Dømmer du meg for dette?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid for 3. Gang, og ønsker meg veldig en jente. Jeg vet jeg blir like glad i en gutt, men allikevel er jeg så opphengt i tanken om jente, og er sikker på at jeg vil føle en liten skuffelse over å aldri bli jentemamma. Dette blir liksom min siste sjanse da jeg ikke ønsker flere barn. Vet dette er vanlige tanker, men vet også at noen ikke skjønner at man kan tenke sann. Det viktigst er jo tross alt at barnet er friskt. Har vært litt åpen om det og  angrer på at jeg ikke bare har latet som at det er det samme. Redd folk skal tro (om det blir en gutt) at han ikke er ønsket, for det er han jo. Hva tenker du?

Anonymkode: 1c9eb...482

[Anonym bruker]

Nei. Som du sier, helt vanlige tanker. Jeg er tredje datter. Vet både at moren min ønsket seg en gutt og at hun aldri ville ha byttet meg bort.

Anonymkode: 1ce06...cba

[Anonym bruker]

Helt normal tankegang 😉

(Og nå kommer det sikkert snart en som skal fortelle en trist historie om hvordan hun har prøvd å bli gravd i 11 år, og du skal være takknemlig. Bare overse dem! )

Anonymkode: 2803d...efb

[Anonym bruker]

Helt normalt 😊

Anonymkode: 8a61b...5bf

[Anonym bruker]

Da jeg skulle ha mitt 4 barn håpte eg so inderlig det skulle være jente.( Hadde 1 gutt og 2 jenter fra før) på ultralyd sa de att det var en gutt, kjennte jeg ble kjempe skuffa. Men nå er han 4 mnder og verdens beste gutt😍

Anonymkode: c9183...1d6

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt og har kjent på samme følelsen selv. ❤️ Håper du får bli jentemamma! 

Anonymkode: 256d3...268

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er tanker du bør holde for deg selv. Barnet kommer til å få vite om det og det kan bli vanskelig å takle både om det blir gutt og jente. I tillegg kan det være vondt for brødrene.

Floskelen om at du bare ønsker at barnet er friskt bør du også legge bort. Du vil nok kunne finne ut at du kan bli like glad i et sykt barn som et friskt. Det kan være vondt å vokse opp med vissheten om at foreldrene bare ville ha et friskt barn hvis du ikke er frisk.

Anonymkode: 5e979...017

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det er tanker du bør holde for deg selv. Barnet kommer til å få vite om det og det kan bli vanskelig å takle både om det blir gutt og jente. I tillegg kan det være vondt for brødrene.

Floskelen om at du bare ønsker at barnet er friskt bør du også legge bort. Du vil nok kunne finne ut at du kan bli like glad i et sykt barn som et friskt. Det kan være vondt å vokse opp med vissheten om at foreldrene bare ville ha et friskt barn hvis du ikke er frisk.

Anonymkode: 5e979...017

Jeg vet jo at jeg blir glad i barnet selvom det blir sykt. Men ingen går vel rundt med et ønske om barnet de har skal bli sykt, endte det ligger i magen eller er født.

Anonymkode: 1c9eb...482

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det er tanker du bør holde for deg selv. Barnet kommer til å få vite om det og det kan bli vanskelig å takle både om det blir gutt og jente. I tillegg kan det være vondt for brødrene.

Floskelen om at du bare ønsker at barnet er friskt bør du også legge bort. Du vil nok kunne finne ut at du kan bli like glad i et sykt barn som et friskt. Det kan være vondt å vokse opp med vissheten om at foreldrene bare ville ha et friskt barn hvis du ikke er frisk.

Anonymkode: 5e979...017

Jeg vil tro at de aller, aller fleste håper at barnet er friskt. Ingen ønsker at barnet de venter skal være sykt vel? 

Jeg fikk et barn med autisme, det er da virkelig ikke noe jeg ønsket. Men like glad i det barnet som det barnet uten autisme. 

Anonymkode: fcdd2...192

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke, men blir litt bekymret. 

Jeg kjenner en som gikk i dyp depresjon etter at barnet var født. Hun hadde ønsket seg jente av hele sitt hjerte og når gutten kom ble hun overveldet av så dårlig samvittighet at hun ble syk av det. Hun følte seg ikke verdig å være mamma'n hans når hun ikke hadde ønsket seg han. 

Dette var før man fikk vite kjønn på ultralyd. 

Anonymkode: 2fe1f...a03

[Anonym bruker]

Jeg dømmer deg absolutt ikke. Da jeg var gravid 2. gang, hadde jeg de samme tankene som deg. Hadde en gutt fra før.  Jeg har vokst opp hos pappa, med bare brødre, moren min var vel, ja, et kapittel for seg selv. Hun var ingen god mor og jeg har aldri hatt noe godt forhold til henne. Savnet et kvinnefellesskap tror jeg. Tenkte at hvis jeg fikk en datter, fikk jeg mulighet til å føle et ordentlig mor-datter bånd. Jeg fikk ei jente og hun er nå 7 år. Vi har et veldig nært og fint forhold, nærere enn det jeg har med sønnen min, selv om de er like høyt elsket. 

Men det kan være tilfeldig da, har nok mer med personlighet å gjøre enn kjønn. Men jeg har alltid kjent et savn etter å ha jenter i livet mitt, det er noe med det kvinnefellesskapet som er veldig fint. 

Håper du får mulighet til å bli jentemamma, men jeg er sikker på du føler like mye glede og kjærlighet om du føder en gutt. 

Anonymkode: 36203...3cb

[Anonym bruker]

Fikk akkurat jente nr to, og ønsket meg det. Fordi de er tette og det er praktisk. Har aldri sagt det høyt, og nå skal jeg ikke ha flere.

Anonymkode: dfbcc...693

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg 😊 💛

Jeg hadde et fryktelig dårlig forhold til min mor i barndommen. Ønsket meg jente, litt fordi jeg selv er jente og skjønner hvordan jenter er. Og fordi jeg kunne på en måte rette opp og bryte mor/datter forholdet. Mormor og mamma kom heller ikke overens. 

Jeg fikk ei jente. Vi er så nære. 😍

Så ble jeg gravid tre år senere. Var på ca 6 ultralyd, pga risikosvangerskap.Alle viste jente. Jeg forsto det ikke. Det føltes ikke ut som om at jeg bar på ei jente. Med førstemann bare visste jeg det, og det stemte. 

Så på ordinær ultralyd sa jordmor at det var en gutt! 

Jeg jubla ! Uff. Jeg fikk så dårlig samvittighet! Jeg gikk helt i kjelleren. Var i en sorg . Lei meg for at jeg ble så glad for at det var en gutt denne gangen. Jeg var så lei meg for at jeg hadde så liten entusiasme for ei jentebaby som ikke fantes engang! Uff. 

Jeg ble ikke så glad da de trodde det var jente fordi det er veldig anstrengt mellom min søster og meg. Hun tok alltid parti med min mor. Min bror og jeg har alltid vært nære. Så det var derfor jeg var redd historien skulle gjenta seg.

De tankene du har er vanlige . 💛 

Og det er vanlig å komme over kjønnet når barnet blir født 😊💛 

Anonymkode: de195...f88

[Anonym bruker]

På 22.8.2018 den 23.29, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det er tanker du bør holde for deg selv. Barnet kommer til å få vite om det og det kan bli vanskelig å takle både om det blir gutt og jente. I tillegg kan det være vondt for brødrene.

Floskelen om at du bare ønsker at barnet er friskt bør du også legge bort. Du vil nok kunne finne ut at du kan bli like glad i et sykt barn som et friskt. Det kan være vondt å vokse opp med vissheten om at foreldrene bare ville ha et friskt barn hvis du ikke er frisk.

Anonymkode: 5e979...017

Det handler jo ikke om å bli mindre glad i! Det handler jo om at man ønsker det beste for barna sine. Man ønsker jo ikke at barnet sitt skal lide som følge av sykdom..

Anonymkode: 46c13...ebe

[Anonym bruker]

Fullstendig forståelig at man synes tanken på en datter er flott når en allerede har vært så heldig å bli guttemamma! Men det betyr jo bare at «pose og sekk» hadde vært supert - ikke at en evt. lillebror er noe mindre kjærkommen 😘

Hadde gutt og fikk tvillinger. Ble tidlig klart at den ene tvillingen svært sannsynlig ville bli en gutt. Den andre var vanskelig å vurdere (uke 12). Jeg må innrømme at jeg jublet da vi på OUL fikk vite at det ble en av hver. Jeg ELSKER alle barna mine like høyt, men synes jeg har lov til å være fornøyd med å ha både sønner og en datter. 

Anonymkode: c3b1f...fe9