Er så lei av å bli avbrutt!

[Anonym bruker]

Prøver å snakke med samboer om alt mulig, så blir jeg avbrutt. Han er med i samtalen, men avbryter meg når jeg skal si min mening. Samme om det er snakk om hus, barn, familie, venner, hva vi kan gjøre sammen, hyggelige og mindre hyggelige ting, altså ALT! Har gjort forsøk på å snakke med han om det også, går ikke inn.

Nå toppet det seg når vi snakket om oppussing.  Han avbryter med noe ut av det blå, jeg sier at det er ikke det jeg skulle si, han fortsetter og jeg begynte rett og slett å gråte! Overrasket over min egen reaksjon, men føler meg bare så overkjørt og maktesløs noen ganger. Vi kan jo ikke la være å snakke sammen heller, men med én gang jeg sier mer en ja og ha, så avbryter han. Jeg sa det nå, du er ikke interessert i å høre hva jeg tenker om saken, du er bare interessert i hva du selv skal si. Og det ender med at han blir sint og går. Skal jeg bare sitte der og nikke da!? Skal jeg ikke kunne ha meninger i mitt eget hjem?

Anonymkode: 9192e...a59

[Anonym bruker]

Samme problemet her. Mannen min er veldig til å avbryte, og han skjønner ikke helt at han gjør det selv en gang. Han sier ofte: Jeg trodde du var ferdig. Selv om jeg var midt i en setning. Jeg har lært meg til å stoppe han og si: Nå snakker jeg, eller bare fortsette å snakke selv om han prater. Ikke slutt å si fra. En eller annen gang må det jo gå inn. 

Anonymkode: 611c7...ca0

[Superdolly]

Jeg hadde blitt så sint at jeg hadde tatt igjen. Jeg er vanligvis ikke noen tilhenger av hevn, men her hadde jeg først hevet stemmen hver gang han avbrøt meg og sagt fra. Noe i likhet med "nå snakker jeg!" Og hvis ikke det virket hadde jeg reist meg og gått min vei, demonstrativt, hver gang han prøvde å si noe etter å ha avbrutt.

Denne metoden hadde helt sikkert ikke ført til harmoni og bedre kommunikasjon i hjemmet, altså, så jeg tror faktisk ikke det er et spesielt godt råd. Det kan hende det er bedre å dra fyren med seg på fvk og la ham forklare seg foran en terapeut.

[Anonym bruker]

Forstår deg så godt! Å bli avbrutt er så nedrig hersketeknikk, som om du ikke betyr noe.

Jeg gjør som Superdolly beskriver... Enten hever jeg stemmen «Hei, nå snakker jeg, vent på tur!» eller så sier jeg «Fokus!» (min kan nemlig nikke og si «hmhm», men egentlig ikke høre etter fordi han er så utolmodig etter å få sagt det han har å si ) 😅 

...men nå har min selvinnsikt nok til å ta hintet, si unnskyld og så gi meg ordet da. 

For et par år siden hadde vi en «pratepinne» (tresleiv med sløyfe på) ved middagsbordet, fordi jeg var drit lei av å bli avbrutt og at alle snakket i munnen på hverandre. Den som holdt pinnen fikk snakke, og ingen fikk avbryte. Så ble pinnen levert til neste som hadde noe å si. ...banalt og teit, men kanskje det må til for at han skal se det? -Hvis han har litt humor da. 

Anonymkode: 0976a...b6a

[litekreativtbrukernavn]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Forstår deg så godt! Å bli avbrutt er så nedrig hersketeknikk, som om du ikke betyr noe.

Jeg gjør som Superdolly beskriver... Enten hever jeg stemmen «Hei, nå snakker jeg, vent på tur!» eller så sier jeg «Fokus!» (min kan nemlig nikke og si «hmhm», men egentlig ikke høre etter fordi han er så utolmodig etter å få sagt det han har å si ) 😅 

...men nå har min selvinnsikt nok til å ta hintet, si unnskyld og så gi meg ordet da. 

For et par år siden hadde vi en «pratepinne» (tresleiv med sløyfe på) ved middagsbordet, fordi jeg var drit lei av å bli avbrutt og at alle snakket i munnen på hverandre. Den som holdt pinnen fikk snakke, og ingen fikk avbryte. Så ble pinnen levert til neste som hadde noe å si. ...banalt og teit, men kanskje det må til for at han skal se det? -Hvis han har litt humor da. 

Anonymkode: 0976a...b6a

 

[Anonym bruker]

På ‎19‎.‎08‎.‎2018 den 23.53, Anonym bruker skrev:

Prøver å snakke med samboer om alt mulig, så blir jeg avbrutt. Han er med i samtalen, men avbryter meg når jeg skal si min mening. Samme om det er snakk om hus, barn, familie, venner, hva vi kan gjøre sammen, hyggelige og mindre hyggelige ting, altså ALT! Har gjort forsøk på å snakke med han om det også, går ikke inn.

Nå toppet det seg når vi snakket om oppussing.  Han avbryter med noe ut av det blå, jeg sier at det er ikke det jeg skulle si, han fortsetter og jeg begynte rett og slett å gråte! Overrasket over min egen reaksjon, men føler meg bare så overkjørt og maktesløs noen ganger. Vi kan jo ikke la være å snakke sammen heller, men med én gang jeg sier mer en ja og ha, så avbryter han. Jeg sa det nå, du er ikke interessert i å høre hva jeg tenker om saken, du er bare interessert i hva du selv skal si. Og det ender med at han blir sint og går. Skal jeg bare sitte der og nikke da!? Skal jeg ikke kunne ha meninger i mitt eget hjem?

Anonymkode: 9192e...a59

Åh, jeg hadde eksplodert BIG TIME!! Dæven han skulle ha fått så hatten passa!

Anonymkode: 4fe8e...41a