Må ta en samtale med eksen

[Anonym bruker]

Min eks har havnet i økonomisk uføre og har ikke en eneste krone på sparekonto. Han har frasagt seg alt ansvar økonomisk for barna sine og jeg sitter igjen med Svarteper. Vi har hatt endel utgifter for sykt barn som jeg har måttet dekke. Jeg får ikke dekket hele bidraget som han skal betale meg og har blitt nødt til å leve veldig sparsommelig.

Han tror han er en superpappa men sannheten er at han har barna annenhver helg men han bare "har" de, han er ikke en person de henvender seg til hvis de trenger hjelp til noe. 

Jeg føler at jeg alltid har hatt alt ansvaret for de, mens han har vært en kul onkel som er der innimellom. Dette ansvaret tynger meg og jeg begynner å bli merkbart sliten av denne situasjonen. Jeg føler at jeg må ta alle kampene selv mens han står på målstreken og heier barna inn i mål. 

I stedet for å søke jobb nå så begynner han på en ny utdannelse, deltid. Han har også en annen utdannelse som han utsetter eksamen på fordi han ikke er motivert til å lese. Så kommer han innom her og forteller hvor sikkert det er at han finner ny jobb når denne nye utdannelsen/kurset er ferdig og tror at det er sant fordi han sier det.

Hans holdning sliter med ut fordi han kun tenker på seg selv. Han har ikke lyst til å ta en hvilken som helst jobb sånn at han kan betale bidrag men går rundt og venter på at ting ordner seg slik at han kan gå inn i en høyere stilling (som han hadde tidligere, før han fikk sparken).

Jeg sliter nå med å snakke med han fordi han alltid er smilende og i godt humør og snakker om helt andre ting enn den elefanten som står ved siden av oss. Jeg er sur på han og lei av hele han, men jeg får jo ikke endret han. Derimot får jeg endret måten jeg tar ting på, men først ønsker jeg å si fra om følgende:

Han skylder staten og meg over 100000 i bidrag, dvs at han har satt seg i gjeld. Dersom han en gang skulle få seg jobb så vil han måtte betale både nye bidrag OG gjelda si. Dermed blir han ikke til å stole på økonomisk dersom barna våre skulle trenge økonomisk støtte til et eller annet i fremtiden. Det synes jeg er uansvarlig av han, da han kun forventet at jeg skal ta dette på meg. Hadde han nå begynt i jobb så hadde han stabilisert sin egen økonomi og tatt tak i sin egen situasjon. I stedet har han og samboeren kjøpt hund og nå driver han med dressurkurs og turer med denne hunden og har alltid fokus på disse "enkle" tingene i livet. Jeg ønsker å si til han at jeg har mistet alt håp om at han kommer til å ta ansvar for sine barn og at jeg derfor synes det er vanskelig å holde en hyggelig tone nå fremover. Jeg kommer til å gjøre det for barnas skyld, men jeg ønsker at han skal forstå hva jeg egentlig mener om denne egoistiske oppførselen. Jeg forstår at hand situasjon er vanskelig men jeg føler virkelig at han ikke tar det ansvaret som det.å ha barn innebærer.

For å ta et eksempel på hans holdning så mener han at foreldre skal stille opp fram til barna er 18 år, utover det så er det barnas ansvar å klare seg. Samtidig mener han at hvis jeg har uforutsette utgifter angående barna som jeg sliter med, så kan jeg bare spørre foreldre mine for han kan uansett ikke hjelpe.

Dette begynner å tære på hele meg og min livssituasjon og helse, jeg er sliten og lei og har lyst til å få han til å høre på dette jeg har å si, en gang for alle.

 

Anonymkode: 5902f...370

[Anonym bruker]

Ville tatt han med på familievernkontoret. Tror ikke du kan regne med å hente så mye av han, men du får tømt deg. 

Utgifter til sykt barn? Er ikke det meste gratis?

Anonymkode: ec300...121

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, men du får ingenting igjen for å si dette til han. 

Du kan ikke endre andre, bare deg selv. Det beste er om du bare avskriver han som økonomisk ansvarlig voksen og tar ansvaret selv.

Ungene skjønner kanskje ikke dette nå, men de vil skjønne etterhvert. Pappa er som han er, de får ha annenhver helg med kule onkel-pappa også har de mamma som stiller opp når det er noe. Det er sånn deres oppvekst blir.

Anonymkode: d08ea...aee

[Anonym bruker]

Mitt råd: Slutt å forvente noe. Han er voksen og vil mest sannsynlig ikke endre seg, iallefall ikke over natten. Fortsett samvær som før, men belag deg på å være 100% alene om annet. Da vil du nok tåle mer, enn om du hele tiden skal gå å håpe at en annen stepper inn og hjelper til praktisk og økonomisk. Vi alenemødre som er 100% alene hele tiden orker muligens mer fordi vi faktisk er alene, det er ingen som kan skuffe oss og vi vet at alt står og faller på oss. Så lat som du er alene

Eller bruk masse energi på å prøve å endre en voksen mann.

Anonymkode: 9fc85...9d6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår deg, men du får ingenting igjen for å si dette til han. 

Du kan ikke endre andre, bare deg selv. Det beste er om du bare avskriver han som økonomisk ansvarlig voksen og tar ansvaret selv.

Ungene skjønner kanskje ikke dette nå, men de vil skjønne etterhvert. Pappa er som han er, de får ha annenhver helg med kule onkel-pappa også har de mamma som stiller opp når det er noe. Det er sånn deres oppvekst blir.

Anonymkode: d08ea...aee

Hi

Det må være lov og på sin plass å fortelle han noen sannhetens ord. 

Mens jeg sliter med å få det til å gå rundt så lever han herrens glade dager ved å støtte seg på samboer sin økonomi. 

Om jeg ikke får noe ut av det, så får jeg i hvert fall frasagt meg alt ansvar for hans utrolige økonomi. For det har vært til meg han er kommet tidligere når han har trengt å snakke om noe eller han har hatt store tannlegeutgifter. Jeg har alltid stilt opp for han når han har trengt det. Det er det jeg ønsker at han skal vite at jeg aldri kommer til å gjøre noen gang mere. 

Anonymkode: 5902f...370

[Anonym bruker]

Utover bidrag kan man nesten ikke forvente mer. Min eks har mer enn nok penger, men betaler ikke en krone utover bidraget. Selv rideleiren hun var på i sommer ville han ikke være med på å betale. Hvis økonomien han ordner seg i fremtiden, så tror jeg ikke du kan forvente at han betaler mer enn bidrag og gjeld.

Det eneste jeg kan råde det til er å justere forventningene dine. Hvis han alltid har vært en person som lar humla suse, så regner jeg med at det ikke kom som en overraskelse at han ikke ble jordnær og fornuftig av å få barn? Du kan ikke forandre han.

Anonymkode: d7bfa...c13

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utover bidrag kan man nesten ikke forvente mer. Min eks har mer enn nok penger, men betaler ikke en krone utover bidraget. Selv rideleiren hun var på i sommer ville han ikke være med på å betale. Hvis økonomien han ordner seg i fremtiden, så tror jeg ikke du kan forvente at han betaler mer enn bidrag og gjeld.

Det eneste jeg kan råde det til er å justere forventningene dine. Hvis han alltid har vært en person som lar humla suse, så regner jeg med at det ikke kom som en overraskelse at han ikke ble jordnær og fornuftig av å få barn? Du kan ikke forandre han.

Anonymkode: d7bfa...c13

Hi

Jeg forventer ikke noe mer enn bidrag som han er forpliktet til å betale. Men han betaler ikke og jeg får ikke alt av staten. Så nå skylder han meg og staten penger, og har høy gjeld der. 

Anonymkode: 5902f...370

[Anonym bruker]

Min eks og hans samboer har vel rundt 1,5 mill i årslønn samlet, han betaler meg bidrag hver mnd fordi jeg har dem mer. Men det er også alt. Han forventer at jeg kjøper klærne, betaler for fritidsaktiviteter, sender bilde til meg om han skulle finne et hull i en sko eller en jakke som er blitt ødelagt. Jeg sender også klær til han når det er jul/nyttår fordi dette betaler han ikke selv. En gang "kjøpte" han en brukt sykkel av søstern sin som han malte til jentungen, den kom han til meg og krevde penger for etterpå. Fikk meg en god latter om ikke annet. Min strategi er å bare gi F. Betaler alt selv, ber han aldri om noe. Sier han ungene trenger klær, så svelger jeg den kamelen og kjøper det de trenger med et smil. Resultatet er at vi har et ok samarbeid uten sure miner, og unger som er glade og fornøyde. Det svir, men det er verdt det.

Anonymkode: d158e...89b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det er kjipt, men du får ikke gjort noe med det. Jeg har barn med eksen, et barn det har vært myyyye med opp gjennom åra. Han har ikke stilt opp en dritt. Niks nada. Han har og vært den «kule», som leker og herjer, men han er ikke den trygge havn. Han har to barn til som han virkelig er der for. Emosjonelt og økonomisk. Bare la det fare, en dag vil barna se hva du er, og hva han er. Mitt barn har ikke lenger kontakt med faren sin, og alle penger i verden kunne ikke hjulpet alt det jeg har stått i alene. Dag inn og dag ut. Men det lønner seg, på sikt. 

Anonymkode: 21659...619

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har frasagt seg alt ansvar økonomisk for barna sine og jeg sitter igjen med Svarteper.

Det kan han jo ikke. 

Anonymkode: 923ca...206

[Anonym bruker]

Slutt å forvente noe. Dine barn besøker "onkel" en gang i blant, men du er både mamma og pappa. Jeg er i en lignende situasjon og den dagen jeg sluttet å forvente noe, ble alt mye bedre. Dine barn vil etter hvert lære å stole på deg og at pappa kun er lek og moro. 

Anonymkode: 27019...444

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Det må være lov og på sin plass å fortelle han noen sannhetens ord. 

Mens jeg sliter med å få det til å gå rundt så lever han herrens glade dager ved å støtte seg på samboer sin økonomi. 

Om jeg ikke får noe ut av det, så får jeg i hvert fall frasagt meg alt ansvar for hans utrolige økonomi. For det har vært til meg han er kommet tidligere når han har trengt å snakke om noe eller han har hatt store tannlegeutgifter. Jeg har alltid stilt opp for han når han har trengt det. Det er det jeg ønsker at han skal vite at jeg aldri kommer til å gjøre noen gang mere. 

Anonymkode: 5902f...370

Men hvorfor i alle dager stiller du opp hvis han trenger økonomisk hjelp?

Utgangspunktet er at far skal betale bidrag, gjør han ikke det så får du et bidragsforskudd fra staten hvis du ikke tjener for mye. Far vil da opparbeide seg bidragsgjeld og får han jobb så vil NAV kreve at arbeidsgiver trekker en viss andel av hans lønn for å dekke gjelden han har opparbeidet seg, og gjelden han har til deg/barna sine vil begynne å bli nedbetalt. Hvis barna er 18 år når far blir bidragsdyktig så blir kravet automatisk overflyttet til barna som da er myndig, og du vil ikke få noe til tross for at du har måtte betale alle kostnadene under barnas oppvekst. 

Å skulle fortelle din eksmann noen sannhetens ord blir bare tåpelig. Alt du tror du skal opplyse han om vet han allerede, men han bryr seg bare ikke om disse faktaene.

Anonymkode: ee41a...e26

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min eks og hans samboer har vel rundt 1,5 mill i årslønn samlet, han betaler meg bidrag hver mnd fordi jeg har dem mer. Men det er også alt. Han forventer at jeg kjøper klærne, betaler for fritidsaktiviteter, sender bilde til meg om han skulle finne et hull i en sko eller en jakke som er blitt ødelagt. Jeg sender også klær til han når det er jul/nyttår fordi dette betaler han ikke selv. En gang "kjøpte" han en brukt sykkel av søstern sin som han malte til jentungen, den kom han til meg og krevde penger for etterpå. Fikk meg en god latter om ikke annet. Min strategi er å bare gi F. Betaler alt selv, ber han aldri om noe. Sier han ungene trenger klær, så svelger jeg den kamelen og kjøper det de trenger med et smil. Resultatet er at vi har et ok samarbeid uten sure miner, og unger som er glade og fornøyde. Det svir, men det er verdt det.

Anonymkode: d158e...89b

Er det? 

Du høres ikke fornøyd ut...

Anonymkode: 662d4...e8e

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det? 

Du høres ikke fornøyd ut...

Anonymkode: 662d4...e8e

Nei, og det bør hun ikke være heller. Men man må ikke være fornøyd for at det skal være verdt det.

Anonymkode: 21659...619

[Anonym bruker]

Åh, så godt jeg forstår at du har lyst til å skjelle den uansvarlige idioten huden full! At du blir oppgitt og frustrert og rasende over den tullingen som ikke engang greier å betale bidrag, når du gjør så å si alt annet. Men som de andre her sier... ville du oppnå noe ved det? Bortsett fra å få utløp for frustrasjon?

Så kjipt det enn er, så må du nok bare fortsette å være den voksne. Den ansvarlige og fornuftige som setter ungenes behov først og jobber fletta av deg for å få alt til å henge sammen. Men UTEN å hjelpe ham økonomisk!

Jeg tenker også at han kanskje er litt som min eksmann og går helt i vranglås hvis han blir kritisert? Jeg unngår nemlig også å ta opp ting jeg tenker på noen ganger, fordi jeg tenker godt samarbeid for enhver pris. Men for he***** som det holder hardt en gang i mellom. Hva med å snakke med en psykolog noen ganger? For å få utløp for all frustrasjon og alt sinne til en som kan gi deg de riktige verktøyene til å håndtere det med? Jeg tror det er enormt viktig at du får utløp for disse følelsene, så du ikke ender opp bitter og utslitt - og slitsom. Man kan snakke mye med venner, men man kan ikke fortsette i det uendelige - til slutt orker de bare ikke å høre mer om den ubrukelige eksen din. Derfor tror jeg psykolog er en god ide, kanskje bare noen timer. Se det som en investering i deg selv. Du betaler for service på bilen, ikke sant? Vel, du er mye viktigere enn bilen. 

Anonymkode: 15505...4c9