av en jente, uten at det er noe mer "galt".

Mine eldste barn er 14 og 17 år og begge vet godt at jeg aksepterer alle som de er og har ganske høy takhøyde, så skulle det være noe regner jeg med de vil komme til meg. Det du kan gjøre er å vise/fortelle at du aksepterer alle, at du har medfølelse med de som sliter osv, også må du bare regne med at barnet ditt kommer til deg når tiden er inne. Er de klare for å snakke med mamma så kommer de, bare vær der for dem hele veien.

Anonymkode: ba508...3e0

Skrevet

Ikke spør barnet, men hvis det passer kan dere se noen tv programmer om dette, og prat positivt om det. 

Jeg har en datter, som nektet å ha på kjole som barn, skrek hvis vi prøvde. I dag er barnet 17 år, går fortsatt ikke i kjoler, og fram til for ca 1 år siden, kledde barnet seg i mer gutteklær. Har hatet rosa klær hele livet, liker svart, blått og militærgrønt best. Og har alltid hatt gode guttevenner. Men hun er heterofil, og har nå startet å kle seg mer i jenteklær, men det er fortsatt den litt mer tøffe stilen, og overhodet ikke rosa eller bling. Dette er jo bare hennes personlighet. 

Anonymkode: ab1c1...ff2

Skrevet

Eller kanskje han bare liker å ha egen stil og venner av motsatt kjønn? 

Ikke gjør ting så vanskelig

Anonymkode: 7ce85...def

Skrevet

Ville ikke spurt, men fortsatt som vanlig og samtidig vise at du er trygg og sikker, og ikke minst åpen. Så vil det komme av seg selv til slutt, om barnet er der du tror. 

Anonymkode: 6389e...7e3

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Eller kanskje han bare liker å ha egen stil og venner av motsatt kjønn? 

Ikke gjør ting så vanskelig

Anonymkode: 7ce85...def

Dette. 

Anonymkode: 13bda...0ab

Skrevet

Her ville jeg spurt jeg :) men vi har alltid hatt mye åpenhet rundt alt og det er helt naturlig å snakke om alt. 

Anonymkode: c0776...400

Skrevet

Det behøver ikke være noe.

Jeg selv hatet kjoler, rosa, dukker, ja generelt jenteting og hadde bare guttevenner.
Når jeg kom i studentmiljøet ble jeg med en gang "en av gutta", og slik var det bare.

Har aldri vært i tvil om at det er jente jeg er, og aldri følt meg som en gutt.
Kanskje trans, jeg vet ikke, er liksom greit for jenter å kle seg og til dels oppføre seg som gutter, egentlig synd det ikke går begge veier.

Bare avvent det til hen eventuelt kommer med det selv, men kanskje kom med små kommentarer der hvor det passer seg som viser at du syns slikt er helt greit, da vil du gjøre det lettere for hen å åpne seg for deg dersom det skulle være det

Anonymkode: 623a7...d9e

Skrevet

Det går an å vise interesse, omsorg og engasjement rundt barnet uten å stille der til veggs med et direkte spørsmål. 

Du kan feks si noe generelt og knytte inn dette: «jeg er så stolt av deg, av hvem du er blitt og av den du er, og at du er en som tør å være deg selv. Og uansett hva du velger å gjøre med livet ditt så vil jeg støtte og elske deg.»

evt. mer direkte: jeg synes det er kult at du har din egen stil som ikke går med strømmen, og at du er deg selv fullt ut- noe mange tenåringer ikke tør. Jeg håper du vet at vi gjerne backer deg om du møter på utfordringer i tenårene, jeg vet godt at det er utfordrende å finne sin egen identitet...

 

Anonymkode: c5227...d8e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...