Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #1 Skrevet 20. august 2018 Noen her som vet litt om det ? jeg har en gutt på snart 5 år. Han sliter veldig med angst for at noen som gå. verst når jeg skal gå , han har alltid vært mammadalt. ( han får helt hetta) . Han MÅ være med. Bare jeg skal ut med søpla , gå på loftet en tur. Kjøre inn bilen.. osv. Når jeg leverer han i bhg. Holder han meg fast og gråter. Må vinke i vinduet. Ser redd ut i øynene. Men jeg vet at han trives der. Kan aldri gå ifra han hos besteforeldre. ( når dem henter han i bhg. Går det greit for han og bli med hjem til dem. ) så lenge jeg ikke leverer han hos dem. når vi er hjemme må han vite at jeg er i nærheten hele tida.. (roper ; mamma er du på badet ol. ) kan ikke være ute og leke med andre barn. Jeg må være med , han MÅ se meg til enhver tid. hver kveld må jeg sitte på rommet hans til han sovner. er vi på butikken og jeg går bort noen meter for og hente en vare og han ikke ser meg får han helt angst , roper etter meg og begynner ofte å gråte. i går skulle han være med pappa på fotballkamp. Men det ble ikke noe av. Han holdt meg i hånda og dro meg med til døra , ville at jeg skulle være med. Han gråt. Visste ikke hvem han ville til. Han ville ikke at pappan skulle gå, og han ville heller ikke gå ifra meg. Så ble til at alle ble hjemme. neste år begynner han på skolen. Hvem kan jeg kontakte for å få hjelp med det her ? Anonymkode: 866ff...afc
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #2 Skrevet 20. august 2018 Datteren min på akkurat 3 år er ganske lik. Ikke like ekstrem, men mye likt. Jeg tror hun begynte hos dagmamma før hun var klar, og etter det skapte det en ansatt hos henne. Det var iallefall etter det, at dette utviklet seg. Jeg har også 3 andre barn, og ingen av de andre er slik. Så tror ikke det er noe spesielt jeg gjør med henne. Jeg prøver alltid å forberede henne på at nå skal mamma snart gå, nå skal mamma snart ut i hagen, nå skal mamma snart gå til butikken osv. Har hun fremdeles problemer når hun er fem år, så ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen. Viktig å få orden på dette før skolen! Anonymkode: 15c50...6f9
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #3 Skrevet 20. august 2018 Ikke ansatt, men angst.. Anonymkode: 15c50...6f9
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #4 Skrevet 20. august 2018 Hi her.. han begynte ikke i bhg. Før han var nesten 2 år. skal ta kontakt med helsestasjonen Anonymkode: 866ff...afc
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #5 Skrevet 20. august 2018 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hi her.. han begynte ikke i bhg. Før han var nesten 2 år. skal ta kontakt med helsestasjonen Anonymkode: 866ff...afc Min var 1,5 år når hun begynte hos dagmamma. Men det var for tidlig for hennes del. Hun begynte i barnehage når hun var 2, men kunne sikkert ventet litt med det også.. barn er ulike. Men ikke sikkert det er en årsak, for det er nok uendelig med grunnen om hvorfor, og en stor del er sikkert personlighet. Anonymkode: 15c50...6f9
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #6 Skrevet 20. august 2018 Stakkars lille venn❤️ Har du snakket med ham? Forklar ham at du aldri forlater ham, at du alltid kommer tilbake osv. Gjør han bevisst om hvor sterk han er på egenhånd. Ros ham når han gjør ting på egenhånd, og når han er selvstendig. Overøs ham med ros! «Se på deg da! Du er jo supergod til dette her. Store flinke gutten min!» «Her var du jammen flink! Jeg visste du kunne klare det» Anonymkode: a4ce8...80d
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #7 Skrevet 20. august 2018 Hadde hørt med helsestasjonen først. Mitt barn fikk separasjonsangst 10 år gammel, men dette var grunnet en far som stakk, og sviktet henne fullstendig, og hun var pappas prinsesse. Så kunne han gjøre det, så kunne jo alle forsvinne. Vi fikk hjelp av BUP. Anonymkode: b83ef...dc5
Anonym bruker Skrevet 20. august 2018 #8 Skrevet 20. august 2018 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Stakkars lille venn❤️ Har du snakket med ham? Forklar ham at du aldri forlater ham, at du alltid kommer tilbake osv. Gjør han bevisst om hvor sterk han er på egenhånd. Ros ham når han gjør ting på egenhånd, og når han er selvstendig. Overøs ham med ros! «Se på deg da! Du er jo supergod til dette her. Store flinke gutten min!» «Her var du jammen flink! Jeg visste du kunne klare det» Anonymkode: a4ce8...80d Skjønner hva du mener 😊❤👏 men tror det er ut å si flink hele tiden. Da får man prestasjonsangst. Og ikke skal man si at man er flink fordi man er stor heller. Alt det andre er jeg enig i 😁 Anonymkode: 12dfb...3a2
Anonym bruker Skrevet 21. august 2018 #9 Skrevet 21. august 2018 du må bli flinkere til og la han gjøre ting på egen hånd også, si at mamma skal det og det Anonymkode: c7930...27d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå